Gå til sidens hovedinnhold

Dette er vår viktigste verdiskaping

God skolegang og utdanning er den mest betydningsfulle investeringen samfunnet gjør. Dagens førsteklassinger skal om tjue-tretti år drive nasjonen videre, de skal ta over stafettpinnen når vi mer enn noensinne er avhengig av omstilling og innovasjon.

Av Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys

Denne kommentaren ble først publisert i Nordnorsk Debatt.

I disse dager vandrer seksåringer over hele landet inn til sin første skoledag. Med ei trygg foreldrehand å holde i og en ransel større enn den vesle ryggen, starter de et mangeårig løp fram mot voksen- og arbeidslivet. Den norske skolen tar imot dem og gir dem forhåpentligvis de beste vilkår og forutsetninger for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter, både av faglig og sosial karakter.

For dette er vår viktigste verdiskaping. God skolegang og utdanning er den viktigste investeringen samfunnet gjør.

Les også: Statsministeren: - Målet er at vi klarer å holde skolene åpne hele året

Disse ungene, født i 2014, skal om tjue-tretti år drive nasjonen videre, de skal ta over stafettpinnen når vi mer enn noensinne er avhengig av omstilling og innovasjon. I et land med en eksportrettet økonomi må de være i stand til å konkurrere på høyt nivå i et internasjonalt miljø. Framtidens velferdsstat fordrer også høykompetent arbeidskraft.

Tøffe oppgaver venter. Men det er de lykkelig uvitende om, nå dreier konsentrasjonen seg om det splitter nye pennalet, læreren, medelevene og en skole de skal bli kjent med.

Les også: Sikring av skoleveiene bør gjøres i stillhet

I løpet av våren har det vært mange diskusjoner om verdiskaping, og hva det er. Hvor skapes det verdier? Er det bare i privat sektor? Er offentlig sektor kun en forbruker av disse verdiene?

Om man googler, finnes det mange definisjoner på verdiskaping. Essensen er likevel at verdiskaping er omforming av ressurser til produkter og tjenester som direkte eller indirekte kan dekke behov. Verdier skapes med andre ord ikke bare i næringslivet.

Men for de fleste av oss er det uansett sånn at verdier må skapes før vi kan begynne å dele dem. Forutsetningen for en god skole og utdanningssektor er at vi har økonomisk evne - og vilje - til å investere i den. Innsatsen avgjøres av nivået på nasjonalproduktet, blant annet.

Les også: Line Vold: - Derfor bør ikke lærere bruke munnbind

Det er neppe noen som betviler at olje- og gassinntektene har vært med og lagt grunnlaget for velstandssamfunnet vårt. Vi forbruker ikke alle ressursene våre sjøl, ikke all olja og gassen, vi spiser heller ikke all sjømaten vi produserer, vi selger produktene og det skaffer oss inntekter. Eksportverdien er viktig for landet.

På den annen side, dersom vi ikke hadde investert i utdanning, ville vi ikke vært i stand til å bidra til teknologiske nyvinninger, for eksempel nå, i det grønne skiftet. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er helt avgjørende for langsiktig verdiskaping.

Det klages av og til på den norske skolen. Den er for dårlig, det er for lite disiplin og for lite læring, hevdes det.

Les også: Erna sier det skal være trygt. Men lærerne er redde

Men det norske utdanningssystemet har kvaliteter som mange andre nasjoner kan misunne oss. Det er til for alle, det er ikke lommeboka til foreldrene som avgjør om man får utdanning eller ikke. I den sosialdemokratiske modellen, der troen på at evne til boklig lærdom er jevnt fordelt i befolkningen, har den norske skolen spilt en meget viktig rolle som utjevningsfaktor i etterkrigstiden. Vi er svært mange fra arbeiderklassen som har nytt godt av gratis skoleplass, stipend og studielån, og fått anledning til å ta den utdanningen våre foreldre aldri fikk.

Den norske skolen er ikke dårlig, den er tvert imot et utstillingsvindu for likhet og velstand, der den har bidratt sterkt til at et par, tre generasjoner har kunnet foreta en klassereise inn i et moderne samfunn.

Og nå er det et nytt kull med førsteklassinger sin tur.

Reklame

NÅ: Gjør julegavekupp hos to friluftsgiganter