Den russiske presidenten Vladimir Putin blir stadig mer isolert fra omverden. Enkelte analytikere påpeker at Putin har vært ekstremt isolert under pandemien, selv fra sine næreste rådgivere, i frykt for å bli smittet av korona.

Enkelte røster stiller spørsmål om hvorvidt Putin har utviklet paranoide trekk og en såkalt bunkermentalitet, hvor korreksjoner fra omverden ikke godtas.

Nettavisen har sett nærmere på Putins innerste sikkerhetspolitiske krets, og hvilke personer han nå forholder seg til nå som Ukraina står i brann og verden for øvrig er i krise.

Les også: Russlands største bank kollapser fullstendig på børsen

Professor Jardar Østbø ved Institutt for forsvarsstudier tror Vladimir Putin er omgitt av kun ja-mennesker i den innerste sikkerhetspolitiske kretsen, hvor ingen lenger har anledning til å komme med motforestillinger.

- I den innerste sikkerhetspolitiske kretsen, så er nok det tilfellet. Og etter forrige ukes møte i Russlands Nasjonale sikkerhetsråd, ser det nå ut til at man enten er ja-menneske eller blir tvunget til å være ja-menneske, sier Østbø til Nettavisen.

Østbø henviser til opptrinnet da Putin på direktesendt TV irettesatte sin spionsjef Sergej Narysjkin. Opptrinnet skjedde da Putin kunngjorde at Russland anerkjente Donetsk og Luhansk som uavhengige stater, bare noen dager før invasjonen, og krevde samtidig at alle medlemmene av Det nasjonale sikkerhetsrådet skulle stå skolerett og avgi sin fulle støtte til beslutningen. Narysjkin nølte innledningsvis, men ble umiddelbart satt på plass av Putin.

- Det kan virke som at det å stå imot Ukraina og Vesten har nærmest blitt en besettelse for Putin. Så det er vanskelig for noen som måtte mene noe annet å få gehør for det, sier Østbø.

Nikolaj Patrusjev

Nikolaj Patrusjev (70) er kanskje den mektigste av dem alle. Han er sekretær i Russlands Nasjonale sikkerhetsråd, og er trolig en av Putins viktigste nasjonale sikkerhetsrådgivere.

Patrusjev og Putin har kjent hverandre siden 1970-tallet. Begge har bakgrunn fra det sovjetiske politibyrået KGB, og de jobbet sammen i KGB i Leningrad. Patrusjev ble etter hvert leder for FSB, (tidligere KGB), og ble utnevnt som leder av Det nasjonale sikkerhetsrådet i 2008.

- Putin er lederen for Det nasjonale sikkerhetsrådet, i kraft av å være å president, mens Patrusjev er sekretær for sikkerhetsrådet. Patrusjev er en skikkelig hardliner. Det har blitt sagt tidligere at han overgår Putin. Han tenker veldig konspiratorisk og er veldig anti-vestlig. Han er en «troende» sånn sett. Det har blitt sagt at hvis man skal nå fram til ham, må man formulere seg med ekstreme og alarmerende ord og meninger. Han har Putins tillit, sier Østbø.

Les også: Støre om norsk forsvarspolitikk: Vi skal ikke overraske

Mange av intervjuene Patrusjev har gjort med russiske statsstyrte medier, avslører ham som en «konspirasjonsteoretiker» med uttalte meninger om at USA ønsker å knuse Russland.

I et intervju med den russiske avisen Kommersant i 2015, uttalte Patrusjev at «USA helst ville foretrukket at Russland ikke eksisterte», ifølge Sky News. Han omtaler Ukraina som Vestens protektorat. Det vil i korte trekk si at Ukraina angivelig har avslått deler av sin suverenitet til Vesten i bytte mot beskyttelse.

En offentlig britisk granskningsrapport konkluderte med i 2016 at Patrusjev trolig godkjente det vellykkede giftattentatet på den tidligere FSB-agenten Aleksandr Litvinenko i London i 2006. Han har også blitt koblet til kuppforsøket i Montenegro før valget i 2016, i et angivelig forsøk på å stanse prosessen mot Nato-medlemskap.

Sergej Narysjkin

Sergej Narysjkin (67) er en annen tidligere mektig person i den innerste sirkelen til Putin. Narysjkin er sjef for Russlands utenlandske etterretningstjeneste SVR. Narysjkin skal angivelig ha vært en KGB-offiser på sine yngre dager, og har kjent Putin siden 1990-tallet. Den gang jobbet begge på Borgermesterens kontor i St. Petersburg.

Narysjkin har vært Putins lojale medspiller i mange år, og var blant annet Putins visesjef for økonomisk utvikling i Russland fra 2004. Han tjenestegjorde også som lederen for administrasjonen til tidligere president Dmitrij Medvedev fra 2008. Narysjkin har også vært president i Dumaen (nasjonalforsamlingen) fra 2011 til 2016.

- Narysjkin så vi senest på dette TV-overførte møtet fra Det nasjonale sikkerhetsrådet. Her kom det klart fram at Putin ikke var fornøyd med Narysjkin og den sikkerhetstjenesten han leder. Den utenlandske etterretningstjenesten SVR anses ikke å være blant de mest innflytelsesrike av de største sikkerhetstjenestene i Russland. Det er tydelig at Narysjkin er litt lenger ute i kretsen, spesielt med tanke på det som skjedde forrige mandag, sier Østbø.

Les også: Russlands eks-president med indirekte krigstrusler mot Frankrike: - Mange sier at han har et alkoholproblem

Narysjkin tyr også til konspirasjonsteorier i sine offentlige uttalelser, og har blant annet anklaget Vesten for å stå bak forgiftningen av opposisjonslederen Aleksej Navalny i 2020. Navalny ble forsøkt drept med en nervegift, men fikk medisinsk behandling i Tyskland og overlevde. Han vendte tilbake til hjemlandet med hodet hevet høyt, og sitter nå fengslet i Russland. Narysjkin har sammenlignet den sittende regjeringen i Ukraina med «Hitlers okkupasjon». Den russiske spionsjefen har også sverget at «forrædere» som har forrådt ham «har enten allerede brent i helvetes flammer eller kommer definitivt til å gjøre det».

Alexander Bortnikov

Alexander Bortnikov (70) har også kjent Putin i en årrekke. De to tjenestegjorde sammen i KGB i Leningrad på 1970-tallet.

Bortnikov er sjef for FSB, som har ansvar for sikkerhet og etterretning på hjemmebane i Russland. Bortnikov spiller en viktig nøkkelrolle med å holde det faste jerngrepet om den russiske befolkningen. Ansvarsområdet er alt fra anti-terrorvirksomhet til grensekontroll, kontraetterretning og elektronisk overvåking. Uoffisielt er Bortnikov og FSBs oppgave også å terrorisere og trakassere politiske motstandere, skriver The Guardian.

Bortnikov antas å ha mindre innflytelse på Putin enn det både Patrusjev og Narysjkin har, ifølge avisen.

- Bortnikov er i den indre kretsen. Han er Patrusjevs protesjé, men leder FSB, tidligere KGB som Putin har sin bakgrunn fra. FSB er fortsatt den viktigste sikkerhetstjenesten i Russland. Bortnikov er sånn sett ansvarlig for mye av den informasjonen som Putin får og baserer sine beslutninger på, sier Østbø.

Les også: Russisk angrep på TV-tårnet i Kyiv: Fem personer drept

Sergej Sjojgu

Sergej Sjojgu (66) er tilsynelatende en nær jaktkamerat av Putin. De to drar regelmessig på jakt- og fisketurer sammen i Sibir. Dette gir Sjojgu en direkte og uhindret forbindelse til presidenten.

- Sjojgu blir ansett for å være en effektiv administrator. Han kom inn etter at den forrige forsvarsministeren ble innblandet i en stor korrupsjonsskandale. Sjojgu ble satt inn som en slags teknokrat eller effektiv administrator. Han har bakgrunn fra Ministeriet for krisesituasjoner, og gjorde en god jobb der, sier Østbø.

- Sjojgu er også en jaktkompis av Putin, skal vi tro propaganda-framstøtene (bilder av Putin og Sjojgu på jakt red.anm.). Han har oppnådd et personlig tillitsforhold til Putin selv om han ikke er en gammel kompis fra barndommen eller KGB, sier professoren.

Sjojgu er Russlands forsvarsminister. 66-åringen har verken bakgrunn fra militæret eller KGB, men ble utnevnt som forsvarsminister allerede i 2012, og spilte dermed en viktig rolle i annekteringen av Krimhalvøya i 2014 og i Russlands operasjoner under Syria-krigen.

Sjojgu skal være det eneste regjeringsmedlemmet som tilhører den aller næreste kretsen av beslutningstakere innen sikkerhetspolitiske spørsmål.

Les også: Stoltenberg og Johnson taler om Ukraina-krigen

Andre fremtredenen personer i Putins krets

Valerij Gerasimov, Sergej Lavrov og Anton Vajno er andre personer som trekkes fram som viktige personer i Putins indre krets.

Valerij Gerasimov (66) er sjef for generalstaben i det russiske forsvaret. Han tilhører det gamle militære skolen fra Sovjet-tiden og anses å være en erfaren militær strateg.

- Gerasimov er forsvarssjef og har en god militær CV å vise til. Han er en som utfører jobben han blir bedt om, uten noen protester. Det er vanskelig å se for seg at han protesterer eller kommer med innvendinger mot Putin, sier Østbø.

Sergej Lavrov (71) er kjent for de aller fleste som Russlands utenriksminister, noe han har vært siden 2004. Han har vært et kjent ansikt utad under hele Ukraina-konflikten og nå den pågående invasjonen. Han anses å være en slu og tøff utenrikspolitiker, og spiller en viktig rolle som Putins budbringer til omverden.

Et ubekreftet rykte vil ha det til at han egentlig har hatt ønske om å pensjonere seg i flere år.

- Lavrov er diplomat til fingerspissene. Blant stormaktene er Lavrov en av de mest erfarne utenriksministrene og har klart å gjøre jobben til tross for krumspringene sjefen har kommet med, sier Østbø.

- Ifølge ryktene var han ikke helt fornøyd med annekteringen av Krim i 2014, men han har jo stått og forsvart det likevel, sier han.

- Har han innflytelse over Putin, eller er han en budbringer?

- Lavrov er en som blir pent nødt til å gjøre det han får beskjed om. Han prøver helt sikkert å tjene Russland så godt han kan under til dels vanskelige omstendigheter. Jeg tror ikke han har noen innflytelse over Putin, og spesielt ikke nå, sier han.

Anton Vajno (50) er stabssjef for den russiske presidentadministrasjonen – en stilling han har hatt siden 2016. Han er dermed tett innpå den russiske presidenten.