Statistisk sentralbyrå har undersøkt levealder knyttet til yrke. Undersøkelsen viser at forskjellen i dødelighet mellom yrkesgrupper, har sunket det siste tiåret.
For både menn og kvinner, er det kokker og servicepersonell i hotell- og restaurantnæringen som har lavest forventet levealder i Norge. Generelt har arbeidere med lavere utdanning også lavere forventet levealder enn arbeidere med høyere utdanning. Lengst lever akademikerne.
Nedenfor kan du se forskjellene for menn og kvinner fordelt på 30 ulike yrkeskategorier.
Klasseskiller
Forbundssekretær i Fellesforbundet, Claes Delp, peker på gruppene med lavere utdanning, som preger de nederste delen av lista, gjerne startet å arbeide da de var 17-18 år gamle, mens akademikerne hadde lange studietid før de startet i arbeidslivet.
De klare vinnerne med det nye pensjonsforslaget er høytlønte kvinner. Taperne er lavtlønte menn
Når man i disse dager diskuterer å heve pensjonsgrensen, tror Delp at det vil føre til at flere blir uføre.
– Jo høyere du setter den aldersgrensa, jo færre vil være i stand til å stå til pensjon. Vi sliter allerede i dag med at mange ikke klarer å stå til 62. Noen bytter bransje, og andre blir dessverre uføre, sier han til Klassekampen.
Vernepleier Morten (35) om høyere pensjonsalder: – Jeg tror ikke jeg holder så lenge
Leder for Akademikerne derimot, Lise Lyngsnes Randeberg, mener at pensjonsalderen er for lav.
– Det å heve pensjonsalderen er på tide. Vi har tatt til orde for det ganske lenge. Mange både kan og vil stå lenger i arbeid. Skal man ikke legge for store byrder på generasjonene etter oss, må vi det, sier hun til avisen.
Mindre forskjeller
Mens forskjellen mellom høyeste og laveste nivå for levealder var mellom 5,5 og 6 år i perioden mellom 1980 og 2010, er den redusert til 4,5 leveår for perioden 2016-2020.
Kvinner har tradisjonelt hatt mindre forskjeller i levealder knyttet til yrke. Det har forandret seg i materialet til SSB samlet inn etter 2010. I dag er forskjellene i levealder for ulike yrkesgrupper, mer lik blant kvinner og menn.
– For kvinner har mønsteret for yrkesdødelighet lenge vært preget av mindre forskjeller enn for menn, og blant de ni yrkesfeltene (fordeling vist i bilde under red.anm.) lå forskjellen mellom høyeste og laveste nivå på 2,5-3 leveår i størstedelen av perioden etter 1980,skriver SSB og fortsetter:
- Men med et materiale som dekket årene fram til 2020, kom en utvikling mot økte forskjeller klarere til uttrykk enn i tidligere arbeider. I de to femårsperiodene på 2010-tallet var forskjellen mellom høyeste og laveste nivå økt til noe over 4 leveår.
Kristin Skogen Lund kan gå av med millionpensjon som 62-åring
Lever kortest
Mannlige serviceansatte i hotell- og restaurantbransjen er den eneste yrkesgruppen med forventet levealder under 80 år.
– Høyt press og mye ubekvem arbeidstid er en del av forklaringen, tror forbundssekretær i Fellesforbundet, Claes Delp, til P4. Mesterkokk Bent Stiansen sier til P4 at kokker hadde en usunn livsstil tidligere, men at dette har endret seg mye de siste årene.
– Fokuset på helse er blitt betydelig bedre de seneste årene. Arbeidsmiljøet på kjøkkenet er også blitt kraftig forbedret de siste 20-30 årene, sier han.
Lever lengst
Lengst forventet levetid har kvinnelige lærere. Mens mannlige lektorer og lærere har en forventet levetid på 84 år, kan de kvinnelige lærerne forvente å leve i over 88 år.
– I tillegg til fordelene ved høy utdannelse kan det å jobbe i ungdommelige miljøer som lærere gjør, ha en positiv effekt, sier leder i Norsk lektorlag, Helle Christin Nyhuus, til P4.
Dødens klasseskille
Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener at forskjellen i levealder med all tydelighet viser klasseskillet i samfunnet, og at det må telle i debatten om pensjonsgrensen.
– Arbeidsfolk som gjennom et langt yrkesliv har stått i fysiske yrker lever kortere enn dem som kun har jobbet fra kontorstolen. Begrunnelsen for de foreslåtte endringene i pensjonssystemet er at vi lever lenger. Men ikke alle lever like lenge, påpeker Moxnes overfor Nettavisen.
– Mannlige kokker lever i snitt nesten seks år kortere enn psykologen. Derfor er det blodig urettferdig at sliterne i arbeidslivet skal få kuttet pensjonen sin på grunn av levealdersjustering. Vanlige arbeidsfolk kan ikke stå like lenge i jobb som psykologer og høyskolelektorer, og det viser pensjonsutvalgets rapport tydelig.
– Derfor er det urettferdig og klassefiendtlig at de som må gå av tidlig straffes så hardt i pensjonssystemet, sier han.
- Må se på belastningen
Lill Larsen i Norges Sykepleierforbund mener man må se på belastninger i ulike yrker.
– Det sier seg selv at sykepleiere, med høy fysisk, psykisk, emosjonell belastning i yrket ikke kan stå i jobb like lenge som for eksempel meg , som arbeider på kontor med en langt større fleksibilitet og minimalt fysisk belastning, sier Larsen til Nettavisen.
- Vi forventer at regjeringen fortsatt gir sykepleiere med høy belastning i yrket en særaldersgrense slik at de kan gå av med pensjon noen år tidligere, uten å tape økonomisk på det. Alternativet vil være en enda større risiko i yrket enn dagens situasjon, sier hun.
– Siden utvalgets fremlegg har flere kontaktet meg for å spørre om særaldersgrensen som gjelder blant annet for oss sykepleiere. Jeg svarer medlemmene at forhandlingene der ikke er ferdige, men vi har inngått en ny prosessavtale med regjeringen denne uken. Avtalen innebærer at forhandlingene om pensjonsløsning for grupper med særaldersgrense trolig vil sluttføres først i juli 2023.
– Vi sykepleiere har et yrke som går hardt utover helsa med en stor arbeidsbelastning. Derfor må vi gå av med pensjon før en del andre.