Dette fikk fart på internett

Foto: (Shutterstock/Nettavisen)

Hva hadde vel internett vært uten bredbånd?

31.10.11 10:13

Tirsdag 1. november blir Nettavisen 15 år. Vår historie er også historien om hvordan internett har forandret Norge.

For å markere de enorme endringene vil Nettavisen de kommende dagene nominere de personene, bedriftene og produktene som har forandret Norge mest i disse årene.

Denne artikkelen tar for seg bredbånd.

BAKGRUNN: Det vil aldri skje igjen

I internetts barndom var de fleste av oss låst til såkalt oppringt internett med vanlig modem over en telefonlinje. Dette hadde en rekke utfordringer. For det første var det noe som ga surfehastigheter som var smertefullt tregt. I tillegg kostet det nesten alltid like mye som å gjennomføre vanlige telefonsamtaler - og det gjorde det umulig for andre i hjemmet å snakke i telefonen samtidig som noen satt på internett.

For flere av disse utfordringene ble det forsøkt å lage løsninger. Internett vokste seg frem populært omtrent samtidig som telemarkedet ble liberalisert, og aktører som Tele2 kunne tilby litt lavere ringepriser enn det som var normalt.

Andre aktører forsøkte å tilby gratis nettsurfing mot at du benyttet en helt spesiell nettleser som bombaderte deg med reklame.

Telenor på sin side var ganske fornøyd med at folk betalte gode penger for internettbruk. Men det betydde ikke at de satt på gjerdet. De intensiverte markedsføringen av den litt aldrende telefonteknologien ISDN, en løsning som ga omtrent like rask surfing, men gjorde det mulig å snakke i telefonen samtidig. Og om du betalte dobbelt så mye for surfingen, kunne du få dobbel nedlastigshastighet.

Men den store endringen kom med introduksjonen av bredbånd - en revolusjon som gjorde det mulig å surfe i mye høyere hastigheter, og helt uten behov for å se på klokka. Først ute var trolig kabel-tv-operatøren Get - den gangen under navnet JancoMulticom og Chello - som til deler av sine kunder kunne tilby internett over eksisterende kabellinje til litt høyere hastigheter enn ISDN i 1997.

NextGenTel

Mot slutten av 90-tallet ble det utviklet en ny teknologi som skulle gjøre det mulig å tilby bredbånd til vanlige forbrukere over det vanlige telefonnettet. Teknologien fikk navnet ADSL, og var laget slik at det skulle være minimalt med kostnader hvis en allerede hadde en telefonlinje inn til huset fra før.

Telenor var derimot ikke spesielt interessert i å skynde seg med å tilby en slik teknologi til sine kunder, siden de tjente gode penger på å selge ISDN. Dermed ble selskapet NextGenTel etablert i mars 2000, for investorene der ville gjerne selge bredbåndsprodukter over Telenors mobilnett.

I september samme år fikk de første heldige kundene tilgang til NextGenTels ADSL-abonnement, og den gangen var det hastigheter på rundt 0,7 megabit per sekund som var «folkelinjen» - rundt 12 ganger raskere enn det som vanlige for folk med vanlig oppringt internett.

Selv om det var leverandører av bredbånd i begrenset skala tidligere, var det dette som slapp bredbåndstrollet ut av esken for alvor. I desember samme år lanserte Telenor bredbånd i begrenset skala, og slo virkelig på den store lanseringsknappen i 2001, og tilbyr i dag det mest utbygde ADSL-tilbudet i landet.

NetCom

Bredbånd handler ikke bare om ting som leveres med kabel inn i huset, det beviste NetCom da de i desember 2009 skrudde på knappen - om enn i noe begrenset skala - for sitt såkalte 4G-nett i Oslo - et nett som trolig var verdens raskeste trådløse bredbåndsnett ved lansering.

Foto: Samsung (Samsung)

Frem til vi fikk 4G-nettet var mobilt bredbånd noe som har gitt greie hastigheter, men som ikke har vært i nærheten av å konkurrere med hastighetene vi har fått med «tradisjonelt» bredbånd. 4G gir med dagens løsninger rent teoretisk mulighet for hastigheter opp til 100 megabit per sekund, men i praksis kan du regne med rundt halvparten av dette under gode forhold.

Dette er så raskt at andre aktører som Get og Telenor gjerne benytter betegnelsen «superbredbånd» for internettlinjer med denne hastigheten.

Snart to år etter lansering i Norge, er NetCom fortsatt alene om å tilby 4G her i landet, mye på grunn av en kraftig forsinket statlig auksjonsprosess med fordeling av radiofrekvenser som skal benyttes til 4G.

Lyse / Altibox

Det Stavanger-baserte kraftselskapet Lyse har stått i bresjen for utrullingen av kanskje den ultimate bredbåndsteknologien i Norge, nemlig den som baserer seg på fiberoptiske kabler.

Med fiberoptikk helt ut til kundene - en relativt dyr teknologi som tidligere stort sett bare har blitt brukt på tunge sambandslinjer - har man i praksis fint lite begrensninger når det kommer til kapasitet, og Lyse har derfor kunnet tilby svært høye hastigheter til internett.

NYMOTENS GREIER: Både fiberoptikk og mobiltelefonen er på listen over de beste oppfinnelsene gjennom de siste tre tiår. Foto: (Shutterstock)

Og siden fiberkabelen har så høy kapasitet, har selskape bestemt seg for å tilby såkalt «tripple play»-løsning, der en får både internett, TV og telefon gjennom den samme løsningen.

Løsningen fra Lyse fikk raskt oppmerksomhet, og selskapet endret raskt navn på sitt prosjekt til Altibox. Lyse samarbeider nå med rundt 35 kraftselskaper fra hele landet - og i Danmark - om å rulle ut fiberteknologien til kunder i hele landet.

De nominerte er:

  • NextGenTel for ADSL
  • NetCom for 4G
  • Lyse og Altibox for fiber

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.