*Nettavisen* Nyheter.

Dette idylliske sommerbildet ble tatt i fjor. Nå er tre av dem hengt

Dette bildet ble tatt i luftegården i Rajaishahr-fengselet i Iran i fjor. Nå er tre av personene i bildet blitt henrettet ved henging.

Dette bildet ble tatt i luftegården i Rajaishahr-fengselet i Iran i fjor. Nå er tre av personene i bildet blitt henrettet ved henging. Foto: Iran Human Rights

Henrettelser, massedrap på demonstranter, dyp økonomisk krise og nedskyting av et passasjerfly er bakteppet når iranerne går til valgurnene fredag.

- Dette er et sterkt bilde. Det er et sjeldent bilde hvor det ser ut til at de koser seg på en sommerdag. Forholdene i dette fengselet er aldri bra. Det er kjempevarmt om sommeren, kjempekaldt om vinteren og fengselscellene er overbefolket. Dette er et av de fengslene i verden hvor det er flest henrettelser. Tre av dem som er på bildet, er nå hengt, sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

Bildet Amiry-Moghaddam viser til, ble tatt en varm sommerdag i luftegården i Rajaishahr-fengselet i Iran i fjor.

Les også: Propaganda som det eneste ekte er livsfarlig

Den norskiranske aktivisten og hjerneforskeren sier at om lag en fjerdedel av henrettelsene i Iran de siste par årene har funnet sted i Rajaishahr-fengselet. Han forteller at de dødsdømte aldri vet når det er deres tur. Tidligere praksis i fengselet var å gjennomføre henrettelser på onsdager.

- Da var det aldri noen som klarte å sove natt til onsdag fordi de ventet bare på at noen skulle rope opp navnet deres, sier Amiry-Moghaddam.

Nå har fengselet, ifølge Amiry-Moghaddam, endret praksisen og gjennomfører henrettelser to dager i uken – onsdager og søndager.

- Det er slike forhold de dødsdømte lever under, sier han.

Les også: Rouhani: Iran vil ikke skrote atomavtalen

Iran er det av de landene i verden som henretter flest folk. Amiry-Moghaddam sier regimet bruker dødsstraff bevisst for å spre frykt blant befolkningen. Han forteller at antall henrettelser vanligvis avtar når det nærmer seg valg, fordi det gir en illusjon av at «ting er blitt bedre».

Fredag 21. februar avholdes det valg av nasjonalforsamlingen i Iran. Men denne gangen har ikke omfanget av henrettelser minket opp mot valgdagen. Iran Human Rights har registrert minst 49 henrettelser hittil i år.

Dystert bakteppet

Bakteppet for valget er fjorårets protester (utløst av høye bensinpriser) hvor hundrevis av mennesker ble skutt og drept av iranske sikkerhetsstyrker, et rutefly med 176 passasjerer (inkludert 82 iranere) som ble skutt ned av det iranske forsvaret, et amerikansk attentat på den iranske militærtoppen Qassem Soleimani og en dyp økonomisk krise som følge av USAs gjeninnførte sanksjoner etter vrakingen av atomavtalen.

Iran står også overfor et enormt internasjonalt press ettersom de har påståtte intensjoner om å anskaffe kjernevåpen.

I tillegg er det utallige meldinger om menneskerettsbrudd, deriblant politiske fanger og miljøaktivister som utsettes for systematisk tortur, og ikke minst moralpolitiet som slår hardt ned på kvinner som ikke dekker til håret med hijab.

- Regimet slår hardt ned på sivilsamfunnet, sier Amiry-Moghaddam.

Fakta

Fakta om valget i Iran

Boikott av valget

Det ble avholdt tre dagers landesorg for den drepte general Soleimani. Men det har ifølge Amiry-Moghaddam ikke vært noen minnemarkeringer for de hundrevis av demonstrantene som ble drept i november i fjor, eller for dem som mistet livet da passasjerflyet ble skutt ned ved en feiltagelse i januar.

- Under en slik situasjon som dette, vil altså myndighetene at folk skal gå til valgurnene og stemme på kandidater som er håndplukket av regimet. Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, har sagt at det er viktig at folk stemmer fordi det viser støtte til systemet, sier han.

- Nå er det stadig flere som snakker om å boikotte valget fordi de mener myndighetene bruker valgoppslutningen til å legitimere regimet. Jeg har aldri sett en så bred enighet på tvers av politisk ståsted i Iran om å boikotte valget. Det er et veldig sterkt og viktig signal, sier Amiry-Moghaddam.

Les også: «Mullah, get lost», roper de i gatene i Iran

Iranske ledere advarer om at lav valgoppslutning vil kunne oppfordre USAs president Donald Trump til å innføre ytterligere økonomiske sanksjoner. Ayatollah Khamenei sier valgdeltagelsen er en «religiøs plikt».

Klikk på bildet for å forstørre. Valget på ny nasjonalforsamling er i gang i Iran. Her avgir kvinner sine stemmer i et valglokale i Teheran fredag.

Valget på ny nasjonalforsamling er i gang i Iran. Her avgir kvinner sine stemmer i et valglokale i Teheran fredag. Foto: Ebrahim Noroozi (AP)

16.000 kandidater diskvalifisert

Det er 58 millioner iranere med stemmerett. Tusenvis av moderate og reformvennlige kandidater har blitt nektet å stille til valg fordi de ikke oppfyller de strenge valgkriterier til det mektige Vokterrådet. Dette betyr at det er lagt opp til at de konservative og ultrakonservative kreftene i Iran, som er lojale overfor den øverste lederen, får tilbake majoriteten av setene i nasjonalforsamlingen.

De reformvennlige politikerne har utgjort et flertall i nasjonalforsamlingen siden valget i 2016.

Mer enn 16.000 kandidater, inkludert 90 relative reformvennlige nåværende parlamentsmedlemmer, er blitt diskvalifisert fra å kunne stille i valget, melder BBC. Det er det mektige Khamenei-lojale Vokterrådet som har diskvalifisert kandidatene.

Klikk på bildet for å forstørre. Irans øverste politiske og religiøse leder, Ali Khamenei, under et møte med militære ledere i Teheran tidligere denne måneden.

Irans øverste politiske og religiøse leder, Ali Khamenei, under et møte med militære ledere i Teheran tidligere denne måneden. Foto: (AP)

Klikk på bildet for å forstørre. Mahmood Amiry-Moghaddam er leder for Iran Human Rights.

Mahmood Amiry-Moghaddam er leder for Iran Human Rights. Foto: Roald, Berit (Scanpix)

- Et spill for galleriet

Mostafa Kavakebian er en reformvennlig kandidat som fortsatt stiller til valg. Han er svært kritisk til hvordan Vokterrådet har diskvalifisert en hel haug av reformvennlige kandidater fra å stille. Han advarer om at nasjonalforsamlingen kan bli et politisk monopol.

- Parlamentet vil da bli nøytralisert og republikk-aspektet ved Den islamske republikken vil bare være et spill for galleriet, sier han i en tale til tilhengere under et valgkampmøte denne uken.

Videre oppfordrer reformvennlige Kavakebian myndighetene til selv å ta ansvar for den økonomiske krisen landet står overfor.

- Vi vil ikke tillate at levestandarden til innbyggerne våre blir forverret. Våre unge er arbeidsledige. De ønsker jobb og bolig. Vi kan ikke skjule disse problemene og rett og slett legge ansvaret over på Amerika, Israel og saudiaraberne. Jeg vet at de ikke er mektige nok til å gjøre disse tingene, sier han.

- Vårt mål er å løse spørsmålet rundt sanksjoner for å løse de økonomiske problemene folket vårt står overfor. Vi har ikke noe ønske om å forhandle med terrorstaten USA, som sto bak martyrdøden til Qasem Suleimani, men vi mener vi bør ha en interaksjon med omverden, sier han i talen, som er gjengitt i The Guardian.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag