Fredag klokken 10.00 vil Riksadvokaten offentliggjøre sin avgjørelse i etterforskningen mot Jan Helge Andersen. Da kan saken bli henlagt eller det kan bli begjært gjenåpning av saken.

– Jeg er helt sikker på at Riksadvokaten vil ta ut en tiltale. Noe annet vil forbause meg svært mye. Det har vært en solid etterforskning, og det hadde vært merkelig om vi hadde blitt stående med et uoppklart drap på ti år gamle Lena Sløgedal Paulsen, sa forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr til NTB i midten av februar.

Andersen har i avhør i 2021 og 2022 fastholdt forklaringen han tidligere har gitt. Han hevder at Viggo Kristiansen drepte Sløgedal Paulsen, og truet Andersen til å drepe Stine Sofie Sørstrønen (8). Denne forklaringen har Andersen stått på, selv etter at Kristiansen ble frikjent i desember i fjor.

Andersens forsvarer, Svein Holden, er imidlertid klar på at han forventer at saken blir henlagt.

– Det har med hvordan vi vurderer bevisbildet, sa stjerneadvokaten til NTB.

Forblir uoppklart

Jusprofessor i strafferett ved Politihøgskolen, Morten Holmboe, har fulgt Baneheia-saken tett. Han ønsker ikke å ta stilling til hva Riksadvokaten vil lande på, men sier følgende om hva som skjer hvis saken blir henlagt:

– Da er saken helt ferdig. Da står frifinnelsen seg. Dette har blitt etterforsket i to år etter at saken mot Viggo Kristiansen ble vedtatt gjenåpnet. Da er saken avklart og vi står med et uoppklart drap, sier Holmboe til Nettavisen.

– Betyr det at man i uoverskuelig fremtid ikke vil få vite hvem som drepte Lena Sløgedal Paulsen?

– Drap foreldes ikke lenger i Norge, men nå har de snudd alle steiner etter alle disse årene. Det er en stor sak som har blitt høyt prioritert, så da vil man gå videre, hvis dette blir riksadvokatens avgjørelse. Skal det senere bli vurdert å be om gjenåpning av saken mot Andersen, må det da dukke opp nye bevis, svarer eksperten.

Gjenåpning av saken

Hvis riksadvokat Jørn Sigurd Maurud bestemmer at saken skal gjenåpnes, så havner den på bordet til Gjenopptakelseskommisjonen. Da risikerer Andersen å bli tiltalt for drapet på den eldste jenta.

– Gjenopptakelseskommisjonen kjenner sakskomplekset veldig godt. Det er vanskelig å si hvor fort de begynner å se på saken, men dette er nok en høyt prioritert sak, forteller Holmboe.

– Andersen ble i 2002 dømt til 19 års fengsel for voldtekt og drap. Nå er den maksimale strafferammen 21 år. Hva skjer hvis han blir tiltalt og dømt for drap etter en gjenåpning?

– Det er strafferammen på handlingspunktet som avgjør. Det betyr at det blir lagt på to år, hvis dette blir utfallet, svarer jusprofessoren.

Uriktige anklager

Nettavisen omtalte i fjor sommer at politiet i Oslo har vurdert å sikte Andersen for falske anklager mot Kristiansen. Øvre strafferamme for å komme med uriktige anklager, dersom forholdet anses grovt, er ti års fengsel.

I et utdrag fra Lovdata defineres en «uriktig anklage» som følger:

«Ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse».

– Hver tiltalepost må vurderes hver for seg. Hvis det blir en gjenåpning må hver tiltalepost vurderes hver for seg. Det som er viktig å understreke, er at hvis man legger til grunn at det har vært uriktige anklager i 2001 og 2002, så er det foreldet. Det man ser på da er at Andersen har holdt på samme forklaring mellom gjenåpningen av saken i 2021 og Kristiansens frikjennelse i fjor. Hvis det blir bevist at Andersen har forklart seg bevisst uriktig, så kan forsøket på uriktige anklager straffes opptil ti år. Da er det teknisk sett mulig at dette håndteres som en egen tiltalepost, og at straffen kommer i tillegg, forklarer Holmboe.