Fredag klokken 10.00 vil Riksadvokaten offentliggjøre sin avgjørelse i etterforskningen mot Jan Helge Andersen. Da kan saken bli henlagt eller det kan bli begjært gjenåpning av saken.
– Jeg er helt sikker på at Riksadvokaten vil ta ut en tiltale. Noe annet vil forbause meg svært mye. Det har vært en solid etterforskning, og det hadde vært merkelig om vi hadde blitt stående med et uoppklart drap på ti år gamle Lena Sløgedal Paulsen, sa forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr til NTB i midten av februar.
Andersen har i avhør i 2021 og 2022 fastholdt forklaringen han tidligere har gitt. Han hevder at Viggo Kristiansen drepte Sløgedal Paulsen, og truet Andersen til å drepe Stine Sofie Sørstrønen (8). Denne forklaringen har Andersen stått på, selv etter at Kristiansen ble frikjent i desember i fjor.
Andersens forsvarer, Svein Holden, er imidlertid klar på at han forventer at saken blir henlagt.
– Det har med hvordan vi vurderer bevisbildet, sa stjerneadvokaten til NTB.
Forblir uoppklart
Jusprofessor i strafferett ved Politihøgskolen, Morten Holmboe, har fulgt Baneheia-saken tett. Han ønsker ikke å ta stilling til hva Riksadvokaten vil lande på, men sier følgende om hva som skjer hvis saken blir henlagt:
– Da er saken helt ferdig. Da står frifinnelsen seg. Dette har blitt etterforsket i to år etter at saken mot Viggo Kristiansen ble vedtatt gjenåpnet. Da er saken avklart og vi står med et uoppklart drap, sier Holmboe til Nettavisen.
– Betyr det at man i uoverskuelig fremtid ikke vil få vite hvem som drepte Lena Sløgedal Paulsen?
– Drap foreldes ikke lenger i Norge, men nå har de snudd alle steiner etter alle disse årene. Det er en stor sak som har blitt høyt prioritert, så da vil man gå videre, hvis dette blir riksadvokatens avgjørelse. Skal det senere bli vurdert å be om gjenåpning av saken mot Andersen, må det da dukke opp nye bevis, svarer eksperten.
Fakta om Baneheia-saken
- Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000. To dager senere ble de funnet.
- Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble pågrepet i september samme år, tiltalt og senere dømt til henholdsvis 21 års forvaring (10 års minstetid) og 19 års fengsel for voldtekt og drap på de to jentene.
- Andersen tilsto og har i dag sonet sin dom. Han ble løslatt på prøve 22. desember 2015.
- Kristiansen har hevdet at han er uskyldig. Han fikk straffesaken sin gjenåpnet 18. februar i år.
- Siden dommen har flere trukket fram svakheter ved bevisene som feller Viggo Kristiansen. Spesielt er funn og analysen av delvise DNA-spor og innslag fra Kristiansens mobiltelefon på en basestasjon som ikke hadde dekning på åstedet der drapene skjedde, blitt forklart som utelukkelsesbevis.
- Borgarting lagmannsrett skal behandle Kristiansens gjenåpnede sak.
- Oslo statsadvokatembeter skal komme med en tilråding til Riksadvokaten om hvorvidt det bør gjennomføres full behandling i lagmannsretten eller om det skal avsies frifinnende dom uten hovedforhandling.
- Både Kristiansen og de pårørende har gitt uttrykk for at de ønsker en ny hovedforhandling.
- Etter at Kristiansen fikk straffesaken gjenåpnet, begjærte han seg løslatt for første gang. Borgarting lagmannsrett ga ham ikke medhold 29. april 2021. Kristiansen anket avgjørelsen.
- Ankeutvalget i Høyesterett kom 21. mai fram til at saken skal tas inn til full behandling med fem dommere.
- Statsadvokatene Andreas Schei og Johan Øverberg opplyser 31. mai 2021 at påtalemyndigheten støtter Viggo Kristiansens anke om løslatelse og ber om at spørsmålet om løslatelse behandles skriftlig.
- 1. juni besluttet Høyesteretts ankeutvalg at Kristiansen skulle løslates. Like før klokken 23.00 kjørte han ut portene på Ila fengsel som en fri mann for første gang på nesten 21 år.
- 02.09.22 bekreftet Oslo statsadvokatembeter (OST) at saken er ferdig etterforsket hos politiet og at de har sendt en innstilling til Riksadvokaten.
- Fredag 21. oktober 2022 gjorde Riksadvokaten det kjent at han vil legge ned påstand om frifinnelse for Viggo Kristiansen i et rettsmøte hvor saken blir endelig avgjort ved dom.
- Det er domstolen som fatter den helt endelige avgjørelsen.
- 13. desember 2022 ble det holdt et forenklet rettsmøte i Borgarting lagmannsrett der Kristiansen-saken ble behandlet. Dette var ren formalitet.
- 15. desember 2022 kom den endelige frifinnelsen i straffesaken.
- 24. februar 2023 besluttet Riksadvokaten at det skulle begjæres gjenåpning av saken mot Jan Helge Andersen for drapet av Lena Sløgedal Paulsen. Dette drapet ble han frifunnet for i den opprinnelige saken.
KILDER: NTB, Nettavisen
Gjenåpning av saken
Hvis riksadvokat Jørn Sigurd Maurud bestemmer at saken skal gjenåpnes, så havner den på bordet til Gjenopptakelseskommisjonen. Da risikerer Andersen å bli tiltalt for drapet på den eldste jenta.
– Gjenopptakelseskommisjonen kjenner sakskomplekset veldig godt. Det er vanskelig å si hvor fort de begynner å se på saken, men dette er nok en høyt prioritert sak, forteller Holmboe.
– Andersen ble i 2002 dømt til 19 års fengsel for voldtekt og drap. Nå er den maksimale strafferammen 21 år. Hva skjer hvis han blir tiltalt og dømt for drap etter en gjenåpning?
– Det er strafferammen på handlingspunktet som avgjør. Det betyr at det blir lagt på to år, hvis dette blir utfallet, svarer jusprofessoren.
Ny bok avslører politiets brev til retten: Peker ut Andersen
Uriktige anklager
Nettavisen omtalte i fjor sommer at politiet i Oslo har vurdert å sikte Andersen for falske anklager mot Kristiansen. Øvre strafferamme for å komme med uriktige anklager, dersom forholdet anses grovt, er ti års fengsel.
I et utdrag fra Lovdata defineres en «uriktig anklage» som følger:
«Ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse».
– Hver tiltalepost må vurderes hver for seg. Hvis det blir en gjenåpning må hver tiltalepost vurderes hver for seg. Det som er viktig å understreke, er at hvis man legger til grunn at det har vært uriktige anklager i 2001 og 2002, så er det foreldet. Det man ser på da er at Andersen har holdt på samme forklaring mellom gjenåpningen av saken i 2021 og Kristiansens frikjennelse i fjor. Hvis det blir bevist at Andersen har forklart seg bevisst uriktig, så kan forsøket på uriktige anklager straffes opptil ti år. Da er det teknisk sett mulig at dette håndteres som en egen tiltalepost, og at straffen kommer i tillegg, forklarer Holmboe.