*Nettavisen* Nyheter.

Dette kjennetegner et hjerneslag

- Ikke tale om, jeg kan ikke ringe mamma og si at jeg har hjerneslag, tenkte den hardt skadede Jill Bolte Taylor da hun forsto at hun var ille ute morgenen slaget fant sted. Her med moren G.G som trente henne opp igjen etter slaget. Foto: Kip May/CappelenDamm

Jill Bolte Taylor, som fikk slag som 37-åring, forklarer deg hvordan det føltes.

20.11.09 13:38

(SIDE2:) - Jeg er ikke dum, jeg er skadet, var det hjerneforskeren Jill Bolte Taylor (50) ville si til både legepersonell og andre rundt henne da hun som 37-åring ble rammet av et stort hjerneslag.

Mer fra Side2. no: Besøk forsiden

Noen vil kanskje huske Jill Bolte Taylor da hun var gjest hos Fredrik Skavlan i oktober.

Spedbarn på fire timer
I boken «Med et slag» beskriver hun hvordan hun i løpet av noen få morgentimer ble redusert til det hun kaller spedbarnsstadiet. Jill Bolte Taylor var 37 år - men siden hun var hjerneforsker, gjenkjente hun også etter hvert tegnene på det som skjedde. I ettertid har hun klart å beskrive de åtte årene det har tatt henne å komme helt og fullt tilbake. Boken «Med et slag» er således den eneste i sitt slag.

Det finnes tre former for hjerneslag. Det ene er en blodpropp som stanser oksygentilførselen til hjernen (iskemisk blodpropp). Det andre er når et blodkar svulmer opp og så sprekker, en såkalt aneurisme. Det tredje er et såkalt AVM, og det er en medfødt misdannelse på blodåren som gjør at den sprekker. Det var det Dr. Taylor hadde.

I sin bok «Med et slag» beskriver Bolte Taylor hvordan hun fremdeles kunne høre sin egen fornuftige stemme inne i hodet morgenen da slaget rammet, og hvordan det sjokkerte henne for eksempel da hun forsto at hun ikke klarte å prate.

BESØK Dr. Jill Bolte Taylors hjemmeside

Blir en annen
Hjernen består av en venstre og høyre halvdel. Mens den høyre veldig enkelt sagt er følelsessenteret som blant annet kontrollerer frykt, sinne, evnen til å være oppmerksom og læring og hukommelse, er det den venstre halvdelen som setter det hele «i system». Her ligger språket og evne til å forstå begreper i rekkefølge.

Bolte Taylor, hvis venstre hjernehalvdel ble mest skadet, opplevde at hun ikke skjønte hva bokstaver var, og hun husket ikke et ord av utdannelsen sin i begynnelsen. Men det hun oppdaget var også at uten kommunikasjonen mellom hjernehalvdelene, ville den høyre halvdelen at hun skulle være en helt annen person enn den hun hadde vært når venstre halvdel var helt virksom.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: CappelenDamm


- Uten å ha et språksenter som kunne fortelle meg at «Jeg er doktor Jill Bolte Taylor. Jeg er nevroanatom. Dette er adressen min, og du når meg på dette telefonnummeret,» følte jeg heller ingen forpliktelse til å være henne lenger, skriver hun.

Hun skriver at selv om en del av henne sørget over tapet, var den andre delen svært lettet. For med forandringen forsvant også all hennes emosjonelle bagasje.

Bolte Taylor mistet også følelsen av at hun var fast masse når venstre halvdel av hjernen ble druknet i blod. Det tok henne år før hun ikke lenger følte at hun fløt fritt.

Vanskelig valg
Jill Bolte Taylor sier hun har skrevet boken «Med et slag» av to grunner. For det første for å opplyse og hjelpe folk med slag, og for å hjelpe de rundt dem.

Hun skriver at det å bestemme seg for å bli bedre var et vanskelig valg å ta. Hadde det ikke vært for hennes mor som forsto at press, fortvilelse og sinne ikke var riktige følelser å vise sin skadede datter, tror hun ikke hun hadde blitt bedre.

Jill Bolte Taylor taler fagfolk som mener at om man ikke er blitt bedre i løpet av et år, så blir det permanent skade, midt imot. Det var ikke før fire år etter slaget at hun kunne både snakke i telefonen og koke pasta på en gang. Samme år klarte hun å løse et enkelt regnestykke igjen for første gang. Da hadde hun allerede undervist to år i anatomi på universitetet i Indiana.

Viktige råd
I «Med et slag» kommer Bolte Taylor med en rekke råd til behandlingspersonell, familiemedlemmer og venner. Det viktigste er at personen med slaget må respekteres. Kjefting og negativitet er ekstremt energikrevende og vil ikke medføre fremgang.

1. Jeg er ikke dum, jeg er skadet. Gjenta det du sier, om og om igjen

2. Saktne energien din, kom meg i møte. Vær oppmerksom på at kroppsspråket ditt kommuniserer det du egentlig mener.

3. Ikke hev stemmen, jeg er ikke døv

4. Stimuler hjernen med leker og annet gjerne tilpasset småbarn. Jeg lærer ved å se og herme, men kun i korte intervaller.

5. Heie på meg. Forvente at jeg skal bli helt frisk selv om det tar tjue år! Men ikke forvent at jeg skal bli den personen jeg var før.

Boken «Med et slag – Hjerneforskerens reise fra hjerneslag til ny innsikt» er gitt ut på CappelenDamm forlag og tilgjengelig i bokhandlene.

Annonse: Visste du at du kan bekjempe demens med hjernetrening?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.