RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ny rapport fra SSB viser hvordand et går med flyktninger etter at de har fått opphold i Norge.
Ny rapport fra SSB viser hvordand et går med flyktninger etter at de har fått opphold i Norge. Foto: Redningsselskapet (NTB scanpix)

Dette må du vite om SSBs nye rapport om flyktninger

Sist oppdatert:
Store forskjeller når flyktninger kommer til Norge.

Fredag slapp SSB en ny rapport om flykninger og arbeid i Norge. Rapporten har en dyptpleiende gjennomgang av hva som skjer med flyktninger som kommer til Norge, og innehar en rekke oppsiktsvekkende funn.

Blant annet viser den at syrere - som de siste par årene har vært den klart største innvandrergruppen - har den desidert dårligste deltakelsen i arbeidsmarkedet. Kun 9 prosent av kvinner mellom 15 og 66 år fra Syria er i arbeid, og for menn er tallet 16,9 prosent.

Rapporten tegner også et bilde av at det er svært store kjønnsforskjeller, både når det kommer til antallet som kommer til Norge, men også deltakelsen i arbeidslivet.

Under har vi samlet noen av de viktigste grafene fra rapporten.

Kraftig vekst fra Syria

Ved utgangen av 2016 var det registrert 192.313 flyktninger (inkludert familiegjenforening til flyktninger) i Norge mellom 15 og 74 år, en økning fra året før på 7,7 prosent.

Den største gruppen er fra Somalia, men syrere er den gruppen som vokser desidert raskest. Antall syriske flyktninger i Norge ble nesten firedoblet på to år.

Vi gir beskyttelse til menn

Mens befolkningen forøvrig er nesten delt på midten mellom kjønn, er det en klar overvekt av menn som kommer til Norge med flyktningestatus.

Overvekten av menn kommer i stor grad i tilstrømmingen fra Syria, Sudan og Afghanistan.

Bosetting

Det er en betydelig overrepresentasjon av flyktninger på Østlandet. Neste 1 av 4 flyktninger bor i Oslo.

Lav sysselsettingsgrad blant flyktninger

Sysselsettingsgraden blant flyktninger er betydelig lavere enn blant befolkningen som helhet.

Den lave sysselsettingen følger i hele livsløpet.

Menn kommer mye raskere i jobb enn kvinner, men de mennene som ikke har kommet i jobb etter 6 års botod, har liten sjans for å komme inn senere.

Kvinner havner i større grad utenfor arbeidsmarkedet

Det er svært store forskjeller på arbeidsdeltakelsen mellom kvinner og menn - spesielt fra Somalia, Afghanistan og Syria.

Forskjellene mellom menn og kvinner utjevner seg for en del land ganske betydelig med lang botid.


Botid og arbeidsdeltakelse henger sammen

Ifølge SSBs tall er det en klar sammenheng mellom hvor lenge flyktninger har vært i Norge, og hvor stor andel av som er i jobb.

Personer som kommer til Norge i lav alder har mye større sjanse til å lykkes i arbeidslivet.

Selv det er betydelig lavere sysselsettingsandel blant flyktninger enn befolkningen som helhet, betyr det ikke at resten går arbeidsledig.


Utdanning har mye å si

Det er en solid sammenheng mellom utdanningsnivå og hvor vellykket en er i arbeidslivet. Personer med høy utdannelse gjør det generelt langt bedre enn dem med lav utdannelse.

Samtidig ser det ikke ut til at lang botid i seg selv påvirker deltakelsen i arbeidslivet til dem med lav utdanning.

Lav utdanning er til dels et betydelig problem.

Utdanning av flyktninger i Norge er derimot svært effektivt. Flyktninger som er utdannet i Norge har nesten like høy arbeidsdeltakelse som befolkningen som helhet.

Når flyktninger kommer i jobb, er det spesielt yrker innenfor helsetjenesten de trekker mot, samt varehandelen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere