Samme dag som den modige og fryktløse filippinske journalisten Maria Ressa mottar hyllest og Nobels fredspris i Oslo rådhus, er det en annen hyppig nevnt Nobel-kandidat som har fått en skjebnesvanger og tung beskjed fredag formiddag.
Julian Assange, som ofte blir trukket fram som en aktuell fredspriskandidat, fikk fredag formiddag den tunge beskjeden om at han kan utleveres til USA. Beslutningen ble tatt av en britisk ankedomstol.
Les også: Fredsprisvinnerne mottar fredsprisen fredag ettermiddag
Les også: NJ: – Skandaløst å utlevere Assange
Bakgrunnen er at USA har begjært Assange utlevert fra Storbritannia. USA har tiltalt Assange på en rekke punkter, deriblant spionasje, etter at WikiLeaks i 2010 avdekket mer enn 500.000 graderte dokumenter om krigføringen i Afghanistan.
Gravejournalistene Dmitrij Muratov og Maria Ressa, som er henholdsvis russisk og filippinsk, mottar den ærverdige Nobels fredspris i en seremoni i Oslo rådhus klokken 13.00 fredag ettermiddag.
- Dette er ikke journalistikk
I 2019 ble Ressa selv konfrontert med hva hun mener om arrestasjonen til Julian Assange.
- Hva mener du om Julian Assanges arrestasjon? Er det bra eller dårlig for journalistikken? spurte Time Magazine sin utsendte den gang.
- Jeg har et annet synspunkt fordi jeg mener den omfattende dumpingen til WikiLeaks faktisk ikke er journalistikk, svarte Ressa.
- En journalist siler igjennom, beslutter og vet når noe er av verdi for nasjonal sikkerhet, og holder tilbake informasjonen til man kan verifisere at det ikke er det, og forsikrer seg om at folk som kan bli skadet hvis informasjonen offentliggjøres, er beskyttet, sa Ressa.
- Dette er nok et bevis på hvordan mer teknologi har endret på spillereglene, og at vi blir fanget i midten. Alle prøver fortsatt å anvende reglene fra fortiden for å definere nye situasjoner. En av tingene vi må gjøre med teknologien, og sosiale medier spesielt, er å fange opp det vi står for og skape nye regler. Dette er andre tider, sa Ressa den gang.
Les også: Jonas Gahr Støre nominerte Maria Ressa: - Rørende
Les også: Maria Ressa og Dmitrij Muratov får Nobels fredspris for 2021
Assange-beslutningen
* En britisk ankedomstol har besluttet at WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange bør utleveres til USA. Men saken er ikke ferdigbehandlet i britisk rettsvesen.
* Dermed har domstolen satt til side kjennelsen fra januar da en lavere domsinstans sa nei til utlevering. Begrunnelsen var at det var fare for at Assange kom til å ta sitt eget liv hvis han ble overført til et amerikansk fengsel og stilt for retten der.
* Men USA anket avgjørelsen, og fredag besluttet to andre britiske dommere at USAs begjæring bør etterkommes.
* Kjennelsen betyr imidlertid ikke at saken er ferdigbehandlet i britisk rettsvesen. Saken skal nå behandles på nytt i en lavere domstol. Den som taper her, kan anke saken til Storbritannias høyeste domstol.
* USA har utstedt en omfattende tiltale mot Assange etter at WikiLeaks i 2010 offentliggjorde 500.000 graderte dokumenter som har vakt sterk kritikk ved USAs krigføring i Irak og Afghanistan.
* Saken er blitt en viktig symbolsak for ytringsfrihetsforkjempere, og flere har tatt til orde for at Assange burde fått Nobels fredspris.
* I USA risikerer Assange opptil 175 års fengsel hvis han blir kjent skyldig i de 18 tiltalepunktene som er reist mot ham, blant annet for hacking og brudd på USAs spionasjelov.
Nominerte Assange: - Et tilbakeslag
Rune Ottosen er professor emeritus ved Institutt for journalistikk og mediefag på Oslomet. Ottesen, som nominerte Assange til årets fredspris, er dypt opprørt over nyheten fra Storbritannia.
- Jeg mener dette er et tilbakeslag for pressefriheten og ytringsfriheten. Assange er tiltalt dypest sett for å ha avdekket og publisert dokumenterte krigsforbrytelser gjennom WikiLeaks i 2010. Dypest sett vil dette være en nedkjølende effekt for alle som vil avsløre hemmeligheter som truer maktens interesser, sier Ottesen til Nettavisen.
- Hvis Assange kan bli utlevert fra Storbritannia og dømt i USA til 175 års fengsel for brudd på den amerikanske spionasjeloven (Espionage Act), da er ikke fremtiden spesielt lys for journalister, sier Ottesen.
Les også: Norsk sjefredaktør var usikker på om pressen fortjente en fredspris
Ottesen mener Muratov og Ressa er verdige vinnere av årets Nobels fredspris, men påpeker at Assange også kunne falt inn under Nobelkomiteens begrunnelse for tildelingen av årets fredspris.
- Det burde vært en tredje pris til Assange, sier han.
- Det er tankevekkende at hvis han hadde fått fredsprisen i år, hadde det vært nettopp den støtten han hadde trengt i en uhyre vanskelig situasjon. Da hadde Nobelkomiteen sendt et signal til verden om at uredde journalister støttes og beskyttes. Det ville vært fantastisk om han hadde fått fredsprisen i dag, sier Ottesen.
Les også: - Trumps CIA-sjef overveiet å drepe Julian Assange
- Gir en sursøt smak i munnen
Leder i Rød Ungdom, Alberte T. Bekkhus, omtaler beslutningen til ankedomstolen som en trist nyhet og oppfordrer samtidig flere norske politikere til å komme på banen.
- Dette er nesten test: Hva er viktigst for dere, å opprettholde gode relasjoner til USA eller å klart og tydelig støtte åpenhet, ytringsfrihet og Free Assange? sier Bekkhus i en uttalelse til Nettavisen.
- Nyheten om at engelske domstoler åpner for å utlevere Assange samme dag som fredsprisen deles ut, gir en sursøt smak i munnen. På den ene siden er politikere flinke til å hylle noen journalister og ytringsfrihetsaktivister, men med det samme ytringsfrihetsaktivistene utfordrer våre allierte får pipa en annen lyd. Assange må bli fri! sier Bekkhus.
Bekkhus sier Assanges arbeid med WikiLeaks ikke kan undervurderes.
- Han har bidratt til at viktig informasjon har kommet ut i lyset, og avdekket menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser, sier RU-lederen.
Første fredspris til journalister
Dette er aller første gang at Nobelkomiteen velger å tildele journalister fredsprisen for deres innsats innen ytrings- og pressefrihet.
«Det er Nobelkomiteens overbevisning at ytrings- og informasjonsfrihet bidrar til en opplyst offentlighet. Disse rettighetene er viktige forutsetninger for demokrati og verner mot krig og konflikt,» lyder komiteens begrunnelse for tildelingen av fredsprisen til Muratov og Ressa.
«Uten ytrings- og pressefrihet kan arbeidet for folkenes forbrødring, nedrustning og en bedre organisert verden vanskelig lykkes i vår tid. Årets fredspris har derfor en solid forankring i bestemmelsene i Alfred Nobels testamente,» lyder begrunnelsen.