RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dette sier ekspert om hva som hjelper mot hjortelusflua

Sist oppdatert:
- De kan bite, og noen opplever langvarig kløe.

Den lever av å suge blod fra hjortedyr, og fra september til rundt første nattefrost jakter de en vert de kan overvintre på. For turglade sjeler som liker seg i skogen har hjortelusflua blitt en stor plage.

FØR DEN KASTER VINGENE: Hjortelusflue med vinger.

Hjortelusflua er nemlig ikke så god til å bedømme om den store skyggen som kommer forbi dem er et hjortedyr, eller ikke. Derfor kan de som ferdes i skogen om høsten oppleve å få hjortelusfluer på seg, noen ganger så mye som flere titalls.

- De tar sjansen på at skyggen som kommer mot dem er et hjortedyr, og lander de da på et menneske eller et annet dyr i stedet, er det bomtur. Og det betyr den visse død for dem, fordi de har en tendens til å kaste vingene når de lander på en vert. Slik kommer de seg ikke videre når de først har landet på noe de ikke kan leve på, sier Preben Ottesen, avdelingsdirektør for skadedyravdelingen ved Folkehelseinstituttet (FHI). 

Fakta: Fakta hjortelusflua

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Hjortelusflua er et insekt som i Norge lever på elg, rådyr og hjort.

Om høsten - fra slutten av august til slutten av oktober - leter nyklekkede hjortelusfluer etter vertsdyr.

Når insektet ser skygger og bevegelser i skogen, tar de sjansen på at det er et hjortedyr som kommer. De flyr mot det verten og kaster engangsvingene sine.

Hjortelusflua kan ikke leve på mennesker, hunder eller andre dyr, bortsett fra hjortedyr.

Mennesker kan av og til bli bitt av insektet, noe som kan gi langvarig kløe, som andre insektbitt.

Det er ikke noe som har vist at hjortelusfluer kan spre sykdommer til mennesker.

For hjortedyrene er angrep fra insektet svært plagsomt, og kan også være dødelig.

Hjortelusflua ble funnet til Norge for første gang på 1980-tallet. Den hadde da kommet over grensen fra Sverige i Østfold.

Parallelt med dette skjedde det en økning i bestanden av elg og rådyr i Skandinavia.

- Myggmidler har null effekt

Han sier det er lite som ser ut til å hjelpe når det kommer til å holde hjortelusfluene unna mennesker.

Preben Ottesen, avdelingsdirektør for avdeling for skadedyrkontroll ved Folkehelseinstituttet.

- De reagerer ikke på myggmidler, så det har null effekt. En finsk undersøkelse viser at de foretrekker svarte og røde klær framfor hvite. Og at de er mer hissige på overkroppen enn midjen og beina. Så hvis man tar på seg en hvit caps og hvit jakke, så kan man nok redusere problemet. Undersøkelsen viste dog at hjortelusfluer landet på hvite klær, men i mindre grad enn på svart og rødt.

Selv pleier Ottesen å ha med seg en kam når han ferdes i skogen, og den bruker han til å fortløpende gre bort hjortelusfluene som lander på ham.

Bitt kan gi langvarig kløe

Selv om hjortelusfluene fort skjønner at de ikke kan leve på mennesker, hender det at de biter likevel.

- De kan bite, men jeg har hatt veldig mange på meg og aldri blitt bitt. Jeg har hørt om folk som har fått langvarig kløe av disse bittene, og noen hevder det har klødd i inntil ett år. Men hos de fleste kan det klø litt de første ukene, eller ingenting i det hele tatt, sier Ottesen.

Det lille insektet er flat i formen, og kan være vanskelig å få tak i. En del opplever å ha en hjortelusflue på seg i flere dager før den oppdages, for eksempel fordi den kryper rundt i hodebunnen.

KAN BITE MENNESKER: Den lever av å suge blod fra hjortedyr, og fra september til rundt første nattefrost jakter de en vert de kan overvintre på. For turglade sjeler som liker seg i skogen har hjortelusflua blitt en stor plage. FOTO: FHI


Spredningen har stagnert

I lang tid har utbredelsen av hjortelusflua spredt seg mer og mer, år for år. Men nå kan Ottesen i FHI fortelle at vandringen nordover ser ut til å ha stagnert på 61 grader nord.

- Man kan egentlig dra en linje fra Lillehammer til Rena. Og det samme har skjedd i Sverige. Også der stopper utbredelsen på 61 grader nord. 

Ser man til Finland, er det annerledes. Den finske hjortelusflua er en annen stamme, men samme art som den svensk-norske.

- Det pussige i Finland er at utbredelsen går helt til 65 grader nord. Den finske hjortelusflua er noe større og mer robust enn den svensk-norske. 

Ottesen tror klimaendringer kan føre til at også utbredelsen i Sverige og Norge strekker seg til 65 grader nord i framtiden.

Fakta: Utbredelse i Norge

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Kom via Sverige til Østfold, og videre til Akershus.

Derfra kom den seg nordover og la seg i en akse som går omtrent ved Trysil, Elverum og Brumunddal, på nordsiden av Mjøsa.

Etterhvert kom den seg over Oslofjorden og over til Buskerud. Derfra spredte den seg innover til Oslo-marka.

I tillegg ble Oslo-marka angrepet fra Østmarka-kanten, og nå finnes hjortelusflua i stort sett hele marka.

Flua har nå begynt å ta seg nedover mot Vestfold fra Buskerud, og er også vanlig i Telemark.

I Kristiansand skjedde de noe som forskerne stusset litt på. Det startet en uavhengig spredning fra Kristiansand-traktene. Denne spredte seg østover, samtidig som spredningen fra Telemark kom vestover.

I områdene i mellom - fra Langesundsfjorden til Arendal/Lillesand - hadde man derimot ikke sett hjortelusflua.

Det endret seg da man tidligere i år fant hjortelusfluer ved Tvedestrand, slik at det hjortelus-frie området mellom Kristiansand og Telemark nå er tettet.

Forskere tror at insektet med tiden kommer til å spre seg fra Kristiansand til Rogaland, og derfra videre til Vestlandet.

Også Trøndelag, som er rikt på elg, ser ut til å få hjortelusfluer etter hvert.

Hvor langt nord man vil kunne finne insektet er uvisst, men mye tyder på at hjortelusfluer ikke trives på reinsdyr.

UTEN VINGER: Når hjortelusflua har landet på en vert, kaster den som regel vingene, slik at den ikke lenger kan fly videre dersom den finner ut at den ikke befinner seg på et hjortedyr. Foto: FHI


Kan spre seg til Norge

Utbredelsen av den finske utgaven av hjortelusflua stopper i bunnen av Bottenvika, men Ottesen ser ikke bort ifra at den kan komme til å spre seg til Sverige, og senere Norge.

- Tanken har slått meg at den da kan begynne å ekspandere sørover, i motsetning til den svensk-norske, som ekspanderte fra Skåne i Sverige og østover. Hvis det skjer, kan også områdene mellom 61 og 65 grader nord bli rammet. 

- Hva vil en eventuell invasjon av den finske hjortelusflua innebære for Norge?

- For trøndere, som har store skogområder og en stor bestand av elg, så vil de nok kunne få oppleve hva hjortelusflua er for noe.

Vestlandet neste

Enn så lenge er Vestlandet stort sett skånet for det litt plagsomme insektet. Men skal vi tro Folkehelseinstituttet, er det bare snakk om tid før hjortelusflua sprer seg ordentlig fra Vest-Agder og videre til Rogaland og langs vestlandskysten.

Med jevne mellomrom kommer det likevel meldinger om funn av hjortelusflue på Vestlandet og i Trøndelag, men dette viser seg nesten alltid å være feil, ifølge Ottesen.

- Disse funnene viser seg nesten alltid å være vanlig fuglelusflue, forteller han.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere