Bare siden august har skogbranner i California, Oregon og Washington slukt 2 millioner hektar med skog og krevd minst 36 menneskeliv.

USAs president Donald Trump besøkte den skogbrannherjede delstaten California mandag. Da deltok presidenten i en åpen samtale med flere representanter for lokalmyndighetene i California. Delstatsminister for naturressurser, Wade Crowfoot, sa at Trump måtte erkjenne at det ikke bare er dårlig skogforvaltning, men også klimaendringer som forårsaker de enorme brannene som herjer USAs vestkyst.

«Ok. Det vil begynne å bli kjøligere. Bare vent og se,» responderte Trump.

«Skulle ønske at vitenskapen var enig med deg,» sa Crowfoot.

«Jeg tror faktisk ikke vitenskapen vet,» svarte Trump.

- På det spesifikke punktet tar Trump feil, sier seniorforsker ved Cicero - Senter for klimaforskning, Bjørn Hallvard Samset, til Nettavisen.

Les også: Californias guvernør til Trump: – Klimaendringene er reelle

Trump har riktignok rett i at været vil bli noe kjøligere ettersom det nærmer seg høst og vinter, men i klimasammenheng og når det gjelder global gjennomsnittstemperatur, viser forskning det stikk motsatte.

- Brenner kraftigere enn noen gang

Samset jobber også for FNs klimapanel og er bidragsyter i FNs neste klimarapport som lanseres neste år. Han har også fått tildelt Forskningsrådets pris «Årets formidler». Klimaforskeren sier klimaendringene er en vesentlig årsak til at brannene på USAs vestkyst får vokse seg så store som de gjør.

- Skogbrannene er både kraftigere og større enn før, og de påvirker flere mennesker og skaper flere problemer enn før. Klimaendringer er en bidragsyter til selve skogbrannen, sier Samset.

- Hvis vi ser på det rent klimamessige, så brenner det i gjennomsnitt mer og kraftigere enn vi noen gang har sett i California og hele USAs vestkyst. Brannsesongen varer lenger. Noen sier at det ikke lenger er noen brannsesong, men at det varer hele året. For at dette skal kunne skje, må det være varmt og tørt. Verden som helhet, og California spesielt i dette tilfellet, er mer enn én grad varmere enn for 150 år siden. Dette har to konsekvenser. Det ene er at alt av brennbart materiale som hus, treverk og vegetasjon er varmere og tørrere, og dermed lettere å antenne hvis det først kommer en gnist. Dessuten fordamper vegetasjonen og bakken, sånn at det mister mer vann. Hvis du ser på et enkelt tre, så er det tørrere og varmere, sier Samset.

Les også: En halv million på flukt fra skogbranner: - Dette føles som dommedag

- Dette er startforholdene for en brann. Disse brannene starter ofte av et lynnedslag eller fra biler eller kjøretøy som skaper en gnist når de treffer en stein på veien. Dette er uhell som ville ha skjedd uansett. Men siden vi har et varmere og tørrere klima, blir brannene større og varmere, sier han.

Skylder på dårlig skogforvaltning

President Trump har vektlagt dårlig skogforvaltning som en hovedårsak til skogbrannene som herjer. Under California-besøket var det nemlig en journalist som stilte ham spørsmål om hvorvidt klimaendringer var en viktig faktor i skogbrannene.

«Jeg mener det først og fremst dreier seg om forvaltning av skogen,» svarte Trump.

«Når trær faller ned, blir de etter en kort periode veldig tørre. Nesten som en fyrstikk. Og de kan eksplodere. Løv også. Når du har tørt løv på bakken, er det som brensel for brannene,» sa Trump.

- For enkelt å bare skylde på skogforvaltning

Samset mener det er litt for enkelt å bare skylde på dårlig skogforvaltning.

- Det er klart at når man bygger hus i skogsområder, må man jobbe med å fjerne brennbart materiale som dødt treverk og løv. Men dette er en kjempestor jobb. Det er ikke bare å sende ut en skoleklasse å be dem plukke litt løv. Det krever et gedigent maskineri for å gjøre dette. Myndighetene i California sier de ikke har kapasitet til å gjøre dette alene, sier Samset.

- Men dette er en del av klimatilpasningen som nå må skje i California. Det er ikke realistisk å flytte menneskene bort fra disse områdene. Ingen ser for seg at man avfolker California på grunn av brannene, sier klimaforskeren.

Les også: Alt dette har Trump klart å levere til sine velgere

- En av grunnen til at dette med skogforvaltning kommer opp, er en tidligere føderal politikk, som Smokey Bear-kampanjen var en del av, som innebar at man ikke skulle ha noen skogbranner i det hele tatt. Man skjønte etter hvert at dette ikke var holdbart. Naturen i USA skal brenne. Det er en del av den naturlige syklusen. For noen år siden bestemte man seg for å gjøre dette annerledes. Man skulle passe på at skogbranner ikke tok bebyggelse, men ellers la skoger brenne. Og da var det plutselig hundre år gammel skog som kunne brenne, sier Samset.

Les også: Er mosterorkanen menneskeskapt?

Smokey Bear-kampanjen er en holdningskampanje som startet i 1944, som skulle bevisstgjøre allmennheten på forebyggende tiltak mot skogbranner.

Samset sier at problemer med skogbranner vil fortsette ettersom folk flytter tilbake til de nedbrente bebyggelsene og gjenreiser sine nedbrente hus.

Delstatene eier lite skog selv

Trump skyver tilsynelatende problemet og ansvaret for skogforvaltning på delstatsmyndighetene. Men i realiteten er det de føderale myndighetene som eier nesten 53 prosent av skogsområdene i California, mens delstaten selv eier bare tre prosent, ifølge BBC som viser til tall fra Guvernørens kontor. De resterende områdende eies enten av private individer, selskaper eller urinnvånergrupper.

I delstaten Oregon er det også de føderale myndighetene som eier en betydelig andel av skogsområdene. I Washington eier delstaten bare tolv prosent av skogområdene, mens 43 prosent eies av føderale myndigheter og 36 prosent sitter på private hender.

Flytter til skogbrannfarlige områder

Samset sier befolkningsveksten også spiller en viktig rolle.

- I California, som så mange andre steder, er det et problem med at det er mye folk som trenger et sted å bo. I San Fransisco for eksempel, har boligprisene blitt skyhøye. Dermed er det ønskelig å bygge flere hus og landsbyområder i skogsområder. Det betyr at en flytter folk inn i områder der det tradisjonelt har vært mye skogbranner. Dermed gjør vi oss mer utsatt av effekten av en brann når den først kommer i gang, sier Samset.