KØBENHAVN/OSLO (Nettavisen): - Det ser lovende ut, sier den danske vaksineeksperten og immunologen Jan Pravgaard Christensen om det som kan bli din neste koronavaksine.
Nyutviklede typer koronavaksiner er under oppseiling og kan bli vaksinene som administreres allerede til høsten, iallfall til noen grupper.
I den ene kategorien er klassiske proteinvaksiner eller viruslignende partikkel-vaksiner (VLP) med proteiner.
Dette er velkjent vaksineteknologi, men den første klassiske proteinvaksinen har såvidt kommet over målstreken. Før jul godkjente det europeiske legemiddelverket EMA vaksinen Nuvaxovid fra Novavax. Denne vurderes nå for bruk i Norge, bekrefter FHI overfor Nettavisen.
I tillegg kommer VLP-vaksiner, der Danmark har én under utvikling.
Slik virker de ulike koronavaksinene
Det andre er nyutviklede mRNA-vaksiner (Comirnaty fra BioNTech og Pfizer og Spikevax fra Moderna er mRNA-vaksiner), som har fått gener fra delta- og omikron-variantene som er i omløp og som forhåpentligvis kan gi lengre holdbarhet enn dagens mRNA-vaksiner.
Les også: Biontech og Moderna i gang med omikron-vaksiner
Danskutviklet vaksine
Danmark har altså en såkalt VLP-vaksine i støpeskjeen. Det er Bavarian Nordic som utvikler denne og blant annet har fått støtte fra den danske regjeringen. Utviklingen av denne vaksinen startet hos AdaptVac, et forskermiljø med utspring fra Københavns universitet.
- Den danske vaksinen ser svært lovende ut i de kliniske studiene jeg har sett, sier Jan Pravsgaard Christensen til Nettavisen.
Christensen, som er professor ved Københavns universitet, sier denne vaksinen ser ut til å gi svært høye nivå av antistoffer sammenlignet med de koronavaksinene som nå er i bruk.
- Både for denne og den vaksinen som har fått godkjenning i EMA er tankegangen å booste eksisterende immunitet og kanskje gi lengre immunitet, slik at vaksinene for eksempel kan benyttes på den eldre del av befolkningen én gang i året, slik at de er dekket inn for vinteren, sier Christensen.
- Dette er gode nyheter?
- Ja, men det er forskning. Det er ikke sikkert at det som ser bra ut nå, holder vann. Men det ser i alle fall lovende ut, sier professoren.
Les også: FHI: Koronasmittede opplever senplager etter sykdom
Ny generasjon mRNA-vaksiner
Han peker på at det også pågår arbeid for å få mRNA-vaksinene til å gi en mer holdbar immunitet:
- Det er hemskoen med mRNA-vaksinene. De er gode, men bare på kort sikt. De holder ikke fem eller ti år. Men så var også målet først å få et produkt som var sikkert og som virket den situasjonen vi var i.
Men en ny generasjon mRNA-vaksiner kan være på vei snart:
- Jeg vet man forsøker å få Pfizer og Modernas vaksiner gjennom en oppgradering slik at de inneholder omikron- og delta-genene i stedet for wuhan-genene. Dette er nettopp for å slå to fluer i en smekk. Hvis man skal vaksinere en større del av befolkningen en fjerde gang så kan man få dem vaksinert med noe som passer bedre med de variantene som går. Det gir mening. Så kan vi kanskje flytte beskyttelsesnivået fra 60 til 70 prosent og opp til cirka 90 prosent som vi begynte med, sier Christensen.
Les også: Ingen friske og fullvaksinerte på respirator i Helse vest de siste månedene
To-tre runder med mutasjoner?
Nettavisen spurte også den danske immunologen hvor lenge han tror vi skal holde på med boosterdoser og når han tror vi er over i en roligere fase av pandemien.
- På sikt tror jeg vi har en virusvariant som omikron, kanskje mildere, som vi lever med og hvor det primært er den sårbare delen av befolkningen som tilbys vaksine omm høsten, slik vi gjør det med influensa. Kanskje er dette to-tre år fram, kanskje skal vi gjennom to-tre runder med mutasjoner av viruset før det er litt mer som influensa, svarer Christensen.
- Vi er ikke der ennå
Den norske pandemieksperten Gunnveig Grødeland tror, som Christensen, at vi etterhvert vil gå over i en fase der koronavaksinene administeres en gang i året og kanskje bare til de mest sårbare gruppene:
- Vi er på vei dit, men vi er ikke der ennå. Det er fortsatt en uoversiktlig situasjon, og vi kan ikke erklære pandemien for å være over. I land som Danmark og Norge ser at risikoen forbundet med smitte nå er såpass liten for de fleste at konsekvensene for pandemien er rimelig overkommelige, såfremt kapasiteten i helsevesenet holder.
- Likegyldig hvilken
Grødeland tror Norge etterhvert skal inn i et system der risikogruppene får tilbud om boosterdose.
- Om det blir med mRNA-vaksine eller en protein-vaksine er rimelig likegyldig. Det viktigste er at med den beskyttelsen vi allerede har og denne forsterkningen vil vi stå godt rustet, sier hun.
Hun ser for seg en gradvis utvikling der vi blir stadig bedre beskyttet mot det som måtte komme av koronavarianter.
- Det kan være at vi allerede til høsten er der at vi skal administrere en slik årlig vaksinedose, men det er alltid en usikkerhet. Det som er typisk med RNA-virus er at de endrer seg og kommer til å endre seg og kan endre seg i uventet retning, sier Grødeland.
Les også: Overlege vil la smitten gå sin gang - dette sier pandemieksperten
Legemiddelverket: - Vanskelig å sammenligne
Fagdirektør Svein Rune Andersen i Legemiddelverket sier til Nettavisen at det er vanskelig å sammenligne en proteinbasert vaksine som Novavax med mRNA-vaksinene når det gjelder beskyttelse mot delta- og omikron-variantene som sirkulerer.
- Etter at milliarder av doser med mRNA-vaksiner er satt begynner vi å få god kunnskap om disse vaksinenes beskyttelse, også mot nye varianter av koronaviruset. Så langt ser det ut til at de gir god beskyttelse mot alvorlig covid-19-sykdom, spesielt etter en boosterdose, og dårligere beskyttelse mot å bli smittet, sier Andersen.
Når det gjelder Novavax viser Andersen at studier viser cirka 90 prosent effekt i å forebygge sykdom mot det opprinnelige viruset og alfa-varianten.
- Men, hvor godt den beskytter mot delta- og omikron-variantene er foreløpig ukjent. Vi vet heller ikke hvor lenge vaksinen beskytter mot covid-19 sykdom og om den hindrer smitte, sier han.
Andersen peker imidlertid på et annet fortrinn med proteinbaserte vaksiner:
- mRNA-vaksinene stiller høye krav til oppbevaring i frysetemperatur. Novavax kan derfor bli en viktig vaksine for verden, fordi oppbevaring og distribusjon er enklere ettersom den kan lagres i kjøleskapstemperatur.
- Kan være aktuell for Norge
Overlege Sara Viksmoen Watle i avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet sier Nuvaxovid kan være aktuell for Norge.
- Det er flere proteinbaserte koronavaksiner under utvikling, og den eneste som er godkjent for bruk i Europa er Nuvaxovid (Novavax) – fra 18 års alder. Virusliknende partikler (VLP) er også en slags proteinbasert vaksine. Nuvaxovid er ikke tilgjengelig i Norge ennå, men Folkehelseinstituttet holder på å vurdere bruken av vaksinen i koronavaksinasjonsprogrammet i Norge. Vaksinen kan være aktuell å benytte til grunnvaksinasjon til voksne som ikke er vaksinert enda, eller som oppfriskningsdose til de som allerede er grunnvaksinert med de andre koronavaksinene vi har brukt i Norge, sier Watle i et e-postsvar til Nettavisen.