Gå til sidens hovedinnhold

Dette tok livet av en ung jente

Propaganda krevde livet til en ung jente som var på feil sted til feil tid.

En ung afghansk jente ble offer for Nato-landenes propagandakrig mot Taliban i Afghanistan da Det britiske luftvåpenet droppet en boks med flygeblader over Helmand-provinsen tidligere i sommer.

Boksen med flygeblader veier mellom 14 og 18 kg og landet på jenta. Hun ble fraktet til sykehus i Kandahar, men døde senere som følge av skadene. Droppet skjedde fra en et C130 Hercules-fly tilhørende Royal Air Force, som skulle spre flygeblader over et landlig område i Sør-Afghanistan.

Boksene skal i prinsippet åpnes i luften, slik at flygebladene spres utover et stort område.

- Men ved dette tilfellet åpnet ikke boksen seg, og jenta ble truffet, sier en kilde i det britiske forsvarsdepartementet til The Times.

Det er igangsatt en granskning av hendelsen og det britiske forsvarsdepartementet hevder de har innført tiltak som gjør flygebladdroppene tryggere.

- Norge driver ikke med dropp
Kommunikasjonsdirektør i Forsvarets operative hovedkvarter, Erling Bø, opplyser overfor Nettavisen at han ikke er kjent med at Norge foretar slike dropp i Afghanistan.

- Det er jeg nesten sikker på at vi ikke har gjort. Jeg tror nesten jeg hadde hørt om det. Jeg tror ikke vi har hatt den type luftfremkomstmiddel som de bruker til sånt, sier Bø til Nettavisen.

Norske styrker tjenestegjør i det forholdsvis rolige Nord-Afghanistan, og ikke i det urolige sør hvor Taliban har et mye sterkere fotfeste.

- Det er mer sannsynlig med dropp i slike områder hvor det er tøffere kamper, hvor Taliban holder et område, slik at man ikke har gått inn der. Og så slipper man flygeblader for å varsle befolkningen før man går inn, sier Bø.

Spekket med propaganda
Flygebladene er ofte spekket med opplysningsinformasjon rettet mot den afghanske befolkningen. Men flygeblader kan også inneholde propaganda rettet mot Taliban, eller advarsler til lokalbefolkningen om at Nato-styrker er på vei inn i et området.

Jenta er bare ett av 1500 sivile som er blitt drept i krigen i Afghanistan så langt i år. 68 prosent av dødsfallene er forårsaket av angrep fra Taliban, og 23 prosent er blitt drept i Nato-angrep, ifølge The Times.

Les også: Varsler fiasko i Afghanistan

Samtidig pågår det en stor diskusjon om hvordan krigen skal føres videre i Afghanistan. General Stanley McChrystal, som er øverstkommanderende for både Nato og den amerikanske styrken i Afghanistan, har tidligere sagt at krigen kan ende med fiasko innen ett år dersom ikke ressurssene økes betraktelig.

Nå etterlyser han en styrkeopptrapping fra USA på 3000–4000 soldater.

- Norge må gjøre mer
FNs spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide, etterlyser først og fremst bredere engasjement fra de europeiske landene, deriblant Norge, i sin ferske rapport til Sikkerhetsrådet.

Men Norge, som har om lag 600 soldater i tjeneste i det krigsherjede landet, vil trolig ikke øke bidraget i nær fremtid.

- Nei, jeg tror at man fra den norske regjeringens side, særlig Arbeiderpartiet og Senterpartiet, skulle ønske at man kunne sende flere soldater. Men det er vrient med SV i samlingsregjering, og dermed vanskelig å få gjennomslag for det. Det andre er at Forsvaret opplever at de er helt på smertegrensen når det gjelder hvor mange de kan ha i tjeneste i utlandet samtidig, sier PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken til Nettavisen.

I tillegg mener Harpviken det er vanskelig for Norge å øke den militære tilstedeværelsen i et oppdrag som ikke er en ren FN-operasjon. ISAF har mandat fra FN, men er hovedsakelig Nato-styrt.

- Så disse tre tingene, selv om mange skulle ønske det, taler for at Norge ikke vil øke nærværet i Afghanistan.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre opplyser til Aftenposten at Norge ikke har planer om å sende flere til Afghanistan til tross for Eides etterspørsel.

Reklame

De beste kuppene du gjør på Fjellsport-salget