RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Dette treet skulle vært minst ti meter høyt nå

BEKYMRET: Ole Erik Lilleløkken er agronom og grunneier et stykke unna deponiet i Andkilen. Han mener at trærne ved deponiet er kvalt av silikastøv. Her ved et grantre som skulle vært minst 10 meter høyere enn det er. Foto: Tore John Andreassen/Avisa Nordland
BEKYMRET: Ole Erik Lilleløkken er agronom og grunneier et stykke unna deponiet i Andkilen. Han mener at trærne ved deponiet er kvalt av silikastøv. Her ved et grantre som skulle vært minst 10 meter høyere enn det er. Foto: Tore John Andreassen/Avisa Nordland
Naboene er ikke i tvil om hva som er årsaken til skogsdøden.

15.450 granplanter ble plantet rundt Elkem Saltens deponi i Andkilen.

- 20 år senere viser det seg at bare i underkant av 10 prosent har overlevd. Hvorfor? spør grunneierne i et brev til Sørfold kommune.

Det var i årene mellom 1996 og 2000 at det på eiendommen til Anne-Lise Helland, ble plantet ut to år gamle granplanter, av god kvalitet. Det totale antallet var 15.450.

- Disse grantrærne skulle vært åtte-tolv meter. Kanskje 15, sier Ole Erik Lilleløkken da Avisa Nordland besøker området.

Lilleløkken er agronom og grunneier et stykke fra deponiet i Andkilen.

Ikke tvil
I brevet til Sørfold kommune, som også Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet og Fylkesmannens miljøavdeling har fått kopi av, skriver grunneierne at «det virker som om økologien omkring, og delvis et godt stykke unna depotfyllingen, er kraftig forstyrret og i ulage».

Videre påpeker grunneierne at vekstforholdene i Andkilmarka tidligere var ansett for å være svært gode, med stor og kraftig skogsvekst.

Ole Helland, som representerer grunneierne, har i flere år påstått at Elkem Saltens deponi i Andkilen inneholder miljøgifter som er ulovlig dumpet der.

- Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at årsaken til skogsdøden ligger i deponiet, sier Ole Helland.

Måtte rømme
Ole Erik Lilleløkken mener at grantrærne, som skulle vokst 60-90 cm i året, er kvalt av silikastøv som har blåst fra deponiet et stykke unna.

En av grunneierne der deponiet ligger, Oddvar Hansen, har selv vært på tippen og måttet rømme for å få puste.

- Det var silikastøv over alt. Vi måtte rømme inn i bilene, forteller Hansen.

Både Ole Helland, Oddvar Hansen og Ole Erik Lilleløkken mener at det må komme en konsekvensutredning når Elkem Salten nå ønsker en ny reguleringsplan for området.

Også elva
Ole Erik Lilleløkken er ikke bare opptatt av hva som har skjedd med trærne i området.

- Tidligere tok jeg mye fisk i osen nedenfor her. I dag er det ingenting å få. Hvorfor? spør Lilleløkken, og håper at fornuften nå kan seire.

Hans eiendom er ikke rammet av skogdød, men han er redd for at det skal komme også dit.

- Min skog er nok i dag litt for langt unna. De siste årene har jeg plantet mye nytt. 90–95 prosent er kommet opp og vokser godt. Det jeg ser her, mye nærmere deponiet, skremmer meg. Jeg er oppriktig bekymret. Det er store verdier som er tapt her, konstaterer Ole Erik Lilleløkken.

Er noen redd?
Han peker også på at det er et naturreservat ikke langt unna, som han frykter kan bli berørt.

- Tidligere var jo området som deponiet ligger i, rikt på både fugler, dyr og vegetasjon. Det jeg ser nå gjør meg trist, sier Lilleløkken.

De tre grunneierne spør seg nå om det noen gang kan bli normalt i Andkilmarka.

- Vi prøver nå bare å berge stupene på eiendommene. Hvorfor er man så veldig tilbakeholden når det gjelder en konsekvensutredning? Er det noen som er redd for hva som vil bli oppdaget? spør Ole Helland.

Kommunen svarer
- Alle relevante innspill angående deponiet blir tatt med, forsikrer Eirik Stendal som er konstituert kommunalsjef teknisk/næring i Sørfold.

- Nå har vi ikke begynt å behandle saken ennå. Veien videre er at kommunen går igjennom alle innspill som kommet inn i saken. Så skal hele reguleringsplanen behandles i plan- og ressursutvalget, før den legges fram for endelig godkjenning i kommunestyret. Vi ser på dette som en helt ordinær planprosess, sier Eirik Stendal.

- Når nå grunneierne har kommet med innspill om disse grantrærne som ikke vil vokse; Får det noe å si for om det kan bli en konsekvensutredning, eller ikke?

- Alle relevante innspill blir, som sagt, tatt hensyn til når vi går i gang med saksbehandlingen, sier Stendal.

Det er ikke kommet noen innsigelser til reguleringsplanen fra berørte sektormyndigheter. Fra kommunens side presiseres det at det planforslaget som ligger til sluttbehandling i kommunen i praksis følger eksisterende planavgrensninger og har samme formål som eksisterende godkjente reguleringsplan for Andkil deponi.

Formålet med planforslaget er å oppdatere kart og bestemmelser opp til dagens standard og på en slik måte at det kan sikre en forsvarlig drift av deponiet, samt sikre bruk av deponiet også etter 2020. Det går også et relativt klart skille mellom myndighetsrollene når det gjelder Andkil deponi.

Kommunen v/kommunestyret er myndighet på den planmessige siden i forhold til arealbruken, mens Miljødirektoratet er godkjenningsmyndighet i forhold til bruken av deponiet. Her inngår at blant annet kontroll med driftsplaner, miljøovervåkning mm.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere