RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

IDENTISKE TVILLINGER: Rosie Abelwhite og Sarah Nunn er identiske tvillinger. Rosie er lesbisk og Sarah er heterofil, noe som gjør dem svært interessante for forskere.
IDENTISKE TVILLINGER: Rosie Abelwhite og Sarah Nunn er identiske tvillinger. Rosie er lesbisk og Sarah er heterofil, noe som gjør dem svært interessante for forskere. Foto: Privat

Dette tvillingparet blir studert av forskere for å finne årsaken bak homofili

Sist oppdatert:
Sarah er heterofil og Rosie er lesbisk. Nå studerer forskere bilder fra barndommen deres for å lete etter ulikheter.

Sarah Nunn og Rosie Abelwhite er identiske tvillinger. Som mange andre tvillinger, har de et helt spesielt bånd og delte både interesser og leker gjennom barndommen. Men etter hvert som de ble eldre og begynte å henge stadig mer med gutter, skjedde det noe.

For mens Rosie ble lekekamerat med gutta, ble Sarah forelska. Sarah kunne bli sjalu fordi gutta helst ville henge med søsteren. Men hvis de prøvde seg på Rosie, ble de avvist.

Rosie var nemlig ikke interessert i gutter, i motsetning til sin identiske tvillingsøster. Jentene har samme gener, men ulik seksuell preferanse.

Sjeldent - og svært interessant for forskere.

Ikke utelukkende genetisk

I dag er tvillingene blitt 29 år gamle, og har deltatt i en studie utført ved Universitetet i Essex.

- Helt siden vi var veldig små har vi blitt studert av forskere, uavhengig av seksualitet, fordi identiske tvillinger er så interessante for forskere, sier Rosie til Nettavisen.

Tidligere forskning har hevdet at homofili ligger i genene. Men fordi identiske tvillinger har like gener, mener studien at tilfeller som Rosie og Sarah, hvor en er homoseksuell og en er heteroseksuell, å kunne bevise at homofili ikke utelukkende kan forklares genetisk, men at genetikk heller kun er én av flere mulige årsaker.

IDENTISKE TVILLINGER: Rosie Abelwhite og Sarah Nunn har identiske gener. - Etter hvert som vi ble eldre var det veldig tydelig for oss at jeg utviklet mer maskuline trekk. Det var lett for oss å dele på ting, fordi vi sjelden ville ha det samme, sier Rosie.

Samlet inn barndomsbilder

Studien, ledet av Gerulf Rieger og Tuesday M Watt, blir beskrevet som kontroversiell. Forskerne samlet inn barndomsbilder av totalt 56 tvillingpar med ulik seksuell preferanse. Bildene ble deretter vist til et panel, som ikke visste hva studien gikk ut på.

Panelet fikk beskjed om å se etter tegn, enten i utseendet, klær eller type lek, på at tvillingene utviklet seg i ulik retning. Viste en av tvillingene mer maskuline eller feminine tegn enn den andre? I så fall, hvor gamle var de da de begynte å utvikle seg ulikt?

- Vi ba tvillingene sende oss så mange bilder som overhodet mulig, og vi viste alle bildene til panelet. I mange tilfeller pekte panelet på ulikheter mellom tvillingene før de kom i puberteten, for eksempel at en av tvilligene kledde seg mer maskulint eller feminint enn den andre, eller var opptatt av en annen type lek, sier Rieger til Nettavisen.

GERULF RIEGER står bak studien ved Universitetet i Essex.

I Rosie og Sarahs tilfelle, pekte panelet ut Rosie som mer maskulin enn Sarah. Ser man på bildene, er det vanskelig å se forbi stereotypene. Sarah i kjole, Rosie i shorts. Rosie i supermannkostyme, Sarah i kjole med en barbiedukke i fanget.

- Etter hvert som vi ble eldre var det veldig tydelig for oss at jeg utviklet mer maskuline trekk. Det var lett for oss å dele på ting, fordi vi sjelden ville ha det samme, sier Rosie.

Kontroversiell studie

Forskerne understreker at alle tvillingparene har bodd i samme hus og på mange måter hatt like forutsetninger rent sosialt.

- Det er ikke foreldrene som har bedt en av tvillingene om å kle seg mer maskulint eller feminint, så det er ikke sosiale faktorer hjemmefra som er avgjørende her, sier Rieger.

Forskerne tror at forklaringen har med homoner å gjøre. At noe skjer i mors livmor før fødselen, hvor en av tvillingene blir utsatt for en slags «hormondusj», mens den andre ikke blir det.

- Vi er ikke i nærheten av å konkludere med noe, men vi nærmer oss. Lenge har vi visst at det finnes identiske tvillinger med ulik seksuell preferanse, og derfor er det ikke mulig at forklaringen kun ligger i genetikken.

- Studien blir omtalt som kontroversiell og kritisert for å skape stereotyper som at typiske «guttejenter» blir lesbiske. Hvorfor valgte dere å bruke barndomsbilder på denne måten?

SARAH OG ROSIE leker sammen.

- Vanligvis er slike studier basert på studiedeltakernes egne minner. Hvis jeg hadde spurt tvillingene «følte du deg på noe tidspunkt i barndommen mer maskulin eller mer femininin enn tvillingsøsteren/tvillingbroren din?» så ville vi vært nødt til å stole på deres hukommelse. Kanskje ville de ikke engang hatt et svar, sier Rieger, og fortsetter:

- Veldig mye forskning rundt seksuell orientering er basert på minner fra barndommen. Vi ønsket en mer objektiv måte å måle dette på.

- Gammeldags måte å tenke på

Adferdsbiolog Jens Huseby kjenner godt til «hormondusj»-teorien.

- Dette har vi visst lenge, helt siden 90-tallet, sier Huseby.

Huseby understreker imidlertid at skillet mellom arv og miljø, også når man skal forklare homofili, ikke er så tydelig som man kanskje skulle ønske.

JENS ANDREAS HUSEBY er adferdsbiolog.

- Det er en gammeldags måte å tenke på å skulle skille arv og miljø. Gener bygger kropper som reagerer på miljøet. Så når man snakker om man har «blitt født sånn» eller «blitt sånn», så klinger det rart i ørene hos en biolog. Det du opplever vil påvirke utfallet av genene, sier Huseby, og fortsetter:

- Identiske tvillinger har samme gener, men ulikt miljø. Miljøet er ikke 100 prosent likt, til tross for at de har vokst opp i samme familie. I tillegg kan det å være så like også være en faktor som kan drive et tvillingpar i ulike retninger.

- Det viktigste er å finne sannheten

Oppsummert fører Riegers studie seg inn i rekken av det meste av forskning på samme felt, hvor man verken lykkes i å utelukke eller påvise årsaker bak homofili.

Men er det egentlig et mål i seg selv? Ønsker vi å vite hvorfor noen blir homofile?

Ja, mener adferdsbiolog Huseby og forsker Rieger.

Huseby henviser til en diskusjon som foregår på en rekke store universitet verden over, og spesielt i USA. Diskusjonen handler om hva som er moralsk riktig når det kommer til tema man velger å forske på, og hva som egentlig er viktigst: Å finne sannheten eller å produsere sosial rettferdighet.

- Som evolusjonsbiolog og realist så mener jeg at det viktigste er å finne sannheten. Vi må klare å behandle sannheten på en ordentlig måte uansett, og bestemme oss for at alle er like mye verdt. Jeg mener at vi aldri må slutte å lære og finne ut av nye ting. Når man jakter på sannheten kan man dessuten velge å bruke det man oppdager på en positiv måte, sier Huseby.

Rieger deler Husebys oppfatning.

- Uten seksuell orientering ville ikke menneskene eksistert. Hvis vi ikke kan studere seksuell orientering, så kan vi like gjerne la være å studere noe som helst, sier Rieger, og fortsetter:

- Fra et vitenskapelig perspektiv så vil jeg vite hvor seksuell orientering kommer fra - ikke bare hvor homofili kommer fra. Ved å forsøke å forstå hvorfor noen mennesker er homofile så får vi også mer informasjon om hvorfor andre er heterofile.

SARAH OG ROSIE som barn.

- Godt å vite at det finnes andre

Men at forskerne ønsker å finne sannheten, er kanskje ikke så overraskende.

Minst like interessant er det å vite hva Rosie og Sarah synes, det er tross alt deres barndomsbilder som blir studert. Synes Rosie det er greit at forskerne forsøker å finne årsaken til at hun blir forelsket i jenter? Er hun enig i kritikken om at studien forsterker uønskede stereotyper om lesbiske og homofile?

- Jeg er enig i at studien er kontrovesiell i den forstand at den kan forsterke stereotyper om at «guttejenter» mest sannsynlig blir lesbiske. Men resultatene er likevel fascinerende, og kan hjelpe andre med å godta sin seksualitet i fremtiden, sier Rosie.

Selv husker hun at hun var usikker og stilte spørsmål ved sin egen seksuelle legning i lang tid, spesielt siden søsteren var heterofil.

- Denne forskningen kan fatisk hjelpe folk med å forstå hvem de er. De fleste tvillingeparene jeg kjenner er enten begge heterofile eller begge homoseksuelle, uansett hvor ulike de er på andre måter. Så jeg synes det er godt å vite at det finnes andre som oss der ute, avslutter Rosie.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere