– Hva vet man om hvor god beskyttelse koronavaksinene som er brukt gir mot nye varianter, nå sist med den som er på fremmarsj i Sør-Afrika?

– Det vet vi faktisk ikke helt ennå. Den befolkningen der viruset beveger seg i har i stor grad vært uvaksinert, så det er usikkert hvordan det vil slå ut hos vaksinerte, sier immunolog og vaksineforsker Gunnveig Grødeland til Nettavisen.

Les også: Belgia bekrefter første tilfelle av ny koronavariant i Europa

– Vil gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom

Men hun sier det er trolig, at akkurat det samme som skjedde da delta-varianten kom, vil skje med en ny variant.

– Altså at man ser en liten reduksjon i effekt. Men en fordel med koronavaksinene er at de fører til en t-cellerespons i kroppen. Den vil gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom – nesten uansett hvilken variant som kommer, sier hun.

– Med den nye varianten fra Sør-Afrika er det for tidlig å si noe om hvor godt vaksinen beskytter, sier hun, men påpeker at det er naturlig å anta at vaksinen vil gi noe relevant beskyttelse.

Da de første meldingene om delta-varianten kom i sommer, tok det ikke lang tid før nye smittetilfeller poppet opp over hele Norge.

Om det samme vil skje med den nye varianten fra Sør-Afrika, vil tiden vise, men vaksineforskeren tror vi er godt skodd – i hvert fall mot alvorlig sykdom.

– Hvis den skulle komme til Norge og bli dominerende her, hvor godt beskyttet er vi?

– Jeg tror vi vil ha grunnleggende beskyttelse mot alvorlig sykdom. Spørsmålet er i hvilken grad man er beskyttet utover det t-cellene klarer å beskytte, sier hun.

Les også: Vaksine har trolig begrenset effekt mot ny virusvariant

Tredje dose vil fortsatt hjelpe

– Vil en tredje dose av den vaksinen vi har brukt til nå, være god mot også denne varianten tror du?

– Det vil den være. Når du får sterkere antistoffer er det mer sannsynlig at noen av dem vil kunne binde virus og beskytte oss. Samtidig får du også sterkere t-celleresponser, sammenlignet med to vaksinedoser, sier vaksineforskeren.

Grødeland kommer også med en oppfordring til de over 65 år, som har fått tilbud om en tredje dose, men som ikke har benyttet seg av den.

– Hvis man er over 65 år og sitter å lurer på om man skal ta den tredje dosen, så er det på tide å gjøre det, oppfordrer Grødeland.

Les også: Ny koronavariant skaper debatt om innreisereglene

Oppdaterte vaksiner

Koronavaksinene som har blitt brukt i Norge er såkalte mRNA-vaksiner og adeno-virus-vaksiner. De kom på plass utrolig fort, sett i et vaksineperspektiv, etter at koronapandemien brøt ut. Det må nevnes at de måtte gjennom de samme strenge undersøkelsene for å bli godkjent som hvilken som helst annen vaksine.

Men er det behov for oppdaterte koronavaksiner, som er basert på å virke mot nyere mutasjoner enn de de første ble laget for å virke mot?

– Hva tenker du om oppdaterte vaksiner, og hva må ligge til grunn for å komme med en oppdatert vaksine?

– Jeg tenker at det er på tide å oppdatere når det kommer en variant som er så forskjellig fra tidligere at antistoffene som dannes ved vaksinering er lite relevante for beskyttelse mot viruset. Men det er jo så klart et definisjonsspørsmål om når det er, sier hun og fortsetter:

– Med deltavarianten er vi ikke helt der ennå. Vaksinen gir fortsatt god antistoffbeskyttelse, så den er fortsatt god. Men mot den nye varianten, om det er tilsvarende med den nye virusvarianten, det må man undersøke, sier hun.

Les også: WHO advarer mot reiserestriksjoner

Tror vaksineprodusentene følger med

Fagdirektør for vaksiner i Legemiddelverket, Svein Rune Andersen tror vaksineprodusentene går i gang med å utvikle nye variant-vaksiner, men at de nok først ønsker de å vurdere om vaksinene som er i bruk gir redusert beskyttelse mot den nye varianten.

Han påpeker at vaksineprodusentene var raske til å lage forsøksvaksiner mot den forrige varianten man oppdaget i Sør-Afrika i 2020, også kalt B.1.351.

– Med de vaksineplattformene vi har i dag er det relativt enkelt å lage variantvaksiner tilpasset nye virus, men før man starter en eventuell masseproduksjon av en ny variantvaksine må man vite at det faktisk er behov for den eller om den opprinnelig vaksinen gir god nok beskyttelse, sier Andersen til Nettavisen.

Som tidligere nevnt ble de første koronavaksinene utviklet i rekordtid, og vaksineforsker Grødeland tror oppdaterte variant-vaksiner vil kunne ta enda kortere tid å utvikle rent teknisk, men at det fortsatt er regulativer krav i forkant, som det er mer tidsestimatet er mer avhengig av.

– Rent teknisk tar det et par måneder å utvikle en oppdatert vaksine, men det regulatoriske ta lenger tid, sier hun.

Les også: WHO: Vaksiner reddet nesten en halv million liv i Europa

Bred vaksinedekning minsker mutasjonsfaren

– Når vaksinedekningen i verden er så varierende, vil det ikke komme nye varianter i tiden fremover?

– Det gjør det. Sannsynligheten for at det skjer i en befolkning uten vaksine er større enn i en godt vaksinert befolkning, sier Grødeland, som også tidligere har vært klar på at det er viktig å fordele vaksiner til de som har dårlig vaksinedekning:

– Det er så viktig at vi deler det vi kan med Afrika. De som er friske voksne og har to doser har mindre behov enn ikke-vaksinerte afrikanere, avslutter hun.