Den siste tiden har situasjonen mellom Russland og Ukraina tilspisset seg ytterligere. Inntil nylig kunne USA anslå at Russland hadde stasjonert over 100.000 soldater på grensen til Ukraina.
Les også: Professor mener USA har bidratt til krigsfrykt
Tirsdag formiddag kunne imidlertid det russiske forsvarsdepartementet melde at disse styrkene vil trekkes tilbake. Onsdag fulgte Russland opp med å melde at militærøvelsen på Krim-halvøya er over.
De aktuelle militære enhetene har nå «fullført sine oppgaver», heter det i en uttalelse fra departementet som gjengis av russiske nyhetsbyråer. Hvor mange soldater som skal tilbake til basene er enda uklart.
Les også: Stoltenberg: Ingen tegn til nedtrapping fra Russland og Oppdaterer om situasjonen i Ukraina: - Vi er en veldig akutt situasjon
Seniorforsker ved NUPI Jakub M. Godzimirski, har forsket på russisk sikkerhetspolitikk i flere tiår, og understreker at denne uttalelsen må tas med en klype salt.
- Når man kommer med en slik uttalelse, så må man gjøre noe for å underbygge troverdigheten. De har såpass mange styrker langs denne grensen, at de kan trekke noen uten at det går på bekostning av deres kampstyrke, sier Godzimirski til Nettavisen.
Samtidig mener han at uttalelsen kan bety at Russland virker villig til å forsette med diplomatiske forhandlinger, heller en militære angrep.
Les også: Europa på randen av krig: - Putin er malt inn i et hjørne
Forberedelse på invasjon
Opptrappingen av russiske styrker nær de ukrainske grensene har blitt tolket som forberedelser til invasjon, og flere har ansett det som et russisk forsøk på å presse frem aksept for deres krav om at Ukraina ikke kan bli medlem av NATO.
Disse spekulasjonene har imidlertid blitt avvist blankt av russiske myndigheter, som hevder at soldatene har vært utplassert i forbindelse med en landsomfattende øvelse.
Likevel har denne opptrappingen vært en av de største russiske styrkeoppbyggingene siden annekteringen av Krim 2014. Satellittbilder har også avdekket at Russland har flyttet våpen, missiler og andre tunge våpensystemer nærmere den ukrainske grensen.
Fakta om konflikten mellom Ukraina og Russland
* Russland annekterte i mars 2014 Krim-halvøya som svar på at Ukrainas russiskstøttede president Viktor Janukovitsj var blitt avsatt i februar.
* Prorussiske separatister gjorde opprør øst i Ukraina i midten av april 2014. Det var startskuddet for den væpnede konflikten i Ukraina.
* Siden er nær 10.000 mennesker – rundt halvparten av dem sivile – drept og rundt 1 million drevet på flukt.
* I september 2014 inngikk partene – regjeringen i Kiev og de prorussiske separatistene i øst – en avtale som skulle gjøre slutt på striden. Avtalen ble ikke overholdt.
* 12. februar 2015 undertegnet partene en ny våpenhvile i Hviterusslands hovedstad Minsk. Avtalen inneholdt også en fremdriftsplan for varig fred i Donbass-området. Store deler av området kontrolleres i dag av prorussiske separatister.
* Våpenhvilen trådte i kraft 15. februar, men også den er blitt brutt jevnlig.
* Ifølge Minsk-avtalen skal det østlige Ukraina få selvstyre. Dette ble vedtatt av den ukrainske nasjonalforsamlingen sommeren 2015, men vil først tre i kraft etter at lokalvalg er avholdt og en ny grunnlov har trådt i kraft. Det skulle skje innen utgangen av 2015, men har foreløpig ikke skjedd.
* Søndag 25. november 2018 blusset konflikten mellom Ukraina og Russland opp da russisk kystvakt skjøt mot to ukrainske marinefartøy og en taubåt i Kertsjstredet ved den annekterte Krim-halvøya. Fartøyene og mannskapet på til sammen 24 sjøfolk ble tatt i arrest.
* Ukrainas president Petro Porosjenko erklærte 26. november en unntakstilstand. Den trådte i kraft onsdag 28. november og skal vare i 30 dager.
(Kilde: NTB)
Seniorforsker Godzimirski, mener opprustingen ved grensene har vært strategiske handlinger fra Russland, i et forsøk på å skremme de vestlige landene.
- Russland har forsøkt å skremme de vestlige landene, ved å vise at de er klare til militært angrep. Dette har ikke fungert slik de kanskje skulle ønsket, noe som betyr at de må prøve andre verktøy, forteller Godzimirski til Nettavisen.
Invaderer ved provokasjon
Den siste uken har USA ved flere anledninger hevdet at en militær invasjon har vært rett rundt hjørnet.
Godzimirski mener derimot at dette skal mye til. Både fordi Russland vet at Ukraina kan yte mye motstand med våpenforsyninger fra Europa, men også fordi de vestlige landene har gitt klar beskjed om at en slik invasjon vil medføre alvorlige økonomiske konsekvenser.
Trekker russiske styrker tilbake: Oljeprisen kollapser
I et intervju med The Guardian på mandag uttalte Russlands ambassadør til EU, Vladimir Tsizjov, at de ikke vil invadere Ukraina hvis de ikke provoseres.
– Hvis ukrainerne starter et angrep på Russland, så bør dere ikke bli overrasket hvis vi går til motangrep, la han til i uttalelsen, som vakte oppsikt blant vestlige land.
Samtidig mener seniorforskeren Godzimirski at Russland har mye å tape på en militær konflikt med nabolandet.
- Russland har både viljen og evnen til å bruke militær makt, det er det ingen som betviler – men jeg tror i denne situasjonen, at det handler om å at forhandlingsposisjonen skal styrkes, sier Godzimirski.
Han tror at videre forhandlinger med Russland kan lette på spenningene, og håper diplomatiske samtaler kan føre til at man unngår konflikt basert på misforståelser og tilfeldigheter.
Diplomatisk arbeid
For det er ingen tvil om at de vestlige landene har jobbet hardt med diplomatiske samtaler den siste tiden. Både USA, Frankrike og Storbritannia har møtt med den russiske presidenten Vladimir Putin, i et forsøk på å nedskalere konflikten.
Tirsdag var også Tysklands statsminister Olaf Scholz i Russland, i et forsøk på å oppnå det samme.
Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba, uttalte på en pressekonferanse tirsdag formiddag, at disse samtalene har vært svært viktige for konflikten.
– Vi og våre allierte har klart å hindre Russland i å eskalere ytterligere. Det er allerede midten av februar, og dere kan se at diplomatiet virker, sa utenriksminister Dmytro Kuleba på en pressekonferansen.
Dette var i samme tidsrom som Norges egne utenriksminister Anniken Huitfeldt, sammen med forsvarsminister Odd Roger Enoksen, oppdatert om Norges rolle i konflikten.
Les også: Oppdaterer om situasjonen i Ukraina: - Vi er i en veldig akutt situasjon
Her kom det blant annet frem at regjeringen forbereder seg på en flyktningekrise fra Ukraina, og at Norge vil sende flere soldater til Litauen.
De norske myndighetene vil derfor, sammen med sine allierte, fortsette å følge med på den pågående konflikten.