Mandag ettermiddag publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) et innlegg på Facebook med fakta og tall om hvem som ble lagt inn på sykehus med koronaviruset den første uken i november (uke 44).

– Er du i tvil om du ønsker å ta koronavaksine eller ikke? spør FHI på Facebook, og fortsetter:

– Tenker du at overskrifter i media som «Flere fullvaksinerte enn uvaksinerte innlagt på sykehus» og «Stadig flere fullvaksinerte blir smittet», er bevis på at vaksinene ikke fungerer slik de skal?

I innlegget ber FHI nordmenn om å ikke bare lese overskriftene, men også ta følgende med i vurderingen:

– Vi vet at ikke alle vaksinerte oppnår full beskyttelse. Det betyr at etter hvert som en større andel av den voksne befolkningen er vaksinert, vil naturlig nok også en større andel av de som smittes være vaksinerte. Noe annet er uunngåelig, all den tid vi ikke har vaksiner som beskytter oss 100 prosent mot smitte, skriver FHI videre.

Full fart i kommentarfeltet

Det har ikke gått stille for seg i kommentarfeltet. Der kommer det henvendelser om alt mellom himmel og jord som har med vaksiner og korona å gjøre.

– Hvorfor må den vaksinerte 12 åringer teste seg for å få gyldig koronapass? Det virker litt rart, da lillesøster på 7 år slipper «alt» når vi skal reise, men samtidig har størst risiko for å bli smittet, skriver en, hvorpå FHI svarer:

– Hovedgrunnen til at det er satt en nedre grense er for å skåne mindre barn fra mye testing og ubehag. Når det er sagt så følger vi nøye med på kunnskap om barns rolle i spredningen av sykdommen. Stort sett når barn blir smittet har de som regel et mildt forløp. Ettersom barn har mindre symptomer enn voksne smitter de også mindre videre. Syke barn kan imidlertid smitte andre, og det vanligste hittil er at smitte skjer i samme husstand.

En annen lurer på hvorfor det ikke lenger rådes å bruke munnbind.

– Munnbind er et relativt inngripende tiltak, og kan representere en falsk trygghet ved feil bruk, svarer FHI.

FHIs kunnskapsoppsummering om munnbind kan du finne her.

Les også: Den aller verste uken gjennom hele pandemien i Norge

Bruker sosiale medier som lyttepost

Når Nettavisen spør FHI om hva de tenker om responsen innlegget har fått, og hva hensikten med det var, svarer kommunikasjonsdirektør Christina Rolfheim-Bye at de bruker sosiale medier aktivt.

– Vi bruker disse plattformene aktivt som en lyttepost der vi tar følgerne våre og deres tilbakemeldinger på alvor. Mandagens innlegg er et typisk eksempel på dette, da vi ser av både kommentarer i våre egne kommentarfelt og enkelte medieoppslag den siste tiden, kan bidra til å skape et inntrykk av at vaksinene ikke virker, sier hun.

Les også: Ny studie: Så effektivt er munnbind for fullvaksinerte

Fanger opp informasjonshull

Hun sier at de ønsket å bruke innlegget til å bidra med rene fakta ved å forenkle komplisert statistikk, nyansere overskrifter og endre mulig etterlatt feilaktige inntrykk av vaksinenes effekt.

– Vi syns responsen er god, balansert og stor. Vi ser at det har nådd mange. Og vi har fått mange gode spørsmål som vi med dette får muligheten til å svare på. Det å være i dialog med målgruppene våre, og bruke tilbakemeldingene vi får som en lyttepost, er to av de viktigste grunnene til at vi er tilstede i sosiale medier – vi fanger opp informasjonshull, hva det er behov for tydeligere kommunikasjon om og bedre forklaringer på, sier Rolfheim-Bye.

Nyttig for vaksinerte, tvilere og skeptikere

Kommunikasjonsdirektøren sier det er en viss fare for at innlegget deles med folk som allerede er enige, når det spres i sosiale medier.

Rolfheim-Bye sier at siden ni av ti over 18 år er fullvaksinert i Norge, så er det naturlig at FHI i hovedsak når de som allerede er vaksinert og er positive til vaksine.

– Vi både tror og håper vi at vi har bidratt til å dele informasjon om vaksinenes effekt som både vaksinerte, tvilerne og skeptikere kan ha nytte av, sier hun.

Les også: Helsearbeideren Ramlah er ikke vaksinert: – Hvis jeg må vaksinere meg for å jobbe, kommer jeg ikke til å jobbe

– Også de som troller kommer frem i lyset

Rolfheim-Bye sier videre at de har god erfaring med å ha «stor takhøyde og aktiv tilstedeværelse».

– I kombinasjon med korrigering av faktafeil, misforståelser og konspirasjonsteorier, gir det oss en en-til-mange-kommunikasjon som i de aller fleste tilfeller bidrar til økt tillit til våre råd og anbefalinger, sier hun og fortsetter:

– Vi er ikke redd for å måtte forklare kunnskapen som ligger til grunn for våre råd, og det at også de som troller kommer fram i lyset gir oss en mulighet til å gjenta eller gå i dybden på våre budskap, forklarer kommunikasjonsdirektøren.

– Vi klarer å svare godt for oss

Hun tror ikke svarene FHI gir kommer til å utgjøre noen forskjell for det som kanskje er en konspirasjonsteoretiker eller vaksinemotstander.

– Men fordi vi gjennom svarene våre kan vise alle de andre som leser kommentarfeltet at vi klarer å svare godt for oss når vi mottar kritiske spørsmål eller uriktige påstander. Dette kan være særlig viktig overfor personer som kanskje er i tvil om de skal følge våre råd eller ikke, tror Rolfheim-Bye.

Hun legger til at FHI sletter og skjuler kommentarer som bryter med deres retningslinjer. Hva gjelder innlegget som er omtalt i denne saken, ble om lag én prosent av kommentarene slettet eller skjult på dette grunnlaget, sier hun.

– Som offentlig virksomhet bør vi tåle en del motstand, men det er ingen tvil om at det krever mye ressurser fra vår side. Og det er ikke alltid vi lykkes. Det er for eksempel uheldig hvis kommentarfeltet under et innlegg fra oss tas over av personer/kontoer som bare er der for å skape støy og spre feilinformasjon, og vi ikke har nok hender til å håndtere det på en god nok måte, avslutter Rolfheim-Bye.