*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Deutschland 86: Oppskriften på et totalitært meningstyranni

TV-serie:

Coverbildet til Deutschland 86.

Fred Heggen lar seg begeistre av TV-serien «Deutschland», som så langt er laget i to sesonger; hver sesong lagt til henholdsvis årene 1983 og 1986. Nå står året 1989 snart for tur. Foto: (Pressebilde)

Er det noen i dag  som forsatt husker DDR?

Det begynner jo bli noen år siden den kommunistiske republikken ble gjenforent med sin vestlige storebror, og ble til et samlet Tyskland.

DDR var det gamle Øst-Tyskland, som oppstod i kjølvannet av den tyske delingen i 1945. Mens Vestmaktene sikret et vestlig, demokratisk system i Vest-Tyskland, etablerte Sovjetunionen et kommunistisk regime i den østlige delen av Tyskland.

DDR

DDR stod for sikkerhets skyld for «Deutsche Demokratische Republik», men var altså noe helt annet enn et demokrati. Det østtyske kommunistpartiet holdt befolkningen i et jerngrep, og tillot ingen politiske avvik.

Etterretningstjenesten, STASI, sørget for at landets innbyggere ble kontinuerlig overvåket, fra fødsel til død. Angiveriet florerte. I praksis kunne man ikke stole på noen.

Les også: Dette er Berlin fra verdensrommet. Ser du hva som er spesielt?

Muren reises

Stadig flere av innbyggerne i Øst-Tyskland flyktet over til friheten via Vest-Berlin, og i 1961 anså myndighetene i DDR seg nødt til å bygge en massiv mur for å forhindre en videre masseflukt.

Denne 155 km lange fysiske sperren av betong, piggtråd og elektriske gjerder skilte Vest-Berlin fra Øst-Berlin og det øvrige DDR. Mens den i vest ble omtalt som «Skammens mur», ble den på østtysk side omtalt som en «Antifascisistisk beskyttelsesmur».

Vaktene skjøt med skarpt på dem som likevel tok sjansen på å flykte, og minst 136 mennesker ble enten skutt til døde, eller de døde av andre årsaker, idet de forsøkte å klatre over muren.

Langt fra noe mønsterland

Til tross for at DDR gjennom hele sin eksistens var lutfattig, byråkratisk og ineffektivt, pleide myndighetene å fremstille landet som et mønsterland. Tomme butikkhyller og ubrukelige biler, til tross, regimet mente de hadde opprettet et arbeiderparadis.

Utreiseforbud for befolkningen, en gjennomgripende sensur på absolutt alt av ytringer eller kulturelle uttrykksformer, og en vedvarende klappjakt på mulige dissidenter eller illojale enkeltindivider, satte sitt preg på befolkningen.

Les også: Her var Berlinmuren en bro

For å miste arbeid eller studieplass var det tilstrekkelig at man ble mistenkt for å være regimekritisk. Avhørsteknikkene til STASI var beryktet.

I 1989 var det altså slutt. Sovjetunionen kunne ikke lenger holde det østtyske regimet ved makten. Muren ble revet, og allerede i 1991 var gjenforeningen av Tyskland et faktum. Så hvem husker vel DDR?

Deutschland 83: Med en mulig atomkrig som bakteppe

For noen år siden kom det en tysk TV-serie ved navn Deutschland 83, som tok utgangspunkt i de begivenheter som fant sted i DDR i 1983.

På den tiden var atomvåpenkappløpet på sitt mest intense, og på begge sider av jernteppet var det sterke krefter som ivret for bruk av kjernefysiske våpen. Disse kreftene delte den vrangforestillingen om at det skulle være mulig å begrense en slik atomkrig til kun å finne sted i henholdsvis Vest- Tyskland og Øst-Tyskland.

Dette scenarioet var selvfølgelig ikke særlig populært blant befolkningene som var tiltenkt rollene som ofre i dette krigsspillet. Det å skulle bli utslettet i en atomkrig, uansett hvor begrenset denne måtte være, har nemlig aldri virket forlokkende på noen.

Matin Rauch verves

I TV-serien verves den 24 år gamle østtyske grensesoldaten Martin Rauch, av STASIS utenlandsseksjon, HVA. Etter grundig trening og opplæring sendes han så til Vest-Tyskland som hemmelig spion, hvor han skal jobbe som adjutant for en vesttysk general med tilknytning til NATOs hovedkvarter.

Denne generalen jobber spesifikt med å få på plass de amerikanske mellomdistanserakettene, Pershing 2, i Vest-Tyskland.

Det skal nevnes at også Martins far og Martins tante arbeider for Stasi.

Les også: 30 år siden muren falt - og Europa fikk en ny sjanse

En glimrende serie

Deutschland 83 overrasket meg på flere plan; en presis tidskoloritt, et levende manus, glimrende actionscener, et bredt og spennende persongalleri på begge sider av Muren, en presis beskrivelse av våpenkappløpet og paranoiaen som rådet på første halvdel av 1980-tallet.

Deutschland 86: Med en tom statskasse som bakteppe

Nå har oppfølgeren kommet. Deutschland 86 ligger ute på NRK sine nettsider. I denne sesongen er handlingen lagt til i 1986, og vi følger stort sett det samme persongalleriet fra den første sesongen.

Martin har i tre år måttet leve i skjul i Angola, helt ufrivillig, hvor han har jobbet som lærer på et barnehjem. Han trekkes inn i aktiv tjeneste av sin tante, Lenora, som desperat forsøker å selge våpen for sine østtyske arbeidsgivere.

DDR selger våpen til apartheidregimet i Sør-Afrika

Selv om DDR på dette tidspunkt hadde vært alliert med den sørafrikanske geriljabevegelsen, ANC, i en årrekke, var våpnene tenkt solgt til det sørafrikanske apartheidregimet!

Det kommer frem at DDR i praksis er bankerott, og at statskassen er i akutt pengenød. Sovjetunionen er selv veldig nær en statskonkurs, og har ingen mulighet til å hjelpe sin dysfunksjonelle lillebror i Øst-Tyskland.

Her kan du lese flere innlegg av Fred Heggen.

Det er nesten litt komisk å se på de mange hjelpesløse forsøkene ledelsen i DDR gjør på å skaffe hard valuta. Men bare nesten komisk, for serien viser også hvilke omkostninger det østtyske folket måtte betale for det vanstyret det var underlagt.

Desperasjonen er overveldende

Nå vet jeg ikke sannhetsgehalten i den påstanden om at DDR solgte våpen i hemmelighet til blant annet apartheidregimet i Sør-Afrika, men historien fremstår i serien som troverdig.

Desperasjonen hos de østtyske myndighetene var åpenbart så stor, at de var villig til å bryte mange prinsipper for selv å overleve. Kynismen var med andre ord grenseløs.

Vi får også et innblikk i de østtyske barnehjemmene, hvor barna til flyktninger eller fengslede dissidenter ble plassert. Og vi blir tatt med inn i Stasis hovedkvarter, hvor fangene ble utsatt for psykisk og fysisk mishandling, til en tilståelse kom på bordet.

Les også: Fra empati til ondskap: Hva fungerte som fødselshjelper for Joker?

AIDS

I 1986 var AIDS en 100 prosent dødelig sykdom. Sykdommen bredte seg om seg i homofile miljøer, og skilte ikke mellom fattig og rik, eller mellom kommunist og kapitalist.

Salg av blodprodukter til Vest-Tyskland var på denne tiden en viktig inntektskilde for det østtyske regimet. Det østtyske folket gav blod slik det ble beordret. I følge STASI fantes det verken homofile eller AIDS-syke i DDR, så derfor anså regimet det som unødvendig å HIV-teste det blodet som i store mengder ble solgt til Vest-Tyskland.

Alle snarveier som maksimerte profitten for det østtyske kommunistregimet, var man villig til å ta i bruk. Når målet helliger midlene, betyr nemlig menneskeliv svært lite.

Deutschland 89

I 2020 kommer Deutschland 1989, og gjett om jeg gleder meg til å se Muren bli revet. Gjett om jeg gleder meg til å se det østtyske monsterregimet gå i graven.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.