RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Diabetikeren Astrid (57) nektet å amputere foten. Nå er den bedre.


Ifølge diabetiker Astrid Lind (57) måtte hun kjempe en kamp mot sykehuset for å kunne berge bena.
Ifølge diabetiker Astrid Lind (57) måtte hun kjempe en kamp mot sykehuset for å kunne berge bena. Foto: Emil Weatherhead Breistein
– Hadde legene ved Haukeland fått det slik som de ville, hadde jeg sittet på et sykehjem med bare tre tær, sier Astrid.

Bergensavisen: I over 20 år har Astrid Lind hatt diagnosen diabetes. I starten type 2, men etter hvert stoppet insulinproduksjonen helt opp. I dag har hun diabetes type 1.

– Men det var da jeg tok en vaksine mot svineinfluensa i 2009 at helvete skulle starte. Ikke lenge etterpå fikk jeg kronisk utmattelsessyndrom (ME), forteller Astrid Lind.

Fikk koldbrann

Hvert år må opptil 500 diabetikere i Norge amputere foten som følge av senskader, ifølge Diabetesforbundet.

Pasientene kan få nerveskader og dårligere blodsirkulasjon, noe som igjen fører til at det er vanskelig å oppdage sår som gror dårlig. Da kan amputasjon være nødvendig. Ifølge Lind påvirket ME hennes immunforsvar. Et sår i en tå på høyre fot utviklet seg til koldbrann. Det så ille ut.

– Tåen måtte amputeres. Jeg savner den. Det er en merkelig følelse å miste en kroppsdel, sier Astrid.

Men kort tid etterpå fikk hun nok et sår. På stortåen.

– Jeg fikk kontrabeskjed av legen på Haukeland universitetssjukehus om at den også måtte amputeres. Jeg protesterte. Å miste stortåen er alvorlig fordi man mister omtrent all balanse. Jeg ba om å få snakke med en infeksjonslege.

– Spiste opp kjøttet

Ifølge Lind valgte denne legen derimot å gi henne antibiotika intravenøst.

– Såret grodde. Og jeg beholdt stortåen, forteller Astrid.

Men problemene skulle ikke stoppe der. I april 2015 fikk Astrid Rosen-infeksjon i venstre fot, noe som er alvorlig for diabetikere. Etter at bakteriene har kommet seg gjennom huden, sprer de seg i de overflatiske lagene. De skaper blant annet rødhet og blemmer. Såret var helt åpent. Senene synlige.

– Kjøttet ble rett og slett «spist» opp. De forsøkte å reddefoten ved hjelp av en hudtransplantasjon, men den feilet. Deretter fikk jeg nok en gang beskjed om at jeg måtte amputere.

– Denne gangen mente de det var nødvendig å fjerne foten. De ville ikke gjøre noe mer, legger hun til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Flere ganger har diabetiker Astrid slitt med infeksjoner.

Astrid protesterte igjen, og ba fastlegen om å få henne overflyttet til St. Olavs Hospital i Trondheim for en ny vurdering.

Sykehuset har opprettet et diabetisk fotteam, og gjennom oppfølging har de over en tiårsperiode halvert antall amputasjoner, ifølge Dagens Medisin.

– Amputasjon skal være absolutt siste utvei. Men på Haukeland følte jeg at de sto klar med øksen i hånden omtrent med en gang. Jeg ville derfor ha en annen leges mening.

«Dra til denne adressen»

Hun forteller at hun begynte å gråte da hun fikk beskjed om at hun måtte fjerne benet.

– Jeg gråt så mye at en medpasient kom bort til meg utenfor sykehuset. Han spurte hva som hadde skjedd, og jeg fortalte, sier Astrid.

Etter noen minutter tok mannen en telefonen, og ga Astrid følgende beskjed: «Dra til denne adressen, nå. De venter på deg».

– Jeg gjorde som han sa, og er ufattelig takknemlig for hjelpen han ga meg, sier Astrid.

Stedet hun ble sendt til var en privat helseklinikk i Bergen sentrum. Ifølge forskningsleder ved klinikken tar de i bruk maskiner og metoder som ennå ikke har fått fotfeste i Norge.

– Astrid ble behandlet med en maskin som tilfører såret nitrogenoksid i gassform. Dette er noe diabetespasienter mangler, og som gjør at såret ikke gror, sier Thomas Aksnes ved Health Optimizing.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Astrid Lind bor i en leilighet på Laksevåg. Dette tar hun ikke som en selvfølge.

Startet kronerulling

Ifølge Astrid er bena hennes nå berget. Hun kan gå.

– Vennene mine startet kronerulling for å betale for behandlingen. Jeg er evig takknemlig.

Hun understreker at hun ikke ønsker å drive reklame for behandlingen hun fikk.

– Jeg ønsker å minne folk på at de ikke må ta alt for god fisk. Bruk rettighetene. Bruk fritt sykehusvalg, og stå på kravene. Ikke bare si jaha når legen konkluderer med noe som har såpass alvorlige konsekvenser.

Dersom hun hadde sagt ja til de to amputasjonene, tror Astrid at hun måtte ha flyttet ut av leiligheten hun nå bor i.

– Hvis jeg bare kan redde én fot hos noen andre er det nok. Hadde legene ved Haukeland fått det slik som de ville, hadde jeg i dag sittet på et sykehjem med tre tær.

Uenig med påstand

Seksjonsoverlege på endokrinologisk seksjon ved Haukeland universitetssjukehus, bestrider at ny amputasjon skal ha vært ansett som eneste mulighet for behandling.

– Faren for en ny amputasjon har vært til stede, og dette har blitt formidlet til pasienten. Ny amputasjon har derimot ikke vært ansett som eneste behandlings mulighet på noe tidspunkt, sier Hrafnkell Baldur Thordarson.

– Hva var alternativet?

– Det var stell og behandling av sårene. Såkalt konservativ sårbehandling. Det hender at sårene også gror dersom man velger dette.

Han bekrefter at Astrid har vært hos dem jevnlig de siste årene.

– Ved komplekse tilstander som denne pasienten har, er mange fagpersoner fra ulike avdelinger involvert i behandlingen. Den har hun fått forløpende.

– Hva tenker du om behandlingsformen som Astrid har fått hos klinikken?

– Det har jeg ingen kommentar til.

Fakta: Diabetesføtter

Klikk for å åpne faktaboksen
 

* Høyt sukkernivå i blodet over tid ødelegger nervene i føttene. Diabetiske fotsår skyldes hovedsakelig to komplikasjoner av diabetes: Nevropati og arteriosklerose.

* Nevropati kan inntre uten at man legger merke til det, og er den vanligste årsaken til sår.

* Arteriosklerose er forandringer i blodkarene som reduserer sirkulasjon. Vevet får mindre oksygen og næringsstoffer, noe som reduserer kroppens evne til å reparere sår.

* Årlig foretas det 400 - 500 fotamputasjoner på grunn av diabetes i Norge.

Kilde: Diabetesforbundet

Les flere saker fra Bergensavisen her.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere