Gå til sidens hovedinnhold

Diskriminering av grupper under epidemier er ikke noe nytt: - Holdingen er en samfunnsykdom

Det er ikke bare under korona-pandemien det har vært stigmatisering av mindre grupper.

Lokalhistoriker Chris Nyborg mener at holdningen som ligger til grunn for stigmatisering og diskriminering av grupper er en samfunnssykdom.

- Vi må fjerne denne holdningen i samfunnet. Vaksinen mot denne typen holdninger er kunnskap, forståelse, vidsyn og å huske på at bare fordi noe er annerledes så trenger det ikke være dårligere.

Lokalhistorikeren jobber ved Nasjonalbiblioteket i Oslo og forteller til Nettavisen at det ikke er første gang i historien at man diskriminerer en folkegruppe under en epidemi. Under koronapandemien har flere asiatere blitt utsatt for hets og diskriminering på grunn av utseende sitt. Dette har man sett flere steder i verden, men det er dessverre ikke noe nytt, historisk sett.

Les også:Reagerer på nye tall fra FHI: Denne innvandrergruppen blir 17 ganger oftere innlagt med korona

Den tidligere presidenten i USA, Donald Trump og flere andre refererte til koronaviruset som «The China Virus». Dette har ført til diskriminering mot asiatere rundt om i verden.

Denne diskrimineringen eksisterer også i Norge. Elin, som er adoptert fra Sør-Korea opplevde Korona-hets. Hun fortalte til Nettavisen i fjor at hun ble skjelt ut av en mann i 50-årene som ba henne holde avstand på grunn av smittefare.

- Han oppførte seg veldig truende. Kalte meg drittkjerring og andre ting, fortalte Moen den gang.

Dette var ikke første gang hun opplevde en negativ reaksjon på utseendet sitt, etter at koronapandemien spredte seg fra Kina til Europa.

Skuespiller Daniel Dae Kim har lagt ut en tweet som tar for seg diskrimineringen av asiatere i USA.

Advarsel! Videoen i tweeten inneholder sterke bilder.

Det har også vært diskriminering mot borgere i østlige bydeler i Oslo. Unge Høyre-leder Hassan Nawaz fortalte til Dagsavisen at han fikk en rasistisk korona-kommentar da han handlet på lokalbutikken på Vinderen.

«Du er på feil side av byen. Ikke ta med deg smitten hit», var kommentaren ifølge Nawaz.

Nettavisen har tidligere også skrevet om at Organisasjonen mot offentlig diskriminering reagerer på at Folkehelseinstituttet (FHI) i sin ukentlige rapport forteller hvor mange utenlandskfødte som er smittet, og hvilke land de kommer fra.

– Vi vet at har vært mye diskriminering i forbindelse med korona. Når en gruppe minoriteter blir uthengt som en slags fare for samfunnet, er det stigmatisering, sa daglig leder i organisasjonen Akhenaton de Leon til Vårt Land.

Les også: Oppsiktsvekkende funn: - New Yorks dødstall under korona og spanskesyken er sammenlignbart

Måtte rope uren

Ifølge historien er ikke dette første gang at en epidemi har ført til diskriminering av grupper.

- En sykdom som skiller seg ut er spedalskhet. I bibelen blir det nevnt at Jesus møter en spedalsk som går rundt og roper «uren». Dette var for å signalisere at de hadde sykdommen. Det var også mange som måtte gå med bjelle, slik at man kunne høre om det var en spedalsk person som kom gående, forteller lokalhistoriker Nyborg.

Han forteller videre at flere mente sykdommen var gud sin straff på de som har syndet. Derfor var det mange som trodde at de som var syke hadde syndet eller at foreldrene deres hadde syndet.

- Mennesker tenker fort at det er vi og dem. Det blir som at noen er innenfor og andre utenfor, sier Nyborg.

Jødene fikk skylden og ble drept

Under svartedauden var det jødene dette gikk hardt utover ifølge historikeren. Han forteller videre at jødene ble drept og jagd på flukt, fordi folk mente at de ble syke fordi de hadde drept Jesus.

- Det er så mange syke teorier der ute som omhandler jøder, dette er ikke lenger stigmatisering men demonisering av disse menneskene.

Lokalhistorikeren forteller at det samme skjedde under tuberkulose-epidemien. Det ble svært stigmatiserende for de som hadde sykdommen.

Les også: Sian-profil med verbalt angrep mot Kadafi Zaman: Ekspert reagerer på forklaringen som gis

- Smitten spredte seg som bare rakkeren og den ble likevel veldig stigmatiserende for de som hadde sykdommen og de som var i familien deres. Det var en slags vag følelse av at noe var galt - som at man var fattig eller hadde det skittent hjemme.

Selv om færre hylte om guds straffedom så var det fortsatt noe umoralsk med tuberkulose-smitte, forteller historikeren. I dette tilfellet gikk det på velstand. Om du hadde sykdommen så var du skitten og fattig.

Sykdommen som skiller seg ut

- HIV er en spesiell epidemi. Den ble kalt for «homsesykdommen» og «homopesten». Disse begrepene brukte også seriøse nyhetsmedier i Norge.

Les også: Koronaviruset sammenlignes med hiv-viruset. Norsk ekspert kommer med forklaring

Nyborg forteller at HIV-epidemien vekket liv i en del folk som hadde lagt homofile for hat. En del mennesker forklarte sykdommen med at dette var Gud som ønsket å feie vekk de som var homofile.

På 90-tallet var det en ung gutt som ble smittet med HIV gjennom en blodoverføring. Han ble utsatt for mye hets og stigmatisering. Han gikk til slutt ut og fortalte hvordan han hadde blitt smittet. Ifølge forskeren var dette noe som førte til at mange forsto sykdommen bedre.

- Det ble et slags skifte i omsorgen til de syke. Stigmatiseringen skygget over det som var viktig - å finne ut hvordan sykdommen fungerte og hvordan den smittet, forteller Nyborg.

Historikeren forteller også om en mann som ble sparket fordi han hadde HIV. Han het Henki Hauge Karlsen og jobbet som bartender. Da han ble sparket gikk han til retten. Han vant tilslutt i Høyesterett før han døde av AIDS kort tid senere.

- Det er fortsatt et hint av diskriminering igjen. Homofile menn får ikke gi blod med de samme kravene som heterofile. Dette er jo helt unødvendig siden man uansett tester blodet, sier Nyborg.

Hvorfor gjør mennesker dette?

Kjærsti Thorsteinsen har en doktorgrad i psykologi og er postdoktor i sosialpsykologi på Universitetet i Tromsø. Hun forteller at mennesker alltid har et ønske om å årsaksforklare det som skjer rundt oss. Negative hendelser som epidemier påvirker oss mer og derfor er det ofte i slike situasjoner at vi trenger noen å skylde på.

- Vi mennesker sorterer og kategoriserer alle inntrykk vi får. Dette gjør oss i stand til å ta raske beslutninger. Det fører også til at vi danner stereotypier.

Les også: Hivpositiv mann skal være kurert

Thorsteinsen forteller at det er viktig å tenke på at vi mennesker er sosiale vesener som definerer oss selv og andre i etter tilhørighet til grupper. Grupper vi føler tilhørighet til kalles for en inn-gruppe.

- Vi favoriserer vår egen gruppe, mens ut-grupper blir vurdert basert på unyanserte og ofte feilaktige stereotypier, dette kan skape fremmedfrykt og fordommer til ut-grupper. En ut-gruppe er en gruppering vi ikke føler tilhørighet til og det er ofte disse vi gjør til syndebukk. En forklaring fra sosialpsykologi er at man skylder på andre for å opprettholde et positivt syn på seg selv og sin egen inn-gruppe.

Hun forteller at man ikke gjør dette bevisst i de fleste sammenhenger, men det kan være lurt å tenke over at det er en menneskelig tendens og være kritisk til dette.