Gründerdrømmen – å grunnlegge, etablere og være en viktig del av en velfungerende og lønnsom bedrift – er nok noe de aller fleste nordmenn kunne tenke seg.

Det kreves som regel hardt arbeid og mye tid for å oppnå god likviditet og store utbytter, men hvilke bedrifter er det som ikke lykkes?

I 2011 omtalte E24 at Ronny var det fornavnet som gikk mest konkurs. Ti år senere kan Nettavisen fortelle deg hvilke bedriftsnavn som oftest går dukken, når vi presenterer en analyse gjort av data- og analyseselskapet Enin.

– Det som kommer frem i analysen er at det er typiske lavtlønnsyrker og selskaper der det tradisjonelt har vært dårligere arbeidsforhold enn normalt, som ikke klarer seg, sier Linda Jensen, kommersiell direktør i Enin til Nettavisen.

– Håndverkere, bilpleie og serveringsbransjen er høyest oppe på statistikken over hvor stor andel av selskap i kategorien som går konkurs. Sikrest er selskap i helsesektoren eller høyt utdannede akademikere som for eksempel advokater, ingeniører og arkitekter.

Her er de vanligste ordene i bedrifter som går konkurs (søkbar tabell):

Langt oppe på denne listen finner vi altså både bilpleie og bilvask. Egil Steinsland er kommunikasjonssjef i Norges Bilbransjeforbund. Han er ikke spesielt overrasket over tallene, som strekker seg tilbake til 1988:

– Historisk har både bilpleie og bilvask vært forretningsområder preget av useriøsitet, mye svart arbeid og dårlige arbeidsforhold. Dette er velkjent og godt dokumentert. Når man driver useriøst er veien til konkurs også kort. Fordi det presser prisene, som igjen gjør det svært vanskelig for også seriøse aktører å overleve, vil faren for konkurs øke for alle, sier Steinsland til Nettavisen.

– Det er likevel interessant å merke seg at bilpleie har hatt en positiv utvikling, legger han til.

Les også: Trump med svært oppsiktsvekkende og bitter uttalelse om tidligere statsminister: - Han kan dra til helvete

Steinsland viser her til tallene siden 2019. Der er bilpleie lengre nede, på en 39. plass:

Bedrifter kan stables på timer

Jarle Bastesen er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, og har tatt en doktorgrad om hurtigvoksende selskaper, der han har sett på vekst og utfordringer med vekst.

Han sier innledningsvis til Nettavisen at det er svært enkelt, og lite som skal til, for å starte opp et AS eller ASA i Norge i dag:

– Om du og jeg fant ut at vi ville starte et slikt selskap i dag, så kunne vi fint stablet et selskap på beina på et par timer; vi trenger 30.000 kroner i aksjekapital, samt et par timer på å registrere dette, sier Bastesen.

Les også: Inkassokravene hagler i Norwegian

Han sier at myndighetene har lagt godt til rette for gründerskap, og at dette er en villet politikk.

Forskeren tror ikke det er tilfeldig at det er bedrifter forbundet med håndverkere, bilpleie, servering eller små butikker som topper konkurslisten:

– For mange av disse selskapene som er listet opp krever det relativt lite kapital å starte opp; litt aksjekapital som nevnt, men selvsagt gjerne noen kroner ekstra til innkjøp av utstyr, inventar og så videre, men dette klarer en gjerne å skrape sammen av egen lomme, familie, private lån eller lignende. Det er vel heller sjelden at noen vil investere i slike selskaper, og bankene tar høy rente dersom selskapet søker lån, da risikoen er skyhøy, sier Bastesen til Nettavisen.

Han sier også at det kreves lite kompetanse for å starte opp slike selskaper.

– Vi ser også at gründerne ofte har urealistiske forventninger/forhåpninger om fremtidig omsetning. Så lenge man klarer å finansiere oppstarten selv, er det jo ingen som krever at man legger frem en godt gjennomarbeidet forretningsplan. Det er først om man ber om ekstern finansiering at dette blir etterspurt. På grunn av denne manglende kompetansen og overdreven optimisme vil mange oppleve at oppstart og drift krever mer penger enn man tror, og etter hvert kan man komme i en økonomisk skvis, sier Bastesen.

Nye selskaper ryker først

Han tror også mange gründere undervurderer hvor lang tid det tar å få fotfeste i markedet ved oppstart.

– Man er optimist og tror kundene vil strømme til, men det tar ofte lang tid å bli kjent i markedet, skaffe seg et godt omdømme osv. Imens renner pengene ut, sier han.

Les også: Forventer massedød blant bedrifter: - En liten bombe

Selv om også etablerte selskaper, som har hatt god vekst over tid, kan gå konkurs, er Bastesen relativt sikker på én ting:

– Jeg vil tro at veldig mange av de selskapene som er i de vedlagte listene er unge selskaper, gjerne yngre enn 5 år, med beskjeden vekst, sier han.

Gjennom media har enkelte bedrifter de siste årene blitt anklaget for å ha slått seg konkurs for å kvitte seg med gjelden sin.

– Dette vil jeg tro særlig gjelder byggebransjen, sier Bastesen.

– Marginene er små, og det skal lite til å velte selskapet. I tillegg kan de ha manglende kontroll på økonomistyring, rapportering, offentlige avgifter, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, feriepenger osv. De investerer ikke nok intern kompetanse på dette, eller vil ikke bruke penger på ekstern hjelp, sier forskeren.

– Krever mye ressurser

Igjen handler dette om villet politikk:

– Samfunnet ønsker å legge til rette for privat næringsliv og at det skal være enkelt å etablere seg og drive selskap, med relativt lite inngripen fra det offentlige. Da må vi også godta den samfunnsøkonomiske ulempen det medfører med konkurser og gründere som i perioder bidrar lite og gjerne negativt til økonomien, slår Bastesen fast, og lanserer et eksempel:

– Tenk deg Hansen, en glimrende lastebilsjåfør, som finner ut at han vil starte pølsesjappe fordi han er så glad i pølser. Han sier opp jobben, starter pølsesjappe, jobber mye for å få den opp og gå, bruker alle sparepengene sine og litt til, før den må legges ned etter tre år. De tre årene har han omtrent ikke kunne ta ut lønn, og han har tapt mye penger. Samfunnsøkonomisk ville det vært mye mer lønnsomt om Hansen fortsatte å kjøre lastebil. Myndighetene har brukt mye ressurser på å legge til rette for at det skal være enkelt å starte og drive et selskap, men mindre på kompetanseheving når det gjelder drift og videreutvikling, sier Bastesen, og konkluderer:

– Det er enkelt å starte et selskap, men veldig vanskelig å få til vekst og utvikling.

Derfor lykkes det for advokater og leger

I motsatt ende av statistikken finner vi, som Jensen fra Enin er inne på, yrker som krever høy utdanning og betaler godt.

– Jeg vil tro at disse selskapene er mer spesialiserte selskaper hvor en har etablert seg der det er mindre konkurranse, sier Bastesen.

Les også: Coca-Cola truer med å saksøke colombiansk Coca Pola-øl

– En er gjerne også bedre beskyttet via lovverket, reguleringer eller lisenser. Det er vel også mulig at disse lettere kan tiltrekke seg investorer. Hvem som helst, for eksempel lastebilsjåfør Hansen, kan ikke starte et advokatkontor eller et biomedisinsk selskap. I tillegg vil jeg tro at høyere utdanning bidrar til større evne til kritiske og realistiske vurderinger, avslutter forskeren.

– Strenge krav

At bedrifter med ordene bilpleie og bilvask ofte går konkurs gir grunnlag for å lære, mener Steinsland i Norges Bilbransjeforbund:

– Det er nok en grunn til å jobbe hardt for å sikre seriøsitet. I NBF har dette vært prioritert i en årrekke. Et av de viktigste tiltakene vi håper kommer raskt er en offentlig godkjenningsordning for blant annet bilpleie- og bilvaskvirksomheter. En slik godkjenning vil bidra til å øke profesjonaliteten, og dermed få mer levedyktige bedrifter. I tillegg bør forbrukere etterstrebe å velge seriøse bilvask- og bilpleiefirmaer. Før godkjenningsordningen er på plass kan de sjekke om firmaet de vurderer er medlem av NBF, vi stiller vi strenge krav til seriøsitet og profesjonalitet for å være medlem.

Les også: Nakstad: – Bare deltavarianten som gir innleggelser

Han sier at deres kvalitetskrav gjør det naturlig å anta at virksomhetene som går konkurs i svært liten grad er medlem hos dem.

Tall fra Enin viser også at det er omtrent én prosent av alle bedrifter som går konkurs hvert år. Det toppet seg under finanskrisen i 2009.

– Vi ser at av totalt antall AS/ASA er det cirka én prosent som går konkurs. Det er slik vi ser det ikke en stor andel og mange har fellesnevnere som det er enkelt å finne ut av, sier Jensen til Nettavisen.

– Enin har en modell for risikovurdering som bruker maskinlæring og trenes etter disse fellesnevnerne. Denne blir bedre for hvert år som går. Dersom man i tillegg bruker betalingsanmerkninger, relevante kunngjøringer og hendelser som er aktuelle og relevante vil man ha et godt beslutningsgrunnlag, tror hun.

Advarer

Bastesen kommer med en liten advarsel til de som ønsker å starte sin egen bedrift:

– Manglende kompetanse og erfaring, kombinert med optimisme og svakt finansielt grunnlag, gjør at mange gründere ikke tar høyde for svingninger i markedet. Vi har blant annet hatt dot-com boblen, finanskrise, oljekrise og covid-krise. Markedet vil alltid svinge, etterspørselen gå opp og ned. Et nystartet selskap vil ofte slite i møte med dette. Dette kan selvsagt også gjelde vel etablerte selskaper, særlig om de ikke klarer å bygge seg opp en finansiell buffer. Har de en god historie å vise til, så kan de kanskje få lån av banker eller andre investorer for å klare seg. Relativt nye selskaper har lite å vise til, og vil få dårligere vilkår om de i det hele tatt får finansiering i nedgangstider, sier han.

Les også: Trine Rein stilte dette spørsmålet til statsråden på direkten

At det har vært få konkurser i 2021, tror han har en enkel forklaring:

– Under covid-krisen, så stilte staten i større grad opp for å redde virksomheter, og det kan være en forklaring på at flere har klart seg nå.