Det internasjonale energibyrået (IEA) estimerer at den globale oppvarmingen kan begrenses til 1,8 grader hvis klimaløftene fra Glasgow overholdes.
IEAs analyse er basert på modellberegninger med utgangspunkt i at alle løftene fra Glasgow om såkalte netto nullutslipp (balanse mellom klimautslipp og opptak av klimagasser i atmosfæren) og løfter om metanutslippskutt overholdes.
Se egen faktaboks om klimabegreper lenger ned i saken.
Les også: IEA: Mulig å nå 2-gradersmålet om løftene fra Glasgow holdes
Mer enn 80 land har under klimatoppmøtet (COP26) i Glasgow forpliktet seg til å redusere metanutslippene med 30 prosent innen 2030. Mange vestlige land har meldt inn ambisiøse mål og løfter til FN om netto nullutslipp innen 2050. Mens Kina og India tar sikte på netto nullutslipp innen henholdsvis 2060 og 2070.
«STORE NYHETER. Klimaløfter fra COP26 innebærer at Glasgow nærmer seg Paris. Nye IEA-analyser viser at den globale oppvarmingen begrenses til 1,8 grader hvis vi oppnår netto nullutslipp-løftene til dags dato og det globale metan-løftet av dem som signerte det. Dette er et stort steg framover, men det trengs fortsatt å gjøres mye mer,» skriver IEA-sjefen Fatih Birol på Twitter.
- Problemene blir kraftig forsterket
Målet i Paris-avtalen er å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader, og aller helst til 1,5 grader. Hvis estimatet til IEA er riktig, og alle landene overholder løftene som er innmeldt til dags dato, kan oppvarmingen begrenses til 1,8 grader.
- Hvordan vil en oppvarming på 1,8 grader påvirke jorden?
- FNs klimapanel har en rapport med modeller for 1,5 og 2 graders oppvarming. Vi har ikke sett så nøye på det som er mellom de to nivåene. Men det vil altså komme nærmere 2 grader enn 1,5 grader. De problemene vi allerede ser i dag, vil bli kraftig forsterket. Vi vil se mer av ekstrem nedbør og tørke, sier klima- og seniorforsker ved avdeling for modell- og klimaanalyse ved Meteorologisk institutt, Rasmus Benestad, til Nettavisen.
- Vi har en kjempejobb foran oss når det gjelder klimatilpasning og klimatiltak, legger han til.
Les også: Rapport: Nesten ny global utslippsrekord i 2021
Forskningsleder ved CICERO senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken, sier det er en vesentlig forskjell på 1,5 og 2 graders oppvarming.
- Det er en tydelig forskjell på konsekvensene av 1,5 og 2 graders oppvarming, og 1,8 graders oppvarming vil være et sted på halvveien mellom de to estimatene. Noe særlig mer konkret enn det er det vanskelig for meg å være. Ved 2 graders oppvarming vil det være markant mer ekstremvær enn ved 1,5 graders oppvarming. Langt flere mennesker vil være utsatt for vannmangel og det vil være en betydelig forskjell på tap av biologisk mangfold mellom 1,5 og 2 graders oppvarming, sier Kallbekken til Nettavisen.
- Klimaendringer slår veldig ulikt ut for ulike deler av verden. For noen små øystater vil en oppvarming på 2 grader være katastrofalt. Mens Norge kommer bedre ut, som vi ofte gjør. Vi er godt skjermet for de verste klimaendringene, og det er sånn sett ikke en eksistensiell trussel for Norge som det er for noen øystater. Men Norge vil påvirkes av det som skjer i resten av verden, som for eksempel økonomisk utvikling, global handel og flyktningstrømmer, sier Kallbekken.
Les også: Verst tenkelig scenario: - Vi vet ærlig talt ikke hva konsekvensene vil være for Norge
Fakta om klimabegreper
Netto nullutslipp: For å stabilisere den globale gjennomsnittstemperaturen, må klimagassutslippene bli “netto null”. Netto nullutslipp oppnås når det er balanse mellom klimagassutslippene og opptaket av klimagasser. Da må man fjerne minst like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. I Parisavtalen er netto nullutslipp “en balanse mellom menneskeskapte utslipp fra kilder og opptak av klimagasser i andre halvpart av vårt århundre”.
Karbonbudsjett: CO 2 blir værende i atmosfæren i flere hundre år etter utslipp og det naturlige opptaket av CO2 gjennom karbonsyklusen i hav og på land går sakte. Det betyr at kumulative netto CO2utslipp fører til en økning av CO2konsentrasjonen i atmosfæren og en tilsvarende temperaturøkning. Netto utslipp betyr at opptak av CO2 blir trukket fra de menneskeskapte CO2utslippene.
Dersom den globale oppvarmingen skal begrenses til 1,5 °C, er det en begrensning på utslipp av netto CO2, det som kalles karbonbudsjettet. Se den kommende rapporten for eksakt definisjon. Hvor raskt CO2 slippes ut, avgjør hvor mange år som gjenstår til utslippene må bli “netto null”. Forskerne opererer ofte med ulike sannsynlighetsnivåer for å nå et bestemt temperaturmål på grunn av usikkerheter i klimasystemet.
Avkarboniseringshastighet: Hvis man skal begrense oppvarmingen til 1,5 °C eller 2 °C uten å bruke for mye av karbonbudsjettet, er det behov for svært raske endringer innenfor elektrisitets produksjonen, transportsektoren, byggesektoren, jordbrukssektoren og industrien. Jo lenger CO2 utslippene fortsetter på samme nivå som i dag, jo raskere må avkarboniseringen skje. Det forventes å komme mer informasjon om dette i IPCC-rapporten.
Teknologier for negative utslipp: Teknologier for negative utslipp er teknologier som fjerner karbondioksid fra atmosfæren, og vil være nødvendige i tillegg til å kutte utslipp av klimagasser. Hvis man ikke lykkes med å oppnå tilstrekkelige utslippsreduksjoner, slik at karbonbudsjettet blir brukt opp og temperaturmålet midlertidig blir overskredet, vil det øke behovet for å ta i bruk teknologier for negative utslipp slik at temperaturen synker igjen. Teknologier og metoder som bidrar til negative utslipp, er påskoging og forvaltning av skog for å øke karbonlageret i vegetasjon og jordsmonn, og karbonnøytral bioenergi kombinert med karbonfangst og lagring. Bioenergi med karbonfangst og –lagring, som er en mulig teknologi, genererer elektrisitet gjennom forbrenning av bærekraftig dyrkede bioenergiavlinger og skogsavfall, og forhindrer at CO2 slippes ut i atmosfæren ved at den i stedet fanges i forbrenningsanlegget og deretter lagres under bakken. Hvis denne typen teknologi utvikles i stor skala, kan den bidra til å få ned CO2nivået i atmosfæren slik at temperaturen går tilbake til et gitt nivå. Vel å merke kan bioenergi med karbonfangst og lagring også få konsekvenser for arealbruk og matsikkerhet. Selv med bruk av teknologier for negative utslipp, vil det være behov for utslippsreduserende tiltak for andre klimadrivere, som metan og sot.
Karbonfangst og lagring: Karbonfangst og lagring er prosessen med å fange CO2 fra forbrenningsavgasser fra fabrikker og kraftverk, og deretter lagre den i geologiske formasjoner under bakken. Teknologien er i bruk i dag, men ikke i stor skala.
Kilde: CICERO
Økningen er allerede på 1,1 grader
Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede økt med 1,1 grader sammenlignet med før-industrielt nivå. I sommer fikk også industriland merke effekten av de pågående klimaendringene, som for eksempel flom i Tyskland, hetebølger i Europa og skogbranner i Sibir.
- Vi har allerede sett hvor stor betydning 1,1 graders oppvarming har hatt for skogbranner, hetebølger og flom. Når vi får en forsterket oppvarmingseffekt, endres vannets kretsløp – altså hvordan vann fordamper, hvordan skyer skapes og hvordan nedbør oppstår. Dette har en enorm betydning for subtropiske områder som Middelhavet og Midtøsten, hvor det allerede er en del vannmangel, sier Benestad.
- Dette vil også påvirke havnivåene. Mange kystnære områder vil bli påvirket. Vi har allerede hørt om disse stillehavsøyene som vil stå under vann, men også Florida og Bangladesh er ille ute, sier Benestad.
Les også: Over 80 land slutter seg til plan om kutt i metanutslipp
Fakta om klimaendringene
* Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå litt over 1 grad høyere enn på slutten av 1800-tallet.
* Det er ingen tvil om at menneskelig aktivitet har varmet opp kloden, konkluderte FNs klimapanel (IPCC) i sin nye rapport i 2021.
* Menneskehetens påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2, metan og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
* Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser. Dette kommer i tillegg til utslipp av klimagasser fra naturlige kilder.
* Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, mer ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter.
* Stigende havnivå, hetebølger og tørke kan føre til økt migrasjon mange steder i verden. Høyere temperaturer og tørke kan i en del områder gjøre det vanskelig å produsere mat.
* Klimaendringene ventes å bli mer omfattende i takt med utslippene av klimagasser. Tross mangeårige politiske diskusjoner og satsing på fornybar energi har de globale utslippene fortsatt å øke.
(Kilder: IPCC, NASA, NOAA, NTB)
Tror 2,7 grader er mer sannsynlig
Kallbekken tror det er lite sannsynlig at verden vil klare å holde oppvarmingen til under 1,8 grader med dagens klimapolitikk, og tror 2,7 grader er mer sannsynlig.
- Man skal være litt forsiktig med å tro på alle de langsiktige klimaløftene som kommer fra Glasgow, spesielt når vi ser at de ikke klarer å følge opp med klimapolitikk på kortere sikt. Det mest sannsynlige er at vi havner høyere enn 1,8 graders oppvarming sånn som ting ser ut i dag. Basert på dagens politikk er det mer sannsynlig at vi havner på 2,7 grader, sier CICERO-forskeren.
- Ved 2,7 graders oppvarming snakker vi om svært omfattende konsekvenser for store deler av jordkloden. Forskjellen på 1,5 og 2,7 grader er veldig stor, sier Kallbekken.
Les også: Norske eksperter: Dette er veien til å nå klimamålet
FNs klimapanel anslo tidligere i høst - basert på daværende utslippsløfter - at verden var på vei mot 2,7 graders oppvarming.
- Det viktigste som har skjedd i Glasgow, er at en del land har levert inn nye utslippsløfter. India har en ganske viktig innstramming, mens Kina har egentlig ikke noe nytt å melde. Det er noen klare skritt i riktig retning, men det går fortsatt altfor tregt, sier Kallbekken.
Både Kina og India vil fortsette med å øke sine klimautslipp i årene framover. India har imidlertid skjerpet ambisjonene og sier de vil bremse veksten og nå utslippstoppen i 2040. India tar imidlertid et forbehold om at de behøver klimafinansiering fra industrilandene dersom de skal klare å nå sine utslippsmål.
- Verden endrer seg veldig raskt
Benestad påpeker at samfunnet er i rask endring, og at mye kan skje innen grønn teknologi de kommende årene.
- Om tre år har kanskje IEA et annet budskap. Verden endrer seg veldig raskt. Det har vi sett med ny teknologi som mobiltelefoner og sosiale medier. Vi visste ikke at solenergi ville være så effektivt for ti år siden. Der har det gått bedre enn vi hadde håpet. Det er vanskelig å si hva som vil skje om fem år. Karbonfangst og lagring kan også få en stor betydning for CO2-mengden i atmosfæren, sier han.