Gå til sidens hovedinnhold

Disse fire Trump-avtalene har skapt et pinlig arabisk dilemma

Arabiske land som nylig har anerkjent Israel, står overfor et pinlig dilemma, mener Midtøsten-analytiker.

Mens bombene og rakettene regner ned over Gaza og Israel, pågår det samtidig en dragkamp mellom myndighetene og innbyggere i flere muslimske og arabiske land.

Årsaken er at fire muslimske land nylig inngikk såkalte normaliseringsavtaler med Israel. Mens myndighetene i disse landene kvier seg for å svekke nyetablerte relasjoner til Israel, har innbyggerne i de samme landene sterk sympati med palestinernes sak.

- Emiratene, Bahrain, Sudan og Marokko har nylig inngått avtaler med Israel for å normalisere forholdet. Disse avtalene ble fremforhandlet ved hjelp av Trump-administrasjonen. I tillegg har Egypt og Jordan avtaler med Israel fra før av. Det er litt varierende hvor sterke disse avtalene er. Det er først og fremst viktige symbolske avtaler fordi de gir Israel en etterlengtet anerkjennelse fra arabiske land – at de har en rett til å eksistere. Avtalene har vært en stor seier for Israel, sier seniorforsker ved NUPI, Kjetil Selvik, til Nettavisen.

Les også: Full normalisering mellom Israel og Emiratene – annekteringsplan innstilt

- Palestinerne anså disse avtalene (deriblant Abraham-avtalen red.anm.) som et stort svik. De mente at disse landene bare tenkte på sine egne interesser, og at de ikke hadde noe solidaritet med den palestinske saken, sier Selvik.

Myndighetene i disse landene trår varsomt og er noe tilbakeholdne med å velge side i den pågående Israel-Hamas-konflikten. Myndighetene forsøker dermed å balansere mellom deres nyetablerte relasjon til Israel og det voksende sinnet i egen befolkning.

- På tå hev overfor egen befolkning

Selvik sier at innbyggerne i landene som har inngått avtaler med Israel, har i veldig stor grad sympati med palestinernes sak.

- De oppfatter at det viktige islamske symbolet, Jerusalem, er truet. Jerusalem er muslimenes tredje helligste by. Det gjør at myndighetene i land som har inngått avtaler med Israel, er litt på tå hev overfor egen befolkning. For eksempel Emiratene og Bahrain er veldig autoritære stater, og frykter at sinnet over israelske angrep i Gaza skal vende seg mot myndighetene som har inngått avtaler med Israel, sier Selvik.

Les også: Redd Barna: Over 60 barn drept i Gaza og Israel

De aller fleste arabiske landene har fordømt de israelske politiraidene mot al-Aqsa-moskeen i Øst-Jerusalem forrige uke, hvor flere hundre palestinere ble skadet. Enkelte arabiske land legger også skylden ene og alene på Israel for den pågående Gaza-konflikten, og viser til israelske myndigheter og bosetteres dårlige behandling av palestinere i Øst-Jerusalem.

Emiratene, Bahrain, Sudan og Marokko er mindre tydelige i sin offentlige kritikk av Israel.

- Disse myndighetene står på feil side av folkeopinionen i måten de er ansett og mottatt av befolkningen i den arabiske verden, sier forsker Mohanad Hage Ali ved Carnegie Middle East Centre til The Guardian.

- De forsøker å følge en aktiv utenrikspolitikk ved å inneha en posisjon de aldri har hatt før. De kan bli ansett som å være synonymet til israelsk okkupasjon og israelsk politikk i regionen. Dette vil få følger ikke bare for Israel, men også for deres nye arabiske allierte, sier han til avisen.

Les også: FN: 42.000 palestinere har rømt hjemmene sine

- Et pinlig dilemma

The New York Times siterer en Midtøsten-analytiker på at situasjonen er «et pinlig dilemma for arabiske land som nylig har anerkjent Israel, fordi det setter deres innflytelse (eller mangel på sådan) over Israel på prøve».

- Den diplomatiske anerkjennelsen skulle gi dem innflytelse, og ett av argumentene deres var at Israel ikke ville risikere å forstyrre disse nye relasjonene til den arabiske verden, og at de derfor vil holde tilbake på ting som bosetting og Gaza, sier Khaled Elgindy ved den Washington D.C.-baserte tankesmien Middle East Institute til The New York Times.

- Jeg mener det motsatte – at Israel nå har mer dekning, sier han.

Les også: Guterres krever umiddelbar stans i kampene i Midtøsten

Israel sikler på Saudi-Arabia

Det har vært mye skriverier om at Israels statsminister Benjamin Netanyahu har hatt møter med Saudi-Arabias de facto-leder, kronprins Mohammed bin Salman. Det er imidlertid lite som tyder på at Israel nærmer seg en offentlig anerkjennelse fra Saudi-Arabia.

- Den store premien som Israel fortsatt håper på, er en normaliserings-avtale med Saudi-Arabia, som er en tung aktør og en leder for den sunni-muslimske verden. Akkurat sånn situasjonen er i dag, er det ingen som tror at en sånn avtale vil komme med det første fordi det er så mye ondt blod, sier Selvik.

Saudi-Arabia har vært en forkjemper av en to-statsløsningen på Israel-Palestina-konflikten. Selvik sier at premisset i Saudi-Arabias forslag til en fredsplan, har vært at Israel skal få sin eksistens anerkjent fra en samlet arabisk verden hvis israelerne går med på opprettelsen av en egen palestinsk stat.

- Dette skulle være gulroten for å få Israel med på fredsforhandlinger. Når Israel får denne anerkjennelsen fra fire arabiske land uten at palestinerne får noe som helst, er det helt klart en ytterligere svekkelse av palestinernes hånd i forhandlingene, sier Selvik.

Les også: - Dette er full krig. Stans galskapen nå!

- Palestina er ikke min kampsak

I helgen har hashtagen «Palestine is not my cause» (Palestina er ikke min kampsak) sirkulert på sosiale medier i Emiratene, Bahrain og Kuwait. Andel brukere som anvender hastagen, utgjør likevel bare en dråpe i havet hvis en sammenligner med den overveldende Palestina-støtten på sosiale medier i de samme landene, skriver The Guardian.

Selvik sier det er lite håndfaste bevis som tilsier at støtten for palestinernes sak i Den arabiske verden har blitt noe svekket det siste tiåret.

- Det vi vet er at den arabiske verden har hatt veldig store problemer å forholde seg til selv, blant annet med borgerkriger i Libya, Jemen, Irak og Syria. Dette har ført til at palestinernes sak har havnet litt i skyggen. Men folk reagerer sterkt på bilder som viser lidelsene i Gaza. Så jeg er ikke så sikker på om arabere og muslimer egentlig har fått så mye mindre sympati for palestinernes sak, sier Selvik.

Selv om offisiell støtte for palestinerne på Gazastripen har vært relativ liten fra Emiratene, Sudan, Bahrain og Marokko, er Selvik usikker på om støtten hadde vært så mye større hvis landene ikke hadde inngått nye relasjonsavtaler med Israel.

- Det er vanskelig å si hvor sterk støtten fra myndighetene i disse landene ville vært overfor palestinerne dersom avtalene med Israel ikke var inngått. Kanskje fordømmelsen ville vært noe sterkere i formelle uttalelser. Men jeg tror uansett ikke at dette er land som ville utgjort noen stor forskjell for palestinere i Gaza under denne krigen, sier han.

- Støtten fra Emiratene har ikke vært så veldig sterk tidligere heller. En viktig faktor er at Emiratene, som er en viktig regional spiller i Midtøsten, har et veldig anstrengt forhold til alt som har å gjøre med bevegelsen Det muslimske brorskap. Hamas på Gazastripen har sitt utspring fra samme bevegelse. Emiratene har alltid vært lunke overfor Hamas. Mens land som Tyrkia og Qatar har støttet opp om Det muslimske brorskap, har Emiratene alltid stått i bresjen for dem som er imot dem. Dette er en regional maktkamp, sier Selvik.