*Nettavisen* Nyheter.

Disse rekkehusene får høyst forskjellig eiendomsskatt

ULIK SKATT: Et av disse fem rekkehusene må betale nesten 1400 kroner mindre i eiendomsskatt enn det som må betale mest. Kan du gjette hvilke hus det dreier seg om?

ULIK SKATT: Et av disse fem rekkehusene må betale nesten 1400 kroner mindre i eiendomsskatt enn det som må betale mest. Kan du gjette hvilke hus det dreier seg om? Foto: (DNB Eiendom)

– Vi regner med at vi vil få en del klager!

Det sier Marta Johanne Gjengedal i Skatt vest til BA.

I disse dager kommer det brev om hvor mye eiendomsskatt hver enkelt boligeier må betale. I tillegg har kommunen opprettet en side hvor du kan sjekke hvor mye eiendomsskatt en hvilken som helst selveiende bolig i Bergen blir ilagt.

Se saken i ba.no

Som BA skrev tidligere i dag varierer eiendomsskatten svært mye for de dyreste husene i Bergen. Dette, kan vi avsløre, gjelder også for temmelig vanlige boliger.

Bildet viser fem hus i rekke på Varden i Fyllingsdalen. Et av dem ligger for salg. Det fine, for de som skal selge, er at de kan reklamere med at de betaler ganske mye mindre i eiendomsskatt enn tre av de andre i samme rekke.

BA har hentet ut eiendomsskatten som Bergen kommune vil ilegge de fem rekkehusene i Vardesvingen, og den er slik:

5A: 5080 kroner

5B: 3640 kroner

5C: 4006 kroner

5D: 3887 kroner

5E: 3845 kroner

Eierne av enderekkehuset 5A må altså ut med nesten 1200 kroner mer i eiendomsskatt enn de i enderekkehuset 5E.

– Eiendomsskatten blir en ekstra kostnad som vi ikke har hatt på en stund, men jeg tror ikke det vil gå ut over omsetningen av boliger eller prisene på dem, til det er beløpene for små, sier megler Ole Kristian Pahr Alvheim i DNB Eiendom til BA.

Om megleren er rolig har BA fått flere mailer fra folk som ikke forstår hvorfor de må betale – tildels mye – mer i eiendomsskatt enn naboen sin, selv om eiendommene er mer eller mindre identiske.

Klag til Skatt vest

Det er Bergen kommunes politikere som har bestemt at det skal kreves inn eiendomsskatt. Men som vi skrev tidligere i dag, da vi omtalte den høyst varierende eiendomsskatten til byens dyreste hus, hjelper det ikke å klage til kommunen.

Det er Skatt vest som er riktig adresse. Avdelingsdirektør Marta Johanne Gjengedal sier at eiendomsskatten regnes ut på grunnlag av boligverdien.

Og denne boligverdien regnes ut fra hvor mange kvadratmeter oppholdsrom eieren har oppgitt, byggeår på boligen og boligtype.

– Det er ikke folk fra skatteetaten som går rundt og synser om dette altså?

– Nei, den gjøres sjablongmessig med maskiner. Tidligere hadde vi mer skjønnsmessige fastsettelser, og forandringen av reglene var for at det skulle være mindre rom for skjønn og slik bli mer likt.

– Noen kan vel tenkes å oppgi et lavt antall beboelige kvadratmeter for å få eiendomsverdien ned, sjekker dere dette?

– I utgangspunktet ikke, vi stoler på eierne. Men vi kontakter dem hvis vi stusser på opplysningene. Det kan jo hende at feile opplysninger er gitt i vanvare.

Vil de med (for) lav skatt klage...?

– Dersom noen klager på at de betaler mer skatt enn naboen, kan det føre til at naboen må betale mer skatt?

– Man kan kun klage på egen skatt. Klager på andres eiendommer blir ikke behandlet som klage.

– Det er vel gjerne de med høy markedsverdi som kommer til å klage på en for høy skatt. De som har fått en kunstig lav markedsverdi og dermed lav skatt kommer vel ikke til å klage. Dermed får dere vel ikke gjort mye med det som er faktisk feil?

– Dette vet vi ennå ikke. Vi oppfordrer alle til å ta en kikk på selvangivelsen sin og de verdiene som er oppgitt der, og melde fra om disse ikke er rett.

Se flere saker i ba.no


Slik regnes eiendomsskatten ut

• Basert på boligens areal, byggeår, boligtype, beliggenhet og opplysninger om omsatte boliger i kommunen, fastsetter skatteetaten en boligverdi. Dette er et sjablongmessig anslag på boligens markedsverdi.

Markedverdien er fire ganger ligningsverdien av din primærbolig slik den er fastsatt i ligningen for 2013.

• 80 prosent av denne summen kan gjøres skattepliktig. I tillegg er det vedtatt et bunnfradrag på 750.000 kroner. Ut fra dette beløpet beregnes skatten med en skattesats på 2,6 promille.

• For en bolig med en ligningsverdi på 500.000 kroner (altså en fjerdedel av markedsverdien), blir regnestykket slik. 500.000 x 4 = 2.000.000. 80 prosent av dette = 1.600.000. Etter bunnfradrag på 750.000 kroner har man en skatteverdi på 850.000. Skatten er på 2,6 promille og blir 2210 kroner


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.