- Man smykker seg med ord som at man «kjemper for mangfold, toleranse og rettferdighet», så er de ikke villige til å unne meningsmotstanderne noen ting av det de sier de er for, sier kunststudent Magnus Vanebo. Han er blant de få studentene som har snakket imot de såkalte antirasistene ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

- I dag er det nok å si dem imot for å bli stemplet som rasist, sier kollega Vebjørn Pedersen.

Disse studentene har opplevd all den hets og trusler som kunstmiljøet sier de kjemper mot - og det fra kunstmiljøet selv.

Se video. Les mer om hets og trusler fra kunstmiljøet under videoen.

Lørdag åpnet kunststudentene Iris April Andresen, Magnus Vanebo, Andrea Veiden og Vebjørn Pedersen ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) en fellesutstilling på Galleri Kladden i Oslo. Det skjedde med politi som holdt vakt utenfor.

Før utstillingen åpnet, hadde Blitz hengt opp plakater med «Rasist kunstnera ut av vårt Vål'enga» og «I dette nabolage vræke vi rasista» med bilde og navn på de fire studentene og informasjon om hvor og når utstillingen skulle åpne (artikkel i Blitz sin Smørsyra).

Politiet opplyser til Nettavisen at deres tilstedeværelse var på grunn av opplysninger om at noen skulle ha en markering mot kunstutstillingen.

- Det var noen av de som varslet om markeringen som dukket opp på stedet, men deres markering foregikk uten forstyrrelser eller uønskede hendelser, sier kommunikasjonsrådgiver Silje Tamara Daugstad i Oslo politidistrikt.

- Jeg var nesten redd for å gå dit etter å ha sett all beredskapen der, forteller Sarah Gaulin til Nettavisen. Hun besøkte utstillingen sammen med venninne Inga Ragnhild Holst. Gaulin skrev på sin Facebook-side etter utstillingen at det må gå an respektere hverandre selv om man har ulike synspunkt. «Hvis det er for mye å be om kan dette true vårt demokrati» skrev hun.

Kampen om pensum

Akkurat det er studentene Iris April Andresen, Magnus Vanebo, Andrea Veiden og Vebjørn Pedersen helt enige i. De hadde håpet at kulturelle institusjoner hadde reagert like mye på den hetsen de må tåle. Og for å si det med en gang: Studentene er ikke rasister i den vanlige betydningen av ordet. De har ingenting imot personer med melaninrik hudfarge og tror ikke at noen mennesker er bedre enn en annen. De er bare uenig i at pensumet på Kunsthøgskolen i Oslo KHiO må endres. Mer om det lenger nede i saken.

Les også: Kunstgrupper trekker seg i protest: – De vil ha ytringstrygghet, ikke ytringsfrihet

Student Magnus Vanebo påpeker ironien i sammenligningen med debatten rundt Sløseriombudsmannen og Ytringsfrihetskommisjonen, der kunstfeltet har gått ut og stått skulder til skulder mot hets i kunstfeltet.

- Der man lenge har argumentert for at hets og trusler er et stort problem, så har vi utstillingsåpning med åtte kassebiler med politi og ambulanse, og ingen sier noen ting, sier Magnus Vanebo, som er én av de fire studentene.

Etter et år i stormen, åpnet de denne helgen utstillingen «How Shameful». Navnet er hentet fra en av mange kommentarer de har måttet tåle. Akkurat den kom fra en professor ved skolen. Flere av kommentarene de har fått, har studentene publisert de i FB-teksten om utstillingen.

Det siste året har studenter, men også ansatte ved KHiO og etablerte kunstnere deltatt i retorikken mot dem, med kommentarer som blant annet «æsj» og «how shameful» og «dra til helvete».

Dette er den samme gruppen kunstnere som nå står sammen mot hets, trusler og trakassering av kunstnere, og fått Norges kunstorganisasjoner med seg i opprop. Kunststudentene lurer på hvor organisasjonene har vært, når de i et år har måttet tåle å bli trakassert fordi de er uenige med den antirasistiske bevegelsen i kunstmiljøet og på KHiO.

Vil ha mer fokus på rasisme i samfunnet

17. juli endte den harde retorikken mot ungdommene med at de trengte politibeskyttelse. Likevel angrer ikke kunststudentene Andrea Veiden, Magnus Vanebo, Vebjørn Pedersen og Iris April Andresen på at de tok debatten om pensum ved Kunsthøgskolen. De mener tvert imot at det harde konfliktnivået viser at debatt er nødvendig.

Debatten om pensum ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) skjøt fart etter drapet på George Floyd i mai 2020, og er en del av Black Lives Matter-bevegelsen.

- Det var en massiv belysning av rasismen i samfunnet. Da skrev kunststudentene et opprop som fikk 137 signaturer. De krevde blant annet avkolonisering av høyskolen og å erstatte noen kunstfag med kritisk raseteori, sier sjefredaktør Danby Choi i kulturavisen Subjekt. Avisen har fulgt debatten mellom studentene på KHiO tett.

- Dette er alle mennesker med hjertet på det rette stedet, men som er uenige i hvordan man får bukt med rasismen, sier Choi.

De 137 studentene mener at rasisme er innebygd i samfunnets struktur og læres uten av man tenker over det. «Hvithet er en posisjon som alle kan ha, uansett farge. Det verste av dette er når det er innebygd i strukturen til stat og institusjoner (...) Hvithet i alle disse tilfellene, til tross for sin innsats for å hjelpe, opprettholder makten for enhver pris og forevrer privilegiet for noen mennesker fremfor andre.» står det blant annet i oppropet som du kan lese her på Subjekt.

Studentene fikk støtte av flere ansatte ved skolen. Blant dem, var den nå avgåtte rektor Måns Wrange, som til Aftenposten uttalte at «hele det norske samfunnet er gjennomsyret av strukturell rasisme, så KHiO, som de fleste andre institusjoner i kunst- og kulturverdenen».

I oppropet krevde studentene endring i pensum, og fokus på dekolonisering, interseksjonell feminisme, Norsk BIPOC-kunsthistorie (BIPOC = Black, Indigenous, People Of Color), kulturell misappropriasjon og «queer»-teori.

Kunststudentene Iris April Andresen, Magnus Vanebo, Andrea Veiden og Vebjørn Pedersen var uenig med de 137 studentene. I dette leserinnlegget i Morgenbladet skrev de blant annet at «den nye «antirasistiske» bevegelsen minner om en vekkelsesbevegelse. «Den er blitt en trussel mot akademisk frihet i USA, og den vil gjøre det også her i Norge om ikke lenge, hvis vi ikke tar til fornuft.»

Det skapte kraftige reaksjoner.

Hengt ut

Studentene har blitt hengt ut som rasister med koblinger til ytterste høyre. Det ble skrevet mobiliseringsbrev mot Vebjørn Pedersen, der han ble beskrevet som en trygghetsrisiko. Eleven var redd for at Pedersen skulle bli voldelig og inviterte til møte på skolen, skrev Khrono om saken.

Da Magnus Vanebo skulle holde innlegg under et seminar på Kunstnernes Hus i Oslo, fikk arrangøren meldinger som de beskrev som «aggressivt og til dels truende». Avsendere var personer både i og utenfor KHiO som anklaget Vanebo for å være rasist. Seminaret ble avlyst. I den anledning fortalte Morgenbladet om hardt ytringsklima der de fire ble sammenlignet med all-right bevegelsen, og SIAN.

Blant dem som engasjerte seg på Facebook var både ansatte ved skolen og flere kunstnere. Blant disse er kunstnere som i media har sagt de blir hetset av Sløseriombudsmannen.

Vanebo holdt seg i lengre tid unna skolen fordi han følte seg utstøtt og mobbet.

Den siste hendelsen i denne «debatten» var altså varselet om aksjon fra Blitz, som gjorde at politiet rykket ut.

De fire studentene (og Elias Kallestein som også var med å skrive brevet i Morgenbladet) har også fått støtte. 6000 av leserne til kunstavisen Subjekt stemte på dem fram til Årets subjekt 2020. Så selv om de er i mindretall i den aktive debatten, har de en stille hær i ryggen.

Ytringsfrihet-debatten

Dette har pågått samtidig som kunstmiljøet ønsket å stoppe ytringene til Sløseriombudsmannen på Facebook. Han skriver om offentlig sløsing, blant annet i kunstfeltet. I mars 2019 skrev Black Box hvordan han hadde blitt avslørt som Are Søberg. Black Box skrev også dette innlegget i Dagbladet om hans angrep på enkeltkunstnere.

Da Sløseriombudsmannen ble invitert til innspillmøte av Ytringsfrihetskommisjonen i juni, reagerte kunstmiljøet. To organisasjoner trakk seg fra hele arrangementet i Drammen. De mente at Sløseriombudsmannen skaper hets og trakassering av kunstnere.

Du kan lese mer om det her: Kunstgrupper trekker seg i protest: – De vil ha ytringstrygghet, ikke ytringsfrihet

Få dager senere skrev 15 kunstorganisasjoner under på dette oppropet (ekstern lenke, Subjekt) til Ytringsfrihetskommisjonen og viste til denne rapporten om at mange kunstnere opplever trusler, vold og trakassering.

Den nasjonale debatten antente da det viste seg at oppropet var spesielt myntet på Sløseriombudsmannen, noe flere av kunstnerne ikke hadde vært klar over. De opplevde oppropet som et forsøk på å kvele ytringene til Sløseriombudsmannen. Forfatter Erik Fosnes Hansen ba Forfatterforeningen trekke støtten til oppropet.

Les også: Grande hiver seg inn i debatten rundt Ytringsfrihetskommisjonen

Debatten går ennå. I et leserinnlegg i Dagsavisen kritiserer kunstner Hanan Benammar at Ytringsfrihetskommisjonen inviterte Sløseriombudsmannen og sier hun er glad for at kunstfeltet «nå er samlet mot hets, trakassering og diskriminering», og skriver at samfunnet har «mye å lære av oss om hvordan dere kan skape dialog og positive endringer for et mer åpent og demokratisk samfunn» (TV 2, Nettavisen og Vi Menn har forøvrig svart på kritikken hennes her).

Benammar har vært blant tilhengerne av pensumendring som har deltatt i debatten mot de fire studentene. I en Facebook-post som Nettavisen har fått bilde av, kommenterer hun studentenes avisinnlegg slik: «Grusom artikkel. Noen høyreorienterte studenter som forsøker å lage oppstyr av noe som er helt grunnleggende, god kunstutdanning. De kan dra til helvete».

Kunststudent Andrea Veiden sier at det ikke har vært enkelt å diskutere med de som ønsker endringer i pensum.

- Jeg skulle gjerne hatt dialog med Benammar eller noen av de andre, men de har jo ikke akkurat strukket ut en hånd, sier Veiden.

Nettavisen har spurt Bennamar om det i denne saken har vært god dialog, vært rom for uenighet og blitt skapt gode arenaer for å bryte meninger. Vår henvendelse er markert som «lest» på Messenger, men vi har ikke fått svar.

- De gikk selv hardt ut

Nettavisen har i flere dager forsøkt å få kommentar fra Hanan Benammar, som er blant frontfigurene i debatten om Sløseriombudsmannen og Ytringsfrihetskommisjonen, og som også har vært aktiv motstander av studentene omtalt i denne artikkelen. Vi har hatt skriftlig dialog med henne (eller hennes nærmeste gjennom en Messenger-konto hun bruker med kolleger), men hun har ikke svart på spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Subjekts sjefredaktør Danby Choi sier til Nettavisen at det ikke er lett å få studentene som ønsker endring av pensum i tale.

- De vil ha stille revolusjon, sier han til Nettavisen.

Antirasistisk senter har støttet ønsket om mer faglig fokus på KHiO for å motvirke rasisme. Du kan lese innlegg blant annet her og her.

- Selvsagt har studentene du refererer til rett til å mene at de er imot mer antirasisme i pensum på KHiO, sier kommunikasjonsansvarlig Carima Tirillsdottir Heinesen ved Antirasistisk Senter.

- Men de gikk selv hardt ut med sine meninger mot elevene som sto bak oppropet, og må også tåle at folk reagerer på deres motstand mot at elevene bak oppropet ønsket seg et mer mangfoldig pensum, med mer fokus på antirasisme, avkolonialisering og feminisme. Mitt inntrykk er at de som sto bak oppropet i utgangspunktet har møtt vel så mye motbør som Vanebo, Andersen, Veiden og Pedersen gjør i forbindelse med utstillingen sin. Vanebo, Pedersen, Andersen og Veiden har også mottatt mye støtte for sine holdninger, blant annet gjennom tildelingen av Subjekt-prisen for 2020.

- Mener Antirasistisk senter at de må tåle at folk reagerer på deres motstand i den grad at politiet må rykke ut for å holde vakt når de har utstilling?

Før Antirasistisk senter ville svare på dette, ønsket de å få avklart med sikkerhet om politiet hadde rykket ut, eller om det hadde vært en lovlig varslet demonstrasjon utenfor Galleri Kladden. Da Nettavisen hadde fått dette endelig bekreftet, hadde Tirillsdottir Heinesen reist på ferie og ville ikke svare. Hun henviste til leder Rune Berglund Steen, som svarer at han har ferie.