Gå til sidens hovedinnhold

DNB bekrefter: Pengestrømmer strupet - Flyktninghjelpen kan bli tvunget til stopp i nødhjelp

Flyktninghjelpen står i fare for å måtte stanse livreddende arbeid fordi internasjonale banker frykter amerikanske sanksjoner.

Flyktninghjelpen risikerer å måtte stanse hjelpearbeidet for millioner av afghanske flyktninger og flomofre i Iran. Årsaken er at ingen internasjonale banker vil overføre nødhjelpspenger til Iran i frykt for selv å bli rammet av amerikanske sanksjoner.

Flyktninghjelpen sier at sanksjonene som USA har ilagt Iran, er såpass omfattende at banker ikke vil overføre penger til humanitært arbeid i landet. Organisasjonen sier i en uttalelse at blokkeringen av bankoverføringer fører til tilsvarende blokkering i leveranser av kritisk hjelp til uskyldige sivile.

Generalsekretær Jan Egeland opplyser at Flyktninghjelpen vil slippe opp for penger og kan bli tvunget til å stenge sitt livreddende hjelpearbeid i landet dersom de ikke finner en løsning i løpet av kort tid.

- Vi er helt støkk. Våre giverland er ikke i stand til å få opprettet en sikker måte for vestlige og internasjonale banker til å overføre deres penger, som de har gitt til oss for å hjelpe afghanske flyktninger og flom- og katastrofeofre. Det er bare et tidsspørsmål før vi går tom for penger, sier Egeland til Nettavisen.

- De amerikanske sanksjonene gjør at norske, europeiske og andre banker ikke tør å overføre midler europeiske land har bidratt med til hjelpearbeidet i Iran, sier Egeland i en uttalelse.

DnB får ikke overført nødhjelpspenger

Informasjonsdirektør i DNB, Even Westerveld, bekrefter overfor Nettavisen at banken ikke lenger får overført penger til Iran grunnet amerikanske sanksjoner.

- Vi har hatt tett dialog med Flyktninghjelpen over lang tid og har klart å overføre penger en god stund til Iran. Også har det dessverre vist seg vanskelig den siste tiden på grunn av amerikanske sanksjoner. DNB er ikke til stede med våre filialer i Iran, så vi er avhengig av andre banker for internasjonale transaksjoner. Det er disse andre bankene som tolker det amerikanske sanksjonsregelverket dithen at de ikke ønsker å overføre til Iran, sier Westerveld til Nettavisen.

- Men det er ett unntak i sanksjonsregelverket for nødhjelp. Og vi mener Flyktninghjelpen åpenbart faller inn under dette unntaket. Derfor har vi lenge prøvd med ulike banker for å få overført penger, fordi situasjonen i Iran er så kritisk. Den siste tiden har dette vært vanskelig, sier Westerveld.

- Generelt mener vi at unntaket gjelder også for utenlandske NGO-er (uavhengige organisasjoner red.anm.), og ikke bare amerikanske NGO-er. Vi synes det er fint at Flyktninghjelpen tar dette opp på et politisk nivå. Dette kan trolig løses ved at et regelverk presiseres fra amerikansk side, sier Westerveld.

Allerede i fjor tok Egeland opp problemstillingen med aktører på høyeste nivå i Det hvite hus.

- Jeg tok opp dette i desember i Det hvite hus med John Bolton (USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver red.anm.) – at vi støter på store problemer. Da sa han i generelt ordelag at de selvsagt ikke ønsker å ramme humanitært arbeid eller afghanske flyktninger. Men de har ikke gjort noen ting, sier Egeland.

- USA og de europeiske land som støtter vårt arbeid må finne en løsning slik at humanitære organisasjoner kan fortsette hjelpearbeidet i Iran. Bankene må bli forsikret om at de kan gjennomføre transaksjoner til humanitært arbeid uten at det vil få rettslige følger. Vi trenger en løsning for å forhindre at millioner av allerede sårbare mennesker får det enda verre, sier Egeland i en uttalelse.

Les mer

USA innfører sanksjoner mot Irans utenriksminister

Fikk overført penger på søndag

I utgangspunktet ville Flyktninghjelpen gå tom for penger til nødhjelp i Iran allerede i midten av august. Men søndag klarte de imidlertid å overføre midler gjennom utradisjonelle kanaler, og får dermed en liten utsettelse.

- I går kom det en melding om at vi hadde fått penger, 400.000 euro, gjennom det private overføringssystemet Hawala, som er et privat overføringssystem som brukes i mange muslimske land. Så vi kommer likevel ikke til å gå tom for penger i august, men har fått en utsettelse på én måned, sier Egeland.

Egeland opplyser at heller ikke norske bistandsmidler, som er øremerket Iran, når fram til de trengende i Iran som følge av amerikanske sanksjoner.

- Norge er bekymret

Norge har i 2019 bevilget 15 millioner kroner til Flyktninghjelpens (NRC) innsats i Iran.

- Støtten har vært knyttet til to formål; afghanske flyktninger og flominnsats. Støtten til afghanske flyktninger har pågått over flere år. I mars i år ble Iran rammet av en stor flom, og det ble tildelt seks millioner kroner til NRC på bakgrunn av søknad, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Audun Halvorsen, til Nettavisen.

- Norge er bekymret for de humanitære konsekvensene av USA sanksjoner mot Iran og dette er kommunisert i våre møter med amerikanske myndigheter, sier han.

Les mer

Trump ber Iran være forsiktige

Flyktninghjelpen er den største uavhengige organisasjonen som opererer i Iran. Over tre millioner afghanske flyktninger bor i Iran.

- Mange afghanere som jobbet i tekstilindustrien, har nylig mistet jobbene sine, fordi arbeidsplassene måtte stenge som følge av sanksjonene, sier Egeland.

Samtidig er det ti millioner iranere som ble rammet av flomkatastrofer i mars måned, hvorav to millioner trenger nødhjelp.

Foranledningen er at president Donald Trump kunngjorde i mai 2018 at USA trekker seg fra atomavtalen med Iran, og gjeninnførte harde sanksjoner mot landet.

De amerikanske sanksjonene rammer iransk oljeeksport, skipsfart og banker.

Den iranske presidenten Hassan Rouhani ba USA i april om å oppheve sanksjonene mot Iran i ett år som følge av flomkatastrofen i mars. Flommen var den verste i landet på 50 år.

Reklame

Kutt den skyhøye strømregningen: Slik får du billigst og best varempumpe