- Mange som kommer til Norge vet ikke hvor viktig BankID og personnummer er, så de gir det bare bort - som meg.
Det sier 28 år gamle Georges fra Kamerun til Nettavisen, og erkjenner at han var dum.
I 2015 kom han til Norge for å studere. I 2016 ønsket han å ta opp 50.000 kroner i lån for å hjelpe sin mor i Kamerun å starte en forretning.
Gjennom en venn, kom han i kontakt med en person som skulle hjelpe ham å skaffe penger til moren sin.
- Han sa han kunne låne meg penger, men han stolte ikke på meg så han trengte BankID, passord og personnummer forteller Georges. Han forklarer de i Kamerun hverken har elektronisk signatur eller personnummer, og at han ikke forsto viktigheten av å beskytte denne informasjonen.
PS! Du kan se videointervju med Georges øverst i saken.
Tapte i retten
Med Georges BankID, personnummer og passord ble det tatt opp en rekke forbrukslån i hans navn. Høsten 2016 ble det også opprettet et ansvarlig selskap i Georges sitt navn. Gjennom dette selskapet ble det tatt opp flere forbrukslån i ulike banker.
Georges sier at han ble truet av personen som tok opp lån i hans navn.
- Han truet med å drepe meg, og at han ville gå til UDI og få meg kastet ut av landet, sier Georges.
Hvor mye penger det er snakk om, vet ikke Georges. Han har ikke oversikt over alt han skylder, men tror det er cirka 600.000 - 700.000 kroner.
- Denne mannen fortalte meg at han hadde gjort dette med flere. Det var slik han levde i Norge. Jeg forstår ikke hvorfor politiet ikke etterforsker saken, sier Georges.
Georges anmeldte en person for svindel, men politiet har henlagt saken. Nylig tok DNB sitt utestående beløp til retten, og fikk medhold i Oslo tingrett på at Georges må betale tilbake hovedstol på 125.309 kroner, pluss 21 prosent rente fra 2016.
I dag har beløpet vokst til over 190.000 kroner. Georges må også betale 50.000 av DNBs saksomkostninger.
- Jeg kan ikke betale
Selv om Oslo tingrett mener at Georges trolig har blitt svindlet, konstaterer domstolen at han likevel er ansvarlig for låneopptaket.
I dommen står det: «På bakgrunn av (Georges) forklaring, har retten kommet til at låneavtalen mest sannsynlig ble inngått av en tredjeperson ved bruk av (Georges) BankID uten (Georges) samtykke, og at (Georges) muliggjorde denne tredjepersonens låneopptak ved å oppgi BankID, personnummer og passord til kodebrikken. Dette innebærer at (Georges) forsettlig har brutt vilkårene i avtalen ombruk av BankID pkt. 9 om Vern om passord og andre sikkerhetsprosedyrer. Han har dermed også brutt finansavtaleloven § 34 første ledd. Følgelig er han erstatningsansvarlig for bankens tap.»
- Jeg kan ikke betale disse pengene. Jeg er student, sier Georges. Han er i Norge på midlertidig oppholdstillatelse og skal i utgangspunktet tilbake til Kamerun etter studiene.
Historien til 28-åringen fra Kamerun, er langt fra unik. Jussbuss har tidligere fortalt Nettavisen at utlendinger er blant de som ofte utsettes for sosial svindel der BankID misbrukes. Se også video nedenfor.
Nettavisen har også tidligere skrevet om personer som har blitt utsatt for ID-tyveri, og som har blitt dømt til å betale kreditor beløpet som har blitt svindlet.
Les blant andre «Stjal BankID og lånte 800.000 kroner: Nå må ekskona betale tilbake» og «- Min ektemann misbrukte BankID og tok sitt eget liv».
Svindlet? Flaks kan være forskjellen mellom hjelp og økonomisk ruin
En vanlig svindelmetode
Seksjonsleder Rune Skjold ved Finans- og miljøkrimseksjonen i Oslo politidistrikt sier at BankID-misbruket beskrevet i denne artikkelen, er én av de vanlige svindelmetodene, men at det er vanskelig å etterforske disse sakene.
- Vi har en gruppe som oppholder seg kort tid i landet og som av en eller annen grunn overfører BankID og annen personlig informasjon til en de har avtale med. Hva som ligger i de avtalene er det vanskelig å få klarhet i: Om informasjonen er frivillig gitt, gitt under tvang, eller om det er gitt til en person som offeret hadde tiltro til fra tidligere, er veldig varierende, sier Skjold.
Politiet ber bankene ta ansvar
Ofte brukes informasjonen til å ta opp lån i navnet på personer som allerede har reist ut av Norge.
- Det er ikke alltid enkelt å finne ut hva som har vært avtalen mellom de to partene, hvem som har og ikke har gitt fra seg informasjon frivillig, og hvem som sitter igjen med pengene. Mye skjer på nett og ofte fra utlandet. Det kompliserer sakene. Ofte er det snakk om mange mindre beløp. Dermed blir det en stor jobb å få klarhet i hva som har skjedd, sier han.
- Kredittselskapene kan ikke forvente at politiet skal gå inn og ta alle sakene når de har gjort en for dårlig jobb med kvalitetssikre hvem de låner ut penger til. Et grunnprinsipp innenfor finansnæringen er «Kjenn din kunde». Næringen kan ikke forvente at politet skal rydde opp når næringen selv distanserer seg fra kundene. Bankene og finansinstitusjonene kan ta kontakt med enkeltindividene og sikre at det faktisk er eieren av identiteten som har søkt om lånet, sier Skjold.
Etter planen skal Stortinget i 2019 behandle endringer i finansavtaleloven. Det er foreslått å flytte noe av ansvaret for denne typen BankID-svindel fra forbrukerne til bankene. Les mer i saken under:
