*Nettavisen* Nyheter.

Donald Duck-fantasten Dag Donald har barna Donald, Mickey og Dolly

FORFALSKNING: Dag Donald Tveter med to ekte og to falske utgaver av det aller første Donald-bladet som kom ut her i landet. De to ekte er til venstre. Foto: Tom R. Hæhre (Glåmdalen)

Saft suse, for en samling Dag Donald har bygget seg opp.

15.07.14 07:45

Ingen over - ingen ved siden: Dag Tveter er Donalds aller beste venn. Med en komplett Donald-samling, inkludert to utgaver av det aller første nummeret fra 1948, gleder Tveter seg fortsatt til mandag. Da er det bladdag, skriver Glåmdalen.

Dag Tveter har tatt Donald-interessen ett skritt lengre enn den jevne Donald-fan. Ikke bare har han gitt barna sine navn som sømmer seg: Kim Donald, Scott Mickey og Celine Dolly. Han byttet også ut sitt eget mellomnavn.

- Jeg er døpt Dag Åsmund, mellomnavnet er etter far. I respekt for far ventet jeg til han døde med å bytte ut Åsmund med Donald. Nå heter jeg Dag Donald, sier Tveter.

Flaskepant ble blader

62-åringen fra Årnes har samlet Donald-blader fra før han begynte på skolen. Han møtte Donald for første gang på salen hos gårdbruker Erling Bodding.

Klikk på bildet for å forstørre.

DET ALLER HELLIGSTE: De eldste utgavene er forskriftsmessig pakket og oppbevart i brannsikre skap i husets bomberom. Foto: Tom R. Hæhre (Glåmdalen)


- Fra det tidspunktet var det Donald og meg. Det var ikke all verdens med penger på den tida, så jeg kan vel takke noen øltørste karer for at jeg fikk tak i Donald hver uke. Tomflaskene ble pantet, og Donald kostet bare 50 øre den gangen. Av og til ble det råd til Præriebladet og Vill Vest også, de kostet 30 øre stykket, forteller Tveter, og dveler ved at panten var utrolig mye verd den gangen.

Donald døråpner til lesing

Donald-entusiasten sender også varme tanker til norsklæreren på Runni ungdomsskole, Arne Skjølberg. Han lot unge Tveter lese Donald i norsktimen.

- Les Donald, du Dag, så leser du i hvertfall noe, sa lektoren, som selv likte Knøttene best.

Tveter er klar på at det var Donald som åpnet vinduet til annen litteratur for hans vedkommende. Og han har kommet til at den legendariske Donald-tegneren Carl Barks burde ha fått Nobelprisen i litteratur.

- Han er ikke bare en formidabel tegner, men også en historieforteller av guds nåde, mener Tveter.

Den ettertraktede førsteutgaven

Allerede som ungdomsskoleelev hadde Dag ambisjoner om å gjøre Donald-samlingen sin komplett. Han ble sågar tilbudt å kjøpe det aller første Donald-bladet for fem kroner. Men med en ukelønn på tre kroner var jo det en umulighet.

Klikk på bildet for å forstørre.

VINTERLYKKE: En Donald-perm og et glass rødvin i ovnskroken er vinterlykke. Foto: Tom R. Hæhre (Glåmdalen)


- Det var ren og skjær tilfeldighet at jeg fikk fatt i det første bladet. En bekjent av meg var med på å rydde lokalene etter en transportsentral i Oslo. Og i et pengeskap lå Donald nummer 1 og et par andre blader. Samtidig fikk jeg tips om at den første utgaven også var til salgs i et antikvariat i Kongsvinger. Dermed fikk jeg tak i to eksemplarer i løpet av samme uka, forteller samleren.

Bedre avkastning enn bankrente

Dag Donald har også skaffet seg et par uorginale utgaver av det første Donald-bladet. Svindlere finnes også i denne bransjen.

- Hva er samlingen din verd?

- Den er verd så mye som noen er villig til å betale for den. Prisene har gått litt opp og ned. For noen år siden gikk førsteutgaven for 130.000 kroner. Da lette folk i kjeller og loft etter gamle Donald-blader, og prisene falt en del. Men fortsatt er dette en bedre investering enn å ha pengene i banken. Jeg liker å se på dette som pensjonen min, sier Tveter.

Hele samlingen er systematisert, og de eldste og grommeste bladene er innlåst i brannsikre skap. De står for øvrig i et bombesikkert rom. Samlingen er i tillegg forsikret for et sjusiffret beløp.

Fluktstol, Donald og sylteagurk

- Hva er det med Donald som fenger så vanvittig?

- Jeg kan ikke si det eksakt, men det sies at han gjenspeiler mennesket. Han er glup og dum, sint og snill, har et utrettelig pågangsmot og er fremfor alt veldig sjarmerende. Jeg tror det er en del Donald i oss alle.

Klikk på bildet for å forstørre.

MER ENN NOK: Overskuddmateriell fra ett av de mange Donald-lagrene i Tveters hjem. Foto: Tom R. Hæhre (Glåmdalen)


Dag Donald samler også på mye annet. Men han vender alltid tilbake til Donald Duck.

- Sommeren for meg som barn var en bunke Donald-blader, en fluktstol og et glass med hele sylteagurker ute i hagen. Nå blir det mest lesing i vinterhalvåret, og sylteagurken er byttet ut med rødvin. Jeg kjenner fortsatt den samme lykkefølelsen når jeg tar med en Donald-perm og rødvinsglasset bort i ovnskroken, sier Tveter.

Siste generasjon samlere?

- Hva bør en samler tenke på?

- Jeg har lært meg å tenke like mye på kvalitet som på penger, og tror det er et stikkord. Et slitt blad er ikke like mye verd som et som er pent behandlet.

- Men jeg tror at min generasjon kanskje er den siste som samler. Antakelig har det sammenheng med at det var lite penger etter krigen, samtidig med at folk ønsket seg ting. Og tingene ble tatt vare på. Ungdommen i dag ser det som bortkastet å ta vare på ting, og det bekymrer meg en hel del. Vi nord-europeere er jo samlere, uten denne egenskapen ville våre forfedre ikke ha overlevd vinteren, sier Tveter.

Fullstendig klar over at det er et sprang fra matinnsamling til årganger av Donald og andre tegneseriehefter.

Les flere saker i Glåmdalen

Klikk på bildet for å forstørre.

ORIGINAL: Originaltegningen av Carl Barks er premie i en kunnskapskonkurranse om Donald. Tveter kom på tredjeplass. Foto: Tom R. Hæhre (Glåmdalen)


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag