Om snaut tre uker er det presidentvalg i USA. Det hersker imidlertid stor usikkerhet om valgresultatet vil være klart på selve valgnatten.
På nesten alle de nasjonale meningsmålingene er det presidentkandidat Joe Biden som leder flere hestehoder foran president Donald Trump. Men som kjent, er det ikke antall stemmer på landsbasis som avgjør valget, men antall valgmannsstemmer som deles ut av hver enkelt delstat. Det er 538 valgmannstemmer fordelt på alle delstatene.
Den av kandidatene som bikker 270 valgmannstemmer, har vunnet valget. Derfor er utfallet i såkalte vippestater avgjørende for det endelige resultatet.
Meningsmålinger er aldri noe fasit for valgutfallet. Men den legendariske tallknuseren Nate Silver og hans nettsted FiveThirtyEight, har utviklet en prediksjonsmodell som kanskje er mer presis i spådommer enn det enkeltmålinger er.
Les også: Har simulert presidentvalget 40.000 ganger. Her er utfallet
Nettavisen har intervjuet en ekspert på prediksjonsmodeller om hvorvidt de er pålitelige, hvorfor dagens predikasjon for Trump er lik prediksjonen fra samme tid i 2016 og hvilke faktorer som er viktigst for å spå utfallet.
- I utgangspunktet er meningsmålinger de viktigste dataene vi har. Men de viser egentlig bare hva folk ville stemt i dag, og ikke hva de vil stemme på selve valgdagen. Modeller for å predikere valget må ta høyde for at ting kan endre seg i mellomtiden. Et nøkkelspørsmål er hvor mye usikkerhet man tar høyde for og hvor mye vekt man tillegger andre faktorer enn meningsmålinger. For eksempel tar disse modellen med hvordan det står til med økonomien og hvorvidt den sittende presidenten er på gjenvalg, sier førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap (UiO), Jørgen Bølstad, til Nettavisen.
De beste prediksjonsmodellene
Bølstad, som forsker på valgatferd, opinionsmåling og statistiske modeller, sier det er FiveThirtyEight og The Economist som har de beste prediksjonsmodellene for utfallet av presidentvalget i 2020.
- FiveThirtyEight sin modell har i større grad enn modellen til The Economist tatt høyde for at Bidens ledelse kunne svekkes frem mot valget. Så jo mer tid som går uten at Bidens ledelse krymper, jo større sjanse får han ifølge modellen til FiveThirtyEight. FiveThirtyEight startet med en lavere sjanse til Biden, mens The Economist har gitt Biden en større sjanse hele tiden. Nå begynner de to modellene å nærme seg hverandre, sier Bølstad.
Les også: Denne modellen gir Trump ekstremt dårlige vinnersjanser
På modellen til The Economist har Bidens vinnersjanse ligget på rundt 85 til 90 prosent siden august måned, mens FiveThirtyEight har predikert en vinnersjanse for Biden på omtrent 70 til 75 prosent over samme tid. Per 13. oktober anslår The Economist at Biden har en vinnersjanse på 91 prosent, mens FiveThirtyEight gir ham en vinnersjanse på 87.
- Gjort en del justeringer siden 2016
Hvis man sammenligner FiveThirtyEight sin modell i 2020 med modellen de hadde i 2016, har Trump samme vinnersjanse den 13. oktober i 2020 som han hadde 18. oktober i 2016 (valgdagen var fem dager senere i 2016 enn i 2020). Det vil si 12,6 prosent i 2016 og 13 prosent i 2020.
- Hva betyr dette, Bølstad?
- Noen modeller ga Trump en sjanse på én eller to prosent i 2016. De trodde altså at det var nesten 100 prosent sikkert at han ikke skulle vinne. Det var de modellene som tok virkelig feil i 2016, ikke FiveThirtyEight, sier han.
- FiveThirtyEight var de som ga Trump størst sjanse i 2016. Selv om de fleste trodde han skulle tape, ga FiveThirtyEight ham en sjanse på 28,6 prosent på valgdagen. Så de kom best ut i 2016.
Én av modellene fra Princeton Election Consortium (PEC), ga Hillary Clinton 99 prosent vinnersjanse, ifølge The New York Times' oversikt over 2016-prediksjonsmodeller.
- Noe av det som skjedde i 2016, var at man undervurderte usikkerheten i meningsmålingene - noe man ofte gjør. Feilmarginene som oppgis er generelt for små. Et relatert problem er at respondenter med lav utdannelse i mindre grad svarer på telefonundersøkelser, og i større grad stemmer på Trump. Hvis man ikke justerer for dette, så vil man undervurdere vinnersjansene til Trump, sier Bølstad.
- De gode meningsmålingene justerer for dette nå, men det finnes fortsatt målinger som ikke gjør det.
- Nå har FiveThirtyEight gjort en del justeringer i årets prediksjonsmodell. De har tatt høyde for økt usikkerhet på grunn av koronapandemien og den uforutsigbare situasjonen rundt Trump, sier Bølstad.
- Nate Silver sier at årets modell er en slags konservativ modell. De prosentene man ser i årets prediksjonsmodell, er nok litt mer forsiktige enn det man så i 2016. Men når det er sagt, er den generelle modelleringsstrategien den samme som tidligere, sier han.
Les også: Advarer om misvisende Trump-seier på valgdagen
- Et siste poeng er at de nasjonale meningsmålingene traff egentlig ganske godt i 2016. Hillary Clinton fikk nesten tre millioner flere stemmer nasjonalt enn Trump, og det var ikke så langt unna det målingene viste. Men så fikk Trump en knepen seier i noen vippestater som var nok til å vinne valget. Det man egentlig feilet på den gang, var å predikere hva som ville skje i disse vippestatene hvor han fikk marginale seire, sier Bølstad.
De viktigste faktorene
- Hva er de viktigste faktorene og variablene i en prediksjonsmodell, Bølstad?
- Meningsmålingene spiller en større rolle i prediksjonsmodellene jo nærmere man kommer selve valgdagen. Bortsett fra disse er kanskje økonomien den viktigste faktoren, og her er det litt forskjell mellom modellene hvordan man måler dette. En annen viktig faktor, er hvorvidt presidenten stiller til gjenvalg, noe som tradisjonelt er en fordel, sier han.
- Man bruker også nasjonale målinger i prediksjonsmodeller, fordi man tenker at de inneholder informasjon om trender over tid. Men det viktigste er å modellere hva som skjer i hver enkelt delstat, sier han.
Slik fungerer presidentvalget i USA
* Hvert fjerde år avholdes det presidentvalg i USA. Samme person kan bli valgt til president maks to ganger og sitte i to perioder (totalt 8 år).
Tre krav for å kunne bli president:
* Man må være amerikansk statsborger og være født i USA.
* Man må være fylt 35 år.
* Man må ha bodd i USA i minst 14 år.
Nominasjon av en presidentkandidat:
* USA har i realiteten et to-partisystem bestående av Republikanere og Demokrater.
* Valgåret starter med at hvert parti avholder nominasjonsvalg i alle delstatene for å nominere partiets presidentkandidat. Denne prosessen varer fram til sommeren. Vinneren av nominasjonsvalgene blir formelt nominert som presidentkandidat på partiets landsmøte på sensommeren.
* Partiets presidentkandidat annonserer deretter hvem hun eller han velger som visepresidentkandidat.
Selve presidentvalget:
* Presidentvalget avholdes alltid på en tirsdag i begynnelsen av november. I USA er det Valgmannskollegiet (en forsamling av valgmenn) som velger landets president. Velgerne stemmer derfor ikke direkte på en presidentkandidat, men stemmer på en valgmann som på forhånd har avgitt løfte om å velge en spesifikk presidentkandidat.
* I presidentvalget er det derfor ikke det totale antall stemmer på landsbasis som avgjør hvem som vinner valget, men antall valgmannsstemmer som avgjør.
* Valgmannskollegiet består av 538 valgmenn som er fordelt på de 50 delstatene og hovedstaden Washington D.C. En presidentkandidat trenger 270 valgmannsstemmer eller mer for å vinne valget.
* Delstatens størrelse (basert på regelmessige folketellinger) avgjør fordelingen av valgmannsstemmer. California er den største delstaten og får dermed flest valgmenn (55 valgmenn).
* De fleste delstatene (med unntak av Maine og Nebraska) har «vinneren tar alt»-prinsippet. Det vil si at den kandidaten som får flest stemmer i en delstat, får alle valgmennene i den delstaten. Store delstater er derfor mer avgjørende enn de små.
* En overvekt av delstatene anses å være enten demokratiske eller republikanske. I mange tilfeller er dermed resultat nærmest gitt på forhånd over hvilken kandidat som vinner delstaten.
* I såkalte vippestater er det imidlertid større usikkerhet. En kandidats oppslutning i vippestatene kan derfor avgjøre presidentvalget. I 2020-valget anses de viktigste vippestatene å være Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, Nord-Carolina, Florida og Arizona.
* I 2020-valget er det ventet at mange velgere vil stemme via poststemmer av hensyn til smittevern. Dermed er det ikke gitt at det endelige valgresultatet er klart på selve valgnatten. I verst tenkelig tilfelle kan et svært jevnt valg innebære at det vil ta dager eller uker med fintelling før det endelige resultatet foreligger.
* Vinneren av valget tiltrer som president 20. januar påfølgende år.
De fleste delstatene (med unntak av Maine og Nebraska) har «vinneren tar alt»-prinsippet. Det vil si at den kandidaten som får flest stemmer i en delstat, får alle valgmennene i den delstaten. Store delstater er derfor mer avgjørende enn de små.
I prediksjonsmodellen til FiveThirtyEight per 13. oktober, får Biden 346 valgmannstemmer, mens Trump får 192 – noe som er langt under de nødvendige 270 valgmannstemmene.
Pålitelighet
- Hvor pålitelige er disse prediksjonsmodellene?
- Jeg vil si at jeg tror disse modellene har et relativt godt grep om usikkerheten nå som vi nærmer oss valget. Poenget med disse modellene er å knytte sannsynligheter til utfallet. Jeg tror tallene vi får fra disse modellene er relativt gode og meningsfulle. Jeg tror det er rimelig å si at Biden per i dag har en sjanse på mellom 85 og noe over 90 prosent. Vi vet også at Trump har en sjanse, men den ser altså ikke ut til å være veldig stor, sier Bølstad.