Gå til sidens hovedinnhold

Dramaet på Tøyen har flere sider: Fikk flere tilbud om hjelp før utkastelsen

Bydelen har jobbet over lengre tid med å hjelpe familien med å finne et annet bosted.

Lørdag ble historien om Mohamed Jama og hans familie som ble kastet ut av den kommunale sosialboligen sendt av TV 2. Historien har vakt kraftige reaksjoner, og en rekke politikere har gått hardt ut og beskyldt kommunen for maktmisbruk mot familien.

Sosialbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) varsler full gjennomgang av regelverk og rutiner. Etter saken ble publisert er det samlet inn over 1,5 millioner kroner til familien.

Men det er flere forhold som ikke har fått like mye oppmerksomhet.

Les mer: Espen Barth Eide i strupen på redaktør: – Flørter med ytre høyre

Midlertidig ordning

Familien bestående av Mohamed Jama, hans kone, tre barn og to voksne barn, har bodd ti år i den kommunale sosialboligen. Tilbudet er siste skanse for folk som hverken klarer å skaffe bolig på egen hånd, eller ved hjelp gjennom andre ordninger, for eksempel at NAV kan stille sikkerhet fremfor depositum.

Ordningen skal også være midlertidig.

Grunnen til at familien ble kastet ut var at samlet inntekt oversteg grensen på 582.768 kroner. Ifølge bydelen er det omtrent 3000 personer i Gamle Oslo som trenger ulike former for bolighjelp. Det er 46 personer som står i kø for å få kommunal bolig, inkludert 16 barnefamilier.

Nettavisen har snakket med en flere kilder med kjennskap til saken. De forklarer at kontrakten på boligen gikk ut desember 2019. Familien mener imidlertid de ikke fikk beskjed før april 2020. Ordningen med kommunale boliger er en midlertidig ordning, og kontraktene varer vanligvis i tre til fem år. På det tidspunktet hadde Jama og familien bodd i leiligheten i ni år.

Les også: Ber Oslo-folket teste seg før vinterferien - men lemper også på krav

Jama søkte deretter om fornyelse av kontrakten. Det fikk han avslag på, som følge av at familien oversteg inntektsgrensen, og skulle dermed kunne klare seg i en vanlig leilighet i det ordinære markedet.

Deretter leverte familien en ny klage. Denne fikk også avslag. Den neste klagerunden gikk til Klagenemnda, som er politisk oppnevnt for å kunne holde styring med forvaltningen.

Klagen blir også avvist i Klagenemnda sommeren 2020. Deretter går det et brev til familien om at de må flytte ut – og at fristen er på 14 dager. Familien overholder ikke dette, og det kommer et nytt brev fra kommunen om at de må flytte ut – dette også med 14 dagers frist.

Familien velger deretter å ikke overholde dette vedtaket, og da går saken videre til Namsmannen, som gjør en selvstendig vurdering av lovligheten ved vedtaket. Namsmannen kommer frem til at vedtaket er gyldig, og iverksetter utkastelse. Deretter går det et brev fra til familien om at de har seks uker på å flytte ut.

Underveis gjennom hele prosessen forsikrer bydelen om at familien har blitt tilbudt ulike typer hjelp for å komme seg over i det ordinære markedet.

Ifølge familiens nabo og talsmann Bjarte Breiteig betalte familien 17.500 kroner i måneden for leiligheten pluss strøm. Leiligheten er 80 kvm med to soverom, og beskrives som «dårlig standard».

Til sammenligning ligger det flere leiligheter ute på Tøyen med høy standard og nær samme størrelse til omtrent samme pris. Én treroms leilighet på Tøyen med høy standard på 76 kvm og to soverom ligger i skrivende stund ute for 17.000 kroner i måneden. En stor toroms på 78 kvm med balkong, parkering og tilgang på hage ligger ute til 18.000 kroner måneden.

Les mer: Vil innføre norsk-krav før skolestart - møter massiv motstand

Ga råd og veiledning

– Vi har gitt tilbud om råd og veiledning, hvordan du kan søke bolig, hvem som kan tilby bolig, forklarer bydelsdirektør Tore Olsen Pran til Nettavisen.

Han forstår godt at det fremstår rått når bevæpnet politi dukker opp på døren for å kaste ut en familie, men det er politiet og namsmannen som vurderer risikobildet i slike saker. Det gikk rolig for seg, men Pran opplyser at politiet ofte møter både vold, rus og psykiatri - og at de ikke alltid vet hva som møter dem når de kommer inn døren.

Grunnen til at politiet var bevæpnet handler om generell bevæpning i Oslo, og har ingen med denne saken å gjøre.

Olsen Pran opplyser at bydelen har køer med familier som er vanskeligstilt, og gjerne har flere problemer samtidig, og må dermed prioritere dem som sliter aller mest.

Les også: Boligtoppen har aldri sett noe liknende: - Vekst på 43 prosent

Bydelsdirektøren forstår godt reaksjonene som er kommet av saken.

– Vi som myndighetsutøver har behov for å gå gjennom våre rutiner og få frem læringspunkter i saken. Dersom det avdekkes feil må vi også være de første til å korrigere, sier han og legger til:

– Jeg forstår godt at når du får denne vinklingen med utkastelse og politi, blir det veldig dramatisk. Det var en dramatisk opplevelse for familien. Men så langt mener jeg at prosessen og varslingene har vært ryddige. Vi kan ikke pålegge folk å følge myndighetenes vedtak, men det har konsekvenser i den andre enden, sier han.

Bestrider bydelens forklaring

Mohamed Jama har opplyst at han ikke snakker med andre medier enn TV 2. I stedet har han utnevnt nabo og forfatter Bjarte Breiteig som talsmann. Han håper saken kan være et eksempel som kan brukes for å endre boligpolitikken i Oslo.

– Denne saken viser hvor stort behovet er for ny boligsosial politikk. Jeg har bodd på Tøyen i tolv år, og her jobber vi alle sammen for et trygt og godt nabolag. Vi har en høy konsentrasjon av kommunale boliger, og vi ser at det er folk som må flytte hele tiden. Problemet er den manglende stabiliteten.

Breiteig bestrider det bydelsdirektøren sier, og mener at Jama hadde en klage som burde blitt ferdigbehandlet før de ble kastet ut.

Les også: Her er Bent Høies vinterferieråd: Hytte og hotell greit, men ikke dra utenlands

– Men denne prosessen har gått over et helt år, burde ikke da familien ha flyttet ut etter en av de flere beskjedene om å flytte ut?

– Det stemmer ikke at den har gått over et år. De fikk først beskjed om at kontrakten gikk ut i april i fjor. Så søkte de om fornyelse, og det fikk avslag i juni. Deretter søkte de om startlån, i håp om å kunne kjøpe leiligheten selv. Avslaget på dette kom etter to måneder. De prøvde da å finne bolig på det private leiemarkedet. De har håpt i det lengste å kunne bli på Tøyen, hvor de har sterk sosial tilknytning. Det har vært umulig å finne bolig her, ettersom prisene på Tøyen har gått veldig opp, sier han.

Familien fikk vite at de måtte ut av leiligheten innen 5. desember 2020. Vi fikk så beskjed om at dette ble utsatt fordi Boligkontoret ville behandle ny søknad om kommunal kontrakt, der inntektstall for 2020 ble lagt til grunn.

Les mer: Reagerer på nye tall fra FHI: Denne innvandrergruppen blir 17 ganger oftere innlagt med korona

Over inntektsgrensen

– Han fikk svar på søknaden 12. januar i år, om at den ble avslått. Da hadde de vurdert han hårfint over inntektsgrensen. Han klagde på det, blant annet fordi inntekten er gått ned betydelig siden. Og når utkastelsen skjer den 8. februar har han ikke fått svar på klagen.

Breiteig opplyser at det ifølge Boligkontoret er to ulike saker på den samme familien, og at dette tillater dem å kaste ut familien i tråd med den ene saken, selv om den andre saken ikke er ferdigbehandlet.

– Tore Olsen Pran fremstiller det som at familien har valgt ikke å forholde seg til varslene. Dette stemmer ikke. De har prøvd etter beste evne å finne en løsning, og vi har hele tida forstått det som at familien kunne få bli, så lenge saken ble behandlet på nytt. Så han har ikke visst entydig at han måtte ut. Han har ikke hatt mye tid til å forberede seg, sier Breiteig til Nettavisen.

Reklame

Påskeegg 2021: Dette er våre favoritter