*Nettavisen* Nyheter.

Drastisk spådom: Amazonas er farlig nær «vippepunktet»

 

Monica de Bolle har laget en graf som viser utviklingen i avskoging i Amazons de siste 20 årene. Den røde grafen indikerer utviklingen i avskoging dersom den fortsetter i samme rate som hittil i år. Foto: NTB scanpix/PIIE/Montasje Nettavisen

- Hvis hun har rett, er det slutten på verden, sier klimaforsker som er skeptisk til spådommen.

28.10.19 09:32

En prominent økonom ved Peterson Institute for International Economics i Washington, Monica de Bolle, har fremmet en særdeles dyster spådom i en vitenskapelig artikkel som ble publisert denne uken.

Bolle mener regnskogen i Amazonas kan nå sitt irreversible «vippepunkt» allerede om to år dersom avskogingen under president Jair Bolsonaro fortsetter i samme hastighet.

Les også: Bolsonaro avviser internasjonal innblanding

Bolsonaro har satt klimatiltak til side og sagt han heller vil satse på utvikling innen gruvedrift, landbruk og hogst i den sårbare Amazonas-regionen.

Bolle frykter også at Bolsonaros klimafiendtlige politikk vil føre til en avvikling av viktige klimatiltak, inkludert Norges hjertebarn - Amazonasfondet.

- Det er faktisk en ikke ubetydelig sannsynlighet for at den forsvinner helt, sier hun til Nettavisen.

Bolle er også tilsluttet Johns Hopkins University i Maryland, hvor hun leder studier for fremvoksende markeder og latinamerikanske studier.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Den røde grafen indikerer utviklingen i avskoging dersom den fortsetter i samme rate som hittil i år. Foto: PIIE

- Farlig nær vippepunktet

I sin dystre spådom for Amazonas viser Bolle til skrekktall fra Brasils romfartsinstitutt INPE, som kunne melde at avskogingen økte med 222 prosent i august måned sammenlignet med samme periode året før. Med utgangspunkt i INPEs tall på avskoging siden Bolsonaro tiltrådde som president i januar, kan Amazonas ifølge Bolles beregninger nå «vippepunktet» i løpet av 2021.

Det innebærer i korte trekk at mye av det som nå er frodige skogområder, blir forvandlet til tørre savanneområder.

«Mellom januar og august 2019 har den totale avskogingen mer enn doblet seg sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge INPE, ettersom bønder, kvegeiere og andre stifter branner for å rydde unna skog. I nåværende hastighet vil Amazonas nå et ‘vippepunkt’ hvor 20 til 25 prosent av skogen vil vike for avskoging. Da vil regnskogen ikke lenger kunne generere nok nedbør til å opprettholde seg selv,» skriver Bolle.

«Amazonas kan komme farlig nær det estimerte ‘vippepunktet’ så tidlig som 2021,» skriver hun videre.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Monica de Bolle er tilknyttet et økonomisk institutt og et universitet i USA. Hun er en fremtredende stemme i Brasils miljødebatt, og skriver regelmessige spalter i flere av landets største aviser. Foto: PIIE

- Lager sitt eget regn

Regnskogen i Amazonas spiller en betydelig rolle med å ta opp karbondioksid. Avskoging fører til mer klimagasser i atmosfæren, og dermed også til mer klimaendringer. I tillegg vil store, frodige skogområder kunne gå tapt for alltid.

- Regnskogen lager sitt eget regn, som den deler ut raust med landbruksområdene rundt. Amazonas trekker i tillegg enorme mengder fuktighet inn fra Atlanterhavet som bidrar til både vedlikehold av regnskogen og landbruket i Brasil, sier generalsekretær i Regnskogfondet, Øyvind Eggen, til Nettavisen.

- Det finnes ingen tvil om at det kommer et punkt hvor så mye av skogen blir borte at den mister evnen til å lage sitt eget regn. Da vil ødeleggelsen av skogen fortsette, uavhengig av hva vi mennesker gjør, ved at vegetasjonen blir tørrere. Branner som i dag blir stanset naturlig, vil bare fortsette å brenne. Så når vi når dette vippepunktet, vil ødeleggelsene bare fortsette, sier Eggen.

Eggen sier han deler bekymringene til Monica de Bolle.

- Dette er akkurat samme bekymring vi har. Dette er forskningsbasert og godt begrunnet, sier han.

- Ingen vet nøyaktig når dette vippepunktet skjer. Men de fremste forskerne på feltet sier det sannsynligvis vil skje i løpet av en tiårs tid. Under Brasils nye president Jair Bolsonaro går avskogingen enda raskere, og da vil dette vippepunktet bli nådd enda raskere. Det kan altså tenkes at vi når dette vippepunktet i løpet av veldig kort tid, innen gjeldende periode for Bolsonaro, sier Eggen.

- Da vil han ikke bare ha ansvar for en massiv avskoging, men vil være den som har ødelagt kloden for alltid, sier han.

- Hvis hun har rett, er det slutt

Bolle møter imidlertid kritikk fra andre hold som sår tvil om utregningen hennes faktisk stemmer. En av Brasils ledene klimaforskere, seniorforsker Carlos Nobre ved Universitetet i Sao Paulo, har selv estimert at «vippepunktet» kan skje om 15 til 20 år.

- Jeg håper hun tar feil. Hvis hun har rett, er det slutten på verden, sier Nobre til The Guardian.

Eggen er til tross for potensielle dystre framtidsutsikter noe optimistisk vedrørende framtiden, og vil nødig spre skremsel og dommedagsprofetier.

- Det vil være store deler av regnskogen som forsvinner, men ikke hele. Det er mye motstand til Bolsonaros politikk, og det er fortsatt gode grunner til å tro at han har tatt imot budskapet og at avskogingen vil bremse opp under hans tid. Jeg tror sjansene er gode for at vi bremser avskogingen før vippepunktet er nådd, sier Eggen.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Amazonas ble rammet av rekordmange skogbranner i sommer. Miljøaktivister mener omfanget kan kobles til presidentens klimafiendtlige politikk. Foto: Bruno Kelly (Reuters)

Hemmer gode «norske» tiltak

Bolle sier at innsatsen til Brasils foregående regjeringer og det internasjonale samfunnet har bidratt til å redusere avskogingen, men at denne positive utviklingen er hemmet av president Bolsonaro.

- Tror du Amazonasfondet, og Norges bidrag, vil spille en nøkkelrolle i overlevelsen av regnskogen i Amazonas, Bolle?

- Det er håpet mitt, men jeg frykter at dette ikke vil skje under nåværende regjering i Brasil. Gitt Bolsonaros fiendtlige holdning overfor Amazonasfondet, er det faktisk en ikke ubetydelig sannsynlighet for at den forsvinner helt. Dette vil være et enormt tilbakeslag for kampen mot klimaendringer, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Generalsekretær Øyvind Eggen i Regnskogfondet. Foto: Regnskogfondet

Norges bidrag til Amazonasfondet

Norge og Brasil inngikk et samarbeid i 2008 om å finansiere regnskogbevarende tiltak i bytte mot reduksjon av avskoging. Norge har til sammen utbetalt 8,3 milliarder kroner til Amazonasfondet i perioden 2008 til 2017. Samarbeidet skal i utgangspunktet fortsette fram til 2020.

I sommer ble det imidlertid kjent at Brasil har brutt avtalen som skal finansiere tiltak mot avskoging. Norge holder derfor tilbake 300 millioner kroner til Amazonasfondet.

- Amazonasfondet var ett av de første initiativene til REDD+ (internasjonalt tiltak mot avskoging red.anm.) som ble lansert av FN, og har vært viktig for finansiering av bærekraftig landbruk i Amazonas-regionen, forskning og tiltak for å bekjempe avskoging, sier Bolle.

- Den norske regjeringen, som er fondets største bidragsyter, har fått ros for sin forutseenhet til å støtte dette initiativet. Håpet om at fondet ville vokse med tiden med støtte fra andre land, har dessverre ikke skjedd, sier hun.

- Overlates til markedskreftene

- Er det riktig av Norge å holde tilbake utbetalingene til Amazonasfondet, Bolle?

- Akkurat nå synes jeg det. Regjeringen til Bolsonaro har kommet med flere kunngjøringer rundt fondets administrering og mandat, som Norges regjeringen med rette ikke har støttet. Disse endringene ville gjort fondet mindre effektivt og fondet ville blitt gjenstand for en regjering som mener stater ikke har en rolle i bevaringen av Amazonas. Deres holdning, som er understreket av Brasils miljøvernminister, er at Amazonas vil komme bedre ut av det dersom det overlates til markedskreftene. Bevis og vitenskapelig forskning støtter ikke opp under dette synet, sier hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag