– Jeg kan ikke tallfeste antall observasjoner, men det er snakk om flere observasjoner knyttet til flere ulike felt. Disse observasjonene er gjort over flere måneder, sier seksjonsleder Amund Revheim ved Nordsjø- og miljøseksjonen i Sør-Vest politidistrikt til Nettavisen.

Det var nettstedet AldriMer som først skrev om droneobservasjonene på norsk sokkel. Kilder fortalte nettstedet at observasjoner var gjort ved Gullfaks-feltet, Johan Sverdrup-feltet og Snorre-feltet. Denne uken skrev Stavanger Aftenblad at det også var gjort observasjoner ved Kristin-feltet. Revheim ønsker ikke å si hvor observasjoner er gjort.

Oppdatert: Etter at denne artikkelen først ble publisert, har det også blitt meldt om nye drone-observasjoner i Nordsjøen og ved Mongstad.

– Det er en omfattende etterforskning, der vi jobber for å komme nærmere svar på om det er droner som har blitt observert, hvem som har operert de, og hva som er motivet for å fly droner inn i sikkerhetssonen rundt installasjonene, sier Revheim.

Politiet etterforsker mulige brudd på petroleumsloven. Den samme loven blir brukt hvis aktivister eller andre kommer for nære plattformene. Loven sier at det er forbudt å ferdes mindre enn 500 meter fra oljeinstallasjonene, uten godkjenning fra ansvarlig selskap.

– Mest sannsynlig er det droner

Revheim ønsker ikke å si konkret om politiet har bilder eller annen dokumentasjon på hva som har beveget seg nær plattformene. Han slår likevel fast at politiet mener at informasjonen er pålitelig.

– Informasjonen er av en slik art, at vi mener det er sannsynlig at det er droner som er observert, sier han.

– Vi anser det mest sannsynlig at disse har blitt operert fra fartøy, men utelukker ikke andre muligheter, sier han.

En del av etterforskningen er å kartlegge hvilke skip som var i området rundt de ulike installasjonene, i tidsrommene som observasjonene var gjort. Det er en betydelig jobb. Som du kan se i kartet nedenfor, er det stor trafikk rundt installasjonene i Nordsjøen.

Selv om de norske plattformene er i norsk økonomisk sone, så er de ikke i norsk territorialfarvann. Dermed kan skip fra andre nasjoner fritt ferdes i områdene rundt plattformene.

Det er ikke uvanlig at russerne benytter denne muligheten til å nærme seg viktige installasjoner for Nato-land. Nettavisen har tidligere skrevet om russiske GUGI som ble mistenkt for å ha stjålet en norsk overvåkingskabel i 2021. Russland hevder at GUGI-skipene bare er forskningsskip på dypt vann, men de blir omtalt som spionasjeskip av flere vestlige kilder.

Les: Norsk overvåkingskabel sporløst borte: - Russiske GUGI har evnen til å stå bak den mulige sabotasjen mot Norge

PST følger etterforskningen

Seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste sier til Nettavisen at de er orientert om hendelsene.

– Det kan være ulovlig etterretning mot Norge, sier Bernsen. Han sier at offshoresektoren er et etterretningsmål.

– Etter at Ukraina-krigen brøt ut, så må vi forvente et økt etterretningstrykk mot Norge.

Forsker og lærer Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen, uttaler seg ikke om kvaliteten i droneobservasjonene som nå er gjort i Nordsjøe, men slår fast at risikoen for norske olje- og gassinstallasjoner aldri har vært større enn nå.

– Vi har aldri vært i en situasjon der risikoen er så høy, sier han og forklarer:

– Russland oppfatter at de er i krig med Nato. I Nordsjøen har vi altså en strategisk viktig gassproduksjon som aldri har vært viktigere for Europa enn nå.

Han påpeker at Russland allerede har gjort gass til et våpen i konflikten med Nato, ved å stoppe den russiske gasseksporten til Europa.

– Europa hadde kommet i en ekstremt vanskelig situasjon hvis gassleveransene fra Norge hadde stoppet opp, sier Ulriksen.

Tror ikke på angrep mot plattform

Men Ulriksen tror ikke at en eventuell russisk aksjon vil bli rettet direkte mot en plattform. Han tror heller at den vil bli rettet mot undervannsinstallasjoner som gassrørledninger, og at det vil bli gjort på en slik måte at russerne kan fraskrive seg ansvar.

– Jeg synes det er litt bevisstløst av Norge å sitte på så store ressurser, og vite hvor viktige disse er, samtidig som man i liten grad setter inn tiltak for å forsvare ressursene, sier Ulriksen.

Han sier at det ikke burde vært unaturlig om også andre Nato-land engasjerte seg i å trygge installasjonene i Nordsjøen. Forskeren ser for seg at det kunne blitt opprettet et eget Nato-hovedkvarter på Vestlandet, med ansvar for å trygge sokkelen.

Les også: Russisk aktivitet langs norskekysten bekymrer

Én av de store operatørene, Equinor, er svært sparsomme med kommentarer til drone-aktiviteten de har meldt fra om. De vil heller ikke si mye om den økte risikoen på norsk sokkel.

Generelt kan jeg si at vi er løpende i tett kontakt med relevante sikkerhetsmyndigheter og sentrale samarbeidspartnere og leverandører, om risikovurderinger og sikkerhetstiltak rundt vår aktivitet, sier pressetalsperson Eskil Eriksen.

– Opplever de ansatte på sokkelen at sikkerheten blir ivaretatt?

Vi opplever at sikkerhetsnivået på norsk sokkel er høyt. Men så lenge hendelser skjer, må vi alltid forbedre oss, sier han.

Oppdatert: Etter at denne artikkelen først ble publisert, har politiet bedt om bistand fra Forsvaret om vakthold. Norske militære fartøy har økt tilstedeværelse ved norsk sokkel, og Heimevernet holder vakt ved anlegg på fastlandet.