Gå til sidens hovedinnhold

- Dropp værvarslene!

- Det er kun underholdning, sier værprofet Bernt Lie - og erter på seg Meteorologisk institutt.

Uke 29 later til å bli riktig fin på Østlandet, som ifølge meteorologen mandag lå dårligst an, med kun få solgløtt.

Hvorfor opplever vi til stadighet at værvarslene tar feil?

- For dårlige modeller
Værstatistiker Bernt Lie fra Mandal har jobbet med vær og vind i mer enn 60 år. Han forklarer feilmeldingene slik:

- Det spørs hva som er utgangspunktet. På yr.no kan man velge mellom 700.000 steder, fra time til time. Der brukes såkalte «modellkjøringer». De er trolig ikke gode nok, fordi de ikke stemmer så bra som man hadde håpet på da man etablerte denne tjenesten, sier Lie til Nettavisen.

Sjekk hvordan været er der du her

- Ekspertene lar være
- Vil du anbefale folk å droppe værtjenester som blant annet yr og storm?

- Hva er alternativet når man har vennet seg til å følge med? Alle ansvarlige statsmeteorologer sier at man ikke bør ta dette så seriøst. Spør en regionleder ved værvarslingsavdelingen og hør hva han sier om slavisk å stole på været på yr.no time for time, sier Lie retorisk.

- Det er vanskeligst å varsle været om sommeren fordi trykkforskjellene er så mye mindre da enn om vinteren, skyter Lie inn.

- Bruker du selv slike værtjenester?

- Jeg gjør det mer som underholdning enn som faktisk værvarsel. Jeg ville ha grått mine modige tårer, de som satte i gang dette har tatt seg vann over hode!

- Følg heller radarmålinger
- Hvilke andre alternativer fins?

- Jeg følger heller radarmeldinger og bruker egen erfaring med å være tett på vær/vind gjennom 60 år. Flere bør kunne tolke værradarplottene – hvor du får opp innholdet i skyene hvert kvarter, for de siste 3,5 timene – der du er. Ser du at det ligger et alvorlig nedbørsområde, skal det ikke være så vanskelig å se når det vil treffe der du er.

- Du ser for deg mange lokale værstasjoner?

- Radaren har et overblikk over 240 kilometer, og nå er det 8-9 værradarer. Bare i Oslo har vi dekning av to stykker, så her er det bare å benytte seg av mulighetene, mener han.

- Villedende av NRK
Lie tror ikke det er lett å forbedre disse modellene.

- Nei, det tror jeg ikke – det er kompliserte ting som skjer på jorda og i atmosfæren. Feilene blir større og større når man kommer til andre og tredje dag, sier Lie.

Han mener NRK driver med villedende markedsføring:

- Ja, helt åpenbart. Produktet er utviklet i et samarbeid mellom Meteorologisk institutt og NRK – hvor sistnevnte selv stiller med redaktør. Det er NRK som promoterer produktet en rekke ganger på TV og radio og må ta blemmen for at produktet ikke er bedre.

- Vanskeligere om sommeren
Direktør for strategi og samfunnskontakt Heidi Lippestad ved Meteorologisk institutt gir Lie noe rett:

- Jeg vil gi Bernt Lie rett i at det er vanskeligere å varsle nedbørsmengdene om sommeren enn om vinteren. Nedbøren om sommeren skyldes ofte fuktighet i bakken som siver opp og danner skyer. Modellene våre vet ikke om det er mose eller fjell på bakken, så de tar ikke hensyn til dette, sier Lippestad til Nettavisen.

- Er modellene under stadig utbedring?

- Ja, et enormt internasjonalt fokus. Et femdagersvarsel i dag er like nøyaktig som et tredagersvarsel for 20 år siden. Dette gir økt behov for avanserte regnemaskiner. Når du regner på finere og finere rutenett, er sjansene for feil større, sier hun.

- Hva kan du si om treffprosenten til yr.no?

- Som bruker vil du lett kunne sjekke, under «Har varslene vært gode de siste dagene?» litt nede på siden, forklarer Lippestad.

Eks Førde:

Har varslene vært gode de siste dagene?

82 prosent av temperaturvarslene siste tre dager har vært gode eller svært gode.

De tre siste dagene har:

  • 50 prosent av temperaturvarslene vært svært gode (mindre enn 2 grader feil)
  • 32 prosent av temperaturvarslene vært gode (2–3 grader feil)
  • 18 prosent av temperaturvarslene vært lite gode (mer enn 3 grader feil)

- Klype salt
Selv bruker hun tjenesten:

- Ja, jeg vet at et varsel for dag to og tre, er til å stole på. Langtidsvarslene tar jeg med en klype salt. De sier mest noe om tendensen, men kan endre seg underveis.

Hun mener nordmenn er blitt litt bortskjemte i sine værforventninger:

- Det er lettere å treffe blink på at «i dag skal det regne i Oslo» fremfor at «det skal regne på Kampen». Noen ganger vet vi at det vil komme nedbør i et område, men ikke eksakt hvor.

Ikke i mål
Lippetad avviser Lies påstand om at værtjenesten er «villedende», men sier de har sterkt fokus på god formidling:

- Vi har mye å vinne på å jobbe med formidling av værvarslene. Når yr utarbeider et symbol, vet vi hva det betyr. Det er vårt ansvar at du forstår den symbolikken!

- Har dere forståelse for at folk er så innmari opptatt av været?

- Ja! Når du har fri oppdager du at det ikke er så verst når du kan bruke sollukene som er. Yr-sjef Jørn Kristiansen sier at et komplett varsel inneholder det varselet flest mulig modellkjøringer er enige om, hvor usikkerheten ligger og så sier det noe om sannsynligheten for at ulike værhendelser inntreffer. Det siste er vi ikke i mål med, sier Lippestad.

Reklame

Husker du disse to idiotene?

Kommentarer til denne saken