DSB: – Vi er forberedt på flere intense skogbrannsesonger

KRAFTIG BRANN: Sommeren 2018 var det skogbrann flere steder i landet. I juli 2018 var det skogbrann her på Vindslandsheia mellom Birkeland og Grimstad. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

KRAFTIG BRANN: Sommeren 2018 var det skogbrann flere steder i landet. I juli 2018 var det skogbrann her på Vindslandsheia mellom Birkeland og Grimstad. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Norge ble satt på prøve under fjorårets skogbrannsommer. I en ny rapport konkluderer DSB med at vi er forberedt, men helt avhengig av frivillig innsats.

14.04.19 12:10

Totalt 2.097 skogbranner i inn- og utmark ble registrert i fjor – dobbelt så mange som det var både i 2017 og 2016.

Søndag presenterte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en 70 sider lang evalueringsrapport som oppsummerer det krevende fjoråret i 18 læringspunkter.

– Det handler om forebyggende arbeid, generell beredskap og juridiske spørsmål, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i DSB.

Klimaendringer kan føre til flere varme tørkesomre fremover, men avdelingsdirektøren er ikke bekymret for beredskapen.

– Alle parter er bedre rustet og mer forberedt i år. Erfaringene fra i fjor er gode å ha med seg. Situasjonen kan bli verre, og litt av utfordringen er utholdenheten – både på mannskap og utstyr. Særlig i Telemark, som var hardt rammet, så vi at det gikk litt på stumpene løs med utstyret mens det sto på som verst.

Kommunikasjon på flere språk

Ifølge rapporten fungerte den overordnede kommunikasjonen godt da skogbrannene raste i fjor sommer. Men ett punkt overrasket.

– Skogbrannplakater på flere språk må ut. I løpet av sommeren var det mange utenlandske turgåere i skogen, mens vi andre var på stranden. Vi nådde ikke godt nok fram til de som ikke forstår norsk og engelsk, erkjenner avdelingsdirektøren.

Rapporten peker på at brann- og redningsvesenet lyktes med opplysningsarbeidet, og får honnør for faglig innsats.

Det gjør også Sivilforsvaret, som ifølge DSB var helt avgjørende for at resultatet ikke ble verre enn det ble.

– Gode prioriteringer, samhandling mellom småflyovervåkingen, kommunale og interkommunale brann- og redningsvesen, 110-sentraler, Sivilforsvaret, lederstøtte, en høyt dimensjonert skogbrannhelikopterberedskap og de mange frivillige har bidratt til at storbranner og katastrofer er avverget, heter det i rapporten.

Helikoptre

I deler av sesongen har Norge kun ett helikopter i beredskap på Torp i Sandefjord. Da fellesferien begynte i fjor, økte DSB kapasiteten til elleve helikoptre. To uker senere var tallet oppjustert til 22. Helikoptrene leies inn fra Helitrans AS.

Evalueringsrapporten peker på at det er nødvendig med «en mer avklart og formalisert prosess enn det som har vært tilfelle til nå». Det innebærer blant annet en nasjonal kartlegging av hvor mange helikoptre som finnes – også utover det operatøren Helitrans AS har oversikt over.

Norge har førsteprioritet på leiehelikoptrene, men bisto likevel Sverige med til sammen åtte helikoptre på sensommeren i fjor.

Svenske myndigheter fikk blant annet kraftig kritikk for mangelen på egne brannfly til tross for at 70 prosent av landet består av skog.

– Forsvaret bistår oss så langt de har mulighet. Kontrakten vi har med leverandøren vår på helikoptre er fleksibel og robust. Det er viktig å si at det er på bakken brannene slukkes, sier Rygh Pedersen.

Store utgifter

DSB-rapporten ber nå om en gjennomgang av lederstøtteordningen.

– Ordningen vi har med lederstøtte gjør at den lokale brannsjefen kan få helikopterstøtte og skogbrannfaglig hjelp fra andre brannsjefer på vegne av oss. Dette kan gjøres fra eget branndistrikt over nødnettet. Vi bør vurdere å utvikle lederstøtteordningen til en mer nasjonal løsning, sier Rygh Pedersen.

– Norge har et godt beredskapssystem, og en god kultur for å hjelpe hverandre. Folk stiller opp og hjelper til uavhengig av hvilken etat eller organisasjon man kommer fra, sier Anne Rygh Pedersen.

(©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.