Gå til sidens hovedinnhold

Du blir dummere av dårlig inneklima

Mangelen på frisk luft innendørs gir raskere utslag på konsentrasjonsevnen enn det som hittil har vært kjent. På en av fem norske skoler får inneklimaet stryk.

OSLO (Nettavisen): Effekten av dårlig inneklima kan være mer omfattende enn hva vi hittil har visst. En fersk amerikansk undersøkelse viser at for høy konsentrasjon av karbondioksid (CO2) i innelufta kan gi store utslag lenge før man når grenseverdiene som norske helsemyndigheter opererer med.

Funnene er svært aktuelle i forhold til debatten om dårlig inneklima på norske skoler, mener ekspert.

- Svekker konsentrasjonen merkbart
- Putter du for mange mennesker inn i et rom, blir lufta raskt oppbrukt. Det er kjent. Denne undersøkelsen viser at konsentrasjonsevnen svekkes merkbart selv ved små reduksjoner i luftkvaliteten, sier fagsjef Johan Mattsson i rådgivningsfirmaet Mycoteam til Nettavisen.

Nivået av CO2 måles med ppm (deler per million) og skal i Norge ikke overstige 1000 ppm. Den grenseverdien er det Folkehelseinstituttet som har satt.

I en rapport fra Environmental Health Perspectives (EHP) laget for det amerikanske helsedepartementet og publisert i september trekkes CO2 fram som en ikke ubetydelig faktor når det gjelder dårlig inneklima. I en pressemelding Newswire har sendt ut for Mycoteam tas det til orde for mer forskning for å få bekreftet hva som skjer i hjernen når inneluften er dårlig ventilert.

Slik testet de CO2-effekten

22 testpersoner fordelt på seks grupper ble utsatt for CO2-nivåer på 600, 1000 og 2500 ppm i et kontorlignende landskap. Mens de ble testet - i økter på 2,5 timer av gangen - fikk testpersonene spørsmål om helsesymptomer og hvordan de oppfattet luftkvaliteten. Samtidig skulle de gjennomføre en test for å avgjøre konsentrasjonsevnen og evnen til å ta beslutninger.

Testen viste henholdsvis moderate til signifikante utslag på 600 og 1000 ppm på seks av ni konsentrasjonstester. Ved 2500 ppm var det store og signifikante utslag.

- Spesielt ille på skoler
Fagsjefen i Mycoteam mener det vil være god samfunnsøkonomi og se nærmere på dette og at funnene bør få konsekvenser for hvordan vi utformer bygg og sørger for ventilasjon.

- Spesielt ille er det til tider på skoler, men også på kontorarbeidsplasser, sier han.

- Den amerikanske rapporten viser at allerede ved 1000 ppm begynner man å miste fokus og redusere sin kognitive aktivitet. Ved 2500 ppm er alle parametre redusert, sier Mattsson.

Yrkeshygieniker Kai Gustavsen ønsker mer forskning på området velkommen. Han jobber som spesialrådgiver i Norges astma- og allergiforbund og reiser mye rundt for å holde kurs for skoleeiere og byggforvaltere rundt om i kommunene.

- Flere faktorer spiller inn når det gjelder hva som definerer godt og dårlig inneklima. Det hander om luft, støy, lys og fysisk utforming, innredning og uønsket fukt, sier Gustavsen.

- Trengs mer kunnskap
- Altfor ofte er fokuset på å bygge ny skole eller installere nytt ventilasjonsanlegg, mens det kanskje er manglende kunnskap om hvordan eksisterende anlegg skal driftes og vedlikeholdes som kan være årsaken til problemene, sier han.

En av fem skoler får stryk

23 prosent av landets skoler har ikke godkjent inneklima, ifølge Astma- og allergiforbundet (NAAF).

Problemet rammer ikke bare barn med astma- og allergisykdommer. Dårlig inneklima gjør friske barn syke og kronisk syke barn verre.

NAAF viser til forskning fra USA og Danmark som indikerer at barn som går på en skole med dårlig inneklima oppnår dårligere skoleresultater enn barn som har godt inneklima på skolen sin.

Se også: Fakta om inneklima på www.naaf.no

Klagde på lufta, lyset var problemet
- Det kan også være at andre faktorer enn luft blir oversett. Et sted var man på nippet til å investere i nytt ventilasjonsanlegg fordi elevene fikk vondt i hodet når de var på skolen. Så foretok vi CO2-målinger og fant ut at innelufta var bra, men at lyset på elevarbeidsplassene og tavla var dårlig. Det ble målt kun 150 lux på bordplata der det skal være 300 lux, forklarer Gustavsen.

Når det gjelder arbeidsplassen til lærere og tavlebelysning, skal det være minimum 500 lux.

Dårlige lysforhold kan være en av årsakene til at elever og ansatte får vondt i hodet og opplever dårlig inneklima.

- 20 grader er bra for hodet
Yrkeshygienikeren trekker videre fram for høy innetemperatur som et tilbakevendende problem folk flest kanskje ikke er oppmerksomme nok på.

- For høy temperatur svekker konsentrasjonen og ytelsen. 20 grader er bra for hodet, men blir det 25 og 26 grader i klasserommet, hjelper det ikke så mye om lufta er bra.

Skal ha årlige vernerunder
Gustavsen peker på at det minst en gang i året skal gjennomføres en vernerunde der man kartlegger det fysiske miljøet og måler CO2-innhold, lys og temperaturer.

- Vi anbefaler at det gjøres to ganger i året, vår og høst, for å fange opp uønskede hendelser i arbeidsmiljøet, sier han.

Norges astma- og allergiforbund anbefaler at slike inspeksjonsrunder gjennomføres med verneombud, ledelse, renholdsansvarlig og driftstekniker og eksperthjelp fra bedriftshelsetjenesten.

- Blir det gjort funn, skal det tas opp i Arbeidsmiljøutvalget (AMU), sier han.

- Varierende kunnskap
Basert på erfaringene Astma- og allergiforbundet gjør, er det ofte manglende kunnskap og kompetanse hos dem som har ansvaret ofte en årsak til at inneklimaproblemer ikke blir løst.

-Kunnskapsnivået varierer veldig fra bygg til bygg og fra kommune til kommune. Vi ser at det er behov for å øke særlig skoleledelsens kompetanse på dette feltet, sier han.

Når han hører om skoler der elevene over lang tid sliter med hodepine og slapphet på grunn av dårlig inneklima, tenker Gustavsen at noen ikke har gjort jobben sin.

- Det skal jo ikke gå så langt. Det er trist å høre, sier han.

- Vi i NAAF har sett at kommuner som tar initiativ til praktisk inneklimaarbeid, der ressurspersoner i kommunen og ansatte på skolen inviteres aktivt med, oppnår gode resultater uten store kostnader.

Slik kan du selv teste inneklimaet

Ber foreldre gå til rektor
Han råder foreldre som fortviler over forholdene på barnas skole om å gå til rektor, og hvis det ikke skjer noe der, gå videre til Fylkesmannen.

Gustavsen minner også om at skoler og barnehager skal være godkjent etter forskriften om miljørettet helsevern på skoler og barnehager. Den kom i 1998 og setter en standard alle skal tilfredsstille. Oppfylles ikke disse kravene, er det rektors oppgave å rydde opp. Med denne forskriften i hånden kan man klage etter opplæringslovens paragraf 9a om forholdene på skolen er så dårlige at det går ut over elevenes muligheter til å lære.

Måtte stenge skolen
Varden skole i Fyllingsdalen i Bergen er en av skolene som har måttet stenge på grunn av dårlig inneklima. Foreldre har vært svært bekymret for barnas helse, og både lærere og elever er blitt syke.

I en kartlegging opplyste 55 prosent av foreldrene at barna deres hadde ukentlige helseplager.

- Symptomene varierer. Det som går mest igjen er hodepine, trøtthet, eksem, tørr hud, tung i hodet, kløe, kvalme, konsentrasjonsvansker og gjentakende luftveisinfeksjoner, uttalte FAU-leder Roald Valle til Bergensavisen i februar.

I september måtte deler av skolen stenges igjen, og foreldre truet med hjemmeskole, skriver Bergensavisen.

I Telemark havnet Gvarv skule og Sauherad ungdomsskule i riksmediene i fjor høst på grunn av elendig inneklima. Vinduer som ikke kunne åpnes, og et ventilasjonssystem som ikke fungerte var blant problemene. Arbeidstilsynet fulgte opp med tilsyn og varsel om dagmulkt om ikke forholdene bedret seg raskt. I september friskmeldte Sauherad kommune de to problemskolene, melder Telemarksavisa.

Hvordan er forholdene på din skole eller skolen barna dine går på? Tips Nettavisen på e-post hvis du har innspill på saken om inneklimaet på norske skoler.

Reklame

Halv pris på bestselgere hos Oakley