RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Du taper på å ta risiko

Sist oppdatert:
I teorien skal du tjene på å ta risiko. For pengemarkedsfond er det omvendt: Fond som tar høyere risiko for tap gjør det dårligere enn forsiktige fond. Det har kundene til Odins Ragnhild Wiborg lært
Du kan undersøke utviklingen for pengemarkedsfond - og andre fond - på iMarkedets fondstjeneste, som drives i samarbeid med analysefirmaet Morningstar: iMarkedets fondsside

I teorien bør man få betalt for å ta risiko. Det er en bærebjelke i finansteorien. Når man investerer i aksjer i stedet for å sette pengene i banken, er det fordi man venter å få noe ekstra igjen, i alle fall over tid. Når man låner ut penger til vaklende bedrifter, tar man høyere rente enn når man låner penger til staten.

Det er teorien.

For norske pengemarkedsfond, som investerer i rentebærende papirer, er det omvendt.

Slike fond er delt inn i en kategori for "lav kredittrisiko" og en for "øvrige". I praksis betyr det at fond med lav risiko investerer i statslån eller lån garantert av stater, mens øvrige også investerer i lån som er gitt til bedrifter - hvor risikoen for betalingsproblemer og konkurs er større.

En gjennomgang iMarkedet har gjort av norske pengemarkedsfond, viser at gruppen med lav risiko konsekvent har gitt bedre avkastning enn øvrige fond.

Vi har da sett på avkastningen både over tre år og hittil i år.

Konklusjonen blir også den samme hvis man skiller mellom lange og korte pengemarkedsfond. Denne inndelingen er basert på hvor kort bindingen på rentepapirene er. Alle pengemarkedsfond er egentlig korte, men noen er veldig korte - og følger den flytende renten tett - og noen er litt mindre korte - og kan dermed avvike noe mer fra den flytende renten.

Uansett: Både for korte og lange pengemarkedsfond har fondsgruppen med lav risiko gjort det best - både over tre år og hittil i år.

Tok stor risiko

Mange har sett på pengemarkedsfond som nesten identisk med banksparing, men risikoen i slike fond kom til syne i fjor, da det ble satt fokus på fondet Odin Pengemarked, som har investert i gjeld i flere temmelige vaklende selskaper, som Pan Fish, Kværner, Crystal Production (tidligere Brøvig), Northern Offshore og Actinor.

Odin fikk kritikk av Kredittilsynet for håndteringen av dette fondet, og skal ha innskjerpet sine retningslinjer.

Uansett har Odin Pengemarked gjort det oppsiktsvekkende dårlig, med en avkastning de siste tre årene på 0,05 prosent og minus 2,99 prosent hittil i år. Dette er milevis dårligere enn alle andre, og noe helt annet enn folk flest forventer fra et lavrisikoprodukt som et pengemarkedsfond.

Men det oppsiktsvekkende er at selv om man holder Odin-fondet utenom, er konklusjonen den samme: Høy risiko gir lavere avkastning.

Og da er man egentlig snill, for når man skal ta risiko, bør jo taperne også regnes med.

Norske pengemarkedsfond

Korte fond - lav risiko: I år 4,20% - 3 år 6,66%
Korte fond - øvrige: I år 3,61% - 3 år 6,16%
Korte fond - øvrige eks. Odin: I år 4,03% - 3 år 6,63%

Lange fond - lav risiko: I år 4,48% - 3 år 6,88%
Lange fond - øvrige: I år 4,37% - 3 år 6,83%

Kilde: Oslo Børs Informasjon/Verdipapirfondenes forening. Tallet for tre år er årlig avkastning.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere