Dyrt å binde renten

Konsernsjef Rune Bjerke i DnB Nor DNBNOR bank

Konsernsjef Rune Bjerke i DnB Nor DNBNOR bank Foto: Åserud, Lise (Scanpix)

Tyner bankene kunder som vil binde lånerenten?

18.05.10 14:39

Nordmenn låner glatt flere millioner kroner til en ny bolig til flytende rente, og risikerer at de månedlige utgiftene går opp og ned som en jojo.

I de fleste andre land er det motsatt: Det normale er å låne pengene til huset på fast rente, og ha forutsigbarhet de neste 20-30 årene.

Hvorfor er vi et land av rentespekulanter?

De aller fleste nordmenn forsikrer hus og bil, selv om forsikring stort sett ikke lønner seg (hadde det lønt seg, ville forsikringsselskapene gått konkurs). Vi kjøper forsikring fordi vi ønsker trygghet mot uforutsette, sjeldne hendelser - som brann eller kollisjoner.

Fast rente er en slik forsikring. Den er noe dyrere enn flytende rente, men til gjengjeld kan låntakerne sove trygt uten å bry seg om at rentene kan gå fra 17 prosent for tjue år siden, mot null, og så opp igjen.

For dem som tror det er en naturlov at rentene skal ligge på fire prosent:Sjekk denne tabellen fra Statistisk sentralbyrå

Nesten all gjeld i norske familier er knyttet til bolig. Selv når man trenger penger til noe annet, låner nordmenn penger i banken med pant i boligen gjennom såkalte rammelån.

Klikk på bildet for å forstørre.

Under en prosent av lånene har fast rente på mer enn fem år fremover.

Faktisk virker det som om vi blir overmodige: Når renten er lav, velger vi flytende rente. Men når den stiger, blir vi engstelige, og da binder noen flere renten - men bare for noen år. Andelen som vil sikre seg i lang tid er altså forsvinnende liten, viser statistikken.

Den mest optimistiske analysen er at det er kunnskap til økonomisk teori som har fått nordmenn til å velge flytende rente. I så fall vet de at det over tid lønner seg å la renten gå opp og ned - forutsatt at man ikke går økonomisk fallitt underveis.

En mindre optimistisk analyse er at manglende konkurranse gjør at bankene tar seg for godt betalt for fastrentelån, og at avtalevilkårene for lånekundene er urimelige.

En gjennomgåelse av rentene i pengemarkedet kan tyde på at fastrentelån er mer lukrative for bankene enn lån med flytende rente. Bankene tar normalt ikke en renterisiko, men det kan se ut som om rentemarginen er større på fastrentelån enn lån med flytende rente.

Ifølge Finansportalens boliglånskalkulator krever de beste bankene nå 3,2 prosent effektiv rente for et boliglån på en million kroner med flytende rente.

De beste fastrentelånene ligger til sammenligning på 5,1 prosent - med ti års rentebinding.

Fast rente er altså 1,9 prosentpoeng dyrere når bankene låner ut penger til sine kunder, og dette harmonerer dårlig med prisen banken selv må betale for å låne inn de samme pengene. I det siste har de korte rentene gått opp, mens de lange har falt. Ifølge DnB NOR Markets er det nå bare 0,75 prosentpoeng forskjell mellom de flytende rentene bankene i mellom (NIBOR) og ti års statsrente i pengemarkedet (se grafikk).

Klikk på bildet for å forstørre.

Hva den enkelte bank må betale, er ikke offentlig kjent. Og det vil variere fra bank til bank.

Men mistanken er at bankene skor seg på fastrentekundene. Det er i så fall svært uheldig i en periode hvor Norge har rekordlave renter, og hvor de fleste venter at rentene skal gå opp. Nettopp i en slik situasjon bør flere låntakere være forsiktige og betale en forsikringspremie for å sove trygt om natten. Men ikke til ågerpris.

Finanstilsynet er bekymret for en fremtid med økt rente og høyere arbeidsledighet.

- Dersom renten normaliseres raskere enn antatt, og når om lag 6,5 prosent ved utgangen av 2011, vil 425 000 husholdninger måtte bruke over en femtedel av inntekten for å betale renteutgifter. Avdrag kommer i tillegg, heter det i en rapport om tilstanden i finansmarkedet.

- I en eventuell situasjon der rentene øker samtidig som arbeidsledigheten stiger og inntektsveksten reduseres, vil bankenes tap på utlån til husholdningene øke, frykter Finanstilsynet.

Nettopp for å forhindre dette bør Finanstilsynet og forbrukermyndighetene presse på bankene for å stimulere til reell konkurranse på fastrentelån.

Rentemarginen må ned, det bør gå an å flytte lån mellom banker, og det bør være samme regler for å ta gevinst og ta tap hvis man vil ut av fastrentekontraktene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.