KONGSVINGER (Nettavisen): På cellen i Kongsvinger fengsel bruker Eirik Jensen dagene i hovedsak til å jobbe med å lese saksdokumenter, analyser av bevis og gjennomgang av vitner.

Se video: Eirik Jensen tordner mot tidligere politikollegaer.

Etter å ha saumfaret saksdokumenter, tidslinjer og andre bevis i saken er han selv overbevist om at han er involvert i en straffesak hvor det er blitt brukt en ulovlig informant og at han ble rammet av dette.

- Jeg synes det er helt forkastelig, og jeg synes det er alvorlig, sier Jensen i et intervju med Nettavisen.

- Politiet i Asker og Bærum (tidligere Asker og Bærum politidistrikt, red. anm.) har brukt alle tjuvtriksene i boken. De har brukt en informant som har inngått en avtale med politiet om henleggelse av en straffesak. Alle som har drevet med informantvirksomhet vet at de ikke kan gjøre slik. Det gir informanten en motivasjon når han har en gevinst i den andre enden.

Les også: Eirik Jensen samboer om den dramatiske pågripelsen: - Minner om en maktdemonstrasjon

Dramatisk pågripelse

En informant er en person som frivillig gir informasjon. Politiet bruker ofte informanter som hører til kriminelle miljøer for å avdekke andre kriminalsaker.

Nettavisen har tidligere omtalt at den straffedømte informanten vitnet i saken da den gikk som ankesak i Borgarting lagmannsrett. Nettavisen har i lang tid vært kjent med at informanten ga helt sentral informasjon til politiet og at dette førte til at de knuste hasjsmugleren Gjermund Cappelen og hans kriminelle nettverk i desember 2013.

Pågripelsen av Cappelen førte senere til at Jensen selv ble tatt. Den tidligere polititoppen påstår at han selv ikke hadde blitt pågrepet hvis det ikke hadde blitt brukt ulovlig informanter i saken.

Les også: Eirik Jensen forteller: Dette er det verste med å være i fengsel

Cappelen tystet også på Jensen og den tidligere politistjernen ble i juni i fjor dømt til 21 års fengsel av Borgarting lagmannsrett for grov korrupsjon og brudd på grove narkotikaforbrytelser.

Jensen har hele tiden nektet straffskyld.

Cappelen ville normalt fått 21 års fengsel, men fikk strafferabatt og ble dømt til 13 års fengsel i samme sak.

I en dramatisk pause av domsopplesningen ble Jensen også pågrepet i rettssalen. Jensen har siden sittet på en celle i fengselet, i selvvalgt isolasjon. 10. november ble dommen rettskraftig da Høyesterett avviste Jensens anke.

Jensen mener det er direkte sammenheng mellom det han påstår er ulovlig informantbruk og at han selv ble tatt. Men han mener måten det ble gjort på er ulovlig.

- Jeg mener det går en grense for hva politiet kan tillate seg å gjøre for å produsere en straffesak. Hvis ikke dette får konsekvenser for min sak, som er et direkte utspring fra det ulovlige politiet har gjort, så skjønner jeg ingenting, sier Jensen.

Les også: Jensen leverte anmeldelse fra cellen - dette er de ti punktene han tar opp

- Selv i min tid gikk det en grense

Det Jensen hevder er bruk av en ulovlig informant blir tema i begjæringen om gjenopptakelse som han jobber med sammen med sitt team.

- Det vil bli en del av det andre vi har samlet sammen i en gjenopptakelsesbegjæring. Det er klart at ulovlig metodebruk, ifølge min advokat, er en selvstendig grunn for å få en gjenopptakelse. Vi har mye annet ved siden av, men dette er etter min mening meget alvorlig. Juridisk sett er vi godt innenfor at det er en ulovlig provokasjon, mener den tidligere polititoppen.

Jensen får full støtte for sitt syn av sin tidligere forsvarer, stjerneadvokaten John Christian Elden. Jensen ønsker selv at Elden, som jobbet med saken i syv år, skal uttale seg om det de mener er bruk av ulovlige politimetoder.

- Vi mener det ble helt klart i retten at saken i Asker og Bærum bygget på informant-informasjon. Men det er i seg selv ikke ulovlig dersom reglene følges. Vår oppfatning er at reglene ikke ble fulgt, og at dette kan ha hatt betydning for sakens utfall, sier Elden til Nettavisen.

- Hvilken dokumentasjon har dere for at det er brukt informant i saken?

- Statsadvokat Lars Erik Alfheim bekreftet det både i sitt innledningsforedrag, gjennom uttalelser til NRK og ved å starte å si til alle vitnene i tingretten innledningsvis at det var forbudt å stille eller svare på spørsmål om informantbruk i saken og viste til straffeprosesslovens paragraf 242a.

- I tillegg fremsto politiets dokumentasjon og håndtering av forsøkene på å skjule informanten som amatørmessige og lett å avdekke fra Jensen sin side som instruktør på feltet.

Elden: - Brudd på menneskerettighetene

- Dersom det er brukt ulovlig informant i saken, ville ikke dette vært noe Høyesterett ville tatt som etterforskningsfeil?

- Som nevnt er det ikke ulovlig med informanter, men det er i strid med menneskerettighetene å nekte Jensen og forsvarer tilgang til informasjon fra, og om, informanten som kan ha betydning for straffesaken. Det har retten aldri fått ta stilling til, sier Elden.

- Det var en del av anken til Høyesterett ved anførselen om at saksgangen etter straffeprosessloven 242a med nektelsen av vårt og Jensens innsyn er i strid med EMKs artikkel 6 (om retten til en rettferdig rettergang, red. anm.). At statsadvokaten alene, uten mulighet for den dømmende rett eller forsvarer til å mene noe, skal bestemme hvilke bevis som kan føres, er i strid med rettferdig rettergang.

Jensens nåværende forsvarer, Sigurd Klomsæt, ønsker ikke å kommentere saken.

Informanten er i de seneste årene straffedømt i en større sak og har tidligere vært siktet for heleri der politiet beregnet et overforbruk på rundt elleve millioner kroner. Denne saken ble henlagt av daværende Asker og Bærum politidistrikt uten at Nettavisen eller offentligheten noen gang fikk en begrunnelse for avgjørelsen av politiadvokat Lisbeth Ravlo Backe. Hun er nå ansatt i Oslo etter sammenslåingen av de to distriktene.

Les også: Eirik Jensens samboer: - Det var mannen min, kjæresten min, som stod der og fikk en så forferdelig dom

Jensen er overbevist om at henleggelsen av denne saken er en belønning til informanten for å ha tystet på Cappelens hasjnettverk. Han er også frustrert over at det ikke er objektive personer som kan ettergå påstandene han nå fremmer.

Riksadvokaten har det øverste ansvaret for alle påtaleenheter i Norge, det vil si alle politiadvokatene, statsadvokatene og Spesialenheten som etterforsker polititjenestepersoner som har begått lovbrudd i jobben.

- Selv i min tid gikk det en grense for hva jeg tok sjansen på å gjøre. Dette mener jeg er graverende. Spesielt reaksjonen til Riksadvokaten, han er jo anmeldt til Justisdepartementet, men de har sendt anmeldelsen tilbake til Spesialenheten for etterforskning. Det sier seg selv, det kan jo ikke skje. Det burde være en mulighet for meg å legge frem alt jeg har funnet for noen uhildede, sier Jensen.

Les også: Skrev 36 sider langt brev på cellen: Eirik Jensen tordner mot fengselsdommen

«Ukjent person» var informant

I en hemmelige spaningsrapport som Nettavisen har fått tilgang til går det frem at spanere i daværende Asker og Bærum politidistrikt fulgte Cappelen og hans nettverk tett. En av personene som blir omtalt i denne rapporten, og i andre rapporter som har vært lagt frem i retten, er informanten Jensen mener har vært brukt som ulovlig provokatør.

I rapporten kalles mannen for «den ukjente». I retten kom det frem at han senere i etterforskningen ble identifisert. Jensen mener det ikke er troverdig at spanerne ikke visste hvem informanten var.

- Den provokatøren jeg mener er inne er en alle politifolk i Oslo kjenner. Alle som har drevet med gjengbekjempelse vet hvem han er, bare ikke politiet i Asker og Bærum, sier han.

- Det som er mitt utgangspunkt er at dette er slik som ikke skal foregå og det må få en konsekvens.

Anders Rasch-Olsen var tidligere ansatt i gamle Asker og Bærum politidistrikt. Han er i dag leder for enheten Spesielle operasjoner (SO) som er en spydspiss når det gjelder å jobbe med informanter, etterretning, miljøkunnskap og sivil tilnærming.

Rasch-Olsen har skrevet en masteroppgave om informantbruk. I tillegg har han gitt ut boken «Politiets bruk av informanter - et nødvendig onde».

Mot slutten av den første ankesaken til Jensen ble den påståtte ulovlige informantbruken prøvd tatt opp i retten av hans advokater. Elleve dager før julaften 2018, 13. desember, satt Rasch-Olsen selv i avhør hos Spesialenheten som vitne i saken.

- Fulgte Cappelen

Mot slutten av avhøret er informanten og en annen straffedømt norsk-pakistaner tema. Få dager før Cappelen ble pågrepet, 19. desember 2013, møttes Cappelen, norsk-pakistaneren og informanten på restaurant Tintin på Lysaker. Det de ikke visste var at spanere fulgte dem.

Rasch-Olsen blir ikke spurt konkret om informantvirksomhet i avhøret, men i hvilken grad norsk-pakistaneren og informanten var en del av etterforskningen mot Cappelen.

«(...). Vitnet kunne ikke si at dette var et stort tema for ham da etterforskningen pågikk. Vitnet kunne ha registrert at de kom inn i saken på en måte. Det ble ikke der og da noen store diskusjoner rundt det. På dette tidspunktet var det Cappelen de fulgte», heter det i avhørsrapporten.

«Vitnet blir spurt om, sett i ettertid, om de kunne ha rettet fokus mot de nevnte personene. Vitnet sa at det var klart de kunne har gjort det, slik var det i alle saker. Vitnet sa at de ikke hadde "flust" med ressurser. (...). Det krevde veldig mye ressurser dersom de skulle følge flere.»

Seks dager etter avhøret vitnet informanten i rettssaken mot Jensen og Cappelen. Men informantvirksomhet eller hans rolle i saken ble ikke tema.

Den straffedømte norsk-pakistaneren vitner også i rettssaken. Her bekreftet han at kjente Cappelen og informanten.

- Informanten er en bekjent og kompis. Vi ble kjent i pokermiljøet og har begge interesse for fotball og travløp. Jeg husker ikke når vi ble kjent. Jeg kjenner også Cappelen, men ikke utover hasjsaken.

- Det er ikke godt å si hvordan vi kom i kontakt med hverandre. Alle kjenner alle. Vi hadde felles interesser i hasj og marihuana, det var det.

- Hva skjedde da dere møttes på restauranten 16. desember (2013)? ble norsk-pakistaneren spurt om av én av Jensens daværende forsvarere Thomas Randby.

- Vi møttes på restauranten og avtalte kjøp. Dersom en part ikke møttes opp avtalte vi å møtes neste dag på samme tidspunkt.

Rasch-Olsen ønsker ikke å kommentere saken overfor Nettavisen og henviser til Oslo statsadvokatembeter som hadde det overordnende ansvaret for etterforskningen av Cappelen og nettverket hans.

- Jeg kan ikke uttale meg om spørsmål som går på informantbehandling verken i denne eller i andre saker. Dette vil uansett være taushetsbelagt blant annet etter politiregisterloven med tilhørende forskrifter, sier leder i embetet, Lars Erik Alfheim, til Nettavisen.

Jensen mener det endrer saken dersom det viser seg at det er brukt ulovlige politimetoder.

- Jeg er helt sikker på at informanten fikk i stand møtet på Tintin for å avtale kjøp og salg av hasj. Da er det en av flere ulovlige politiprovokasjoner. Det er virkelig noe som skurrer her. Det er med stor interesse jeg noterer meg det du tar opp om det norsk-pakistaneren forklarte i retten. For meg er det en bekreftelse på en provokasjon. Da sitter informanten i et kjøp- og salgsmøte av hasj uten at politiet foretar seg noe.

Både dommen i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett er knusende. Det samme er avgjørelsen om å nekte Jensens anke til Høyesterett.

«Totalinntrykket av dommen er at den er velstrukturert og svært grundig», skriver Høyesteretts ankeutvalg om den endelige dommen fra Borgarting lagmannsrett.

Videre skriver ankeutvalget at det er beskrevet en omfattende bevismengde i den delen som går på hasjsmugling og det samme når det gjelder korrupsjonen.

«Etter ankeutvalgets vurdering oppfyller lagmannsrettens begrunnelse for bevisresultatet klart lovens krav. Begrunnelsen etterlater ingen springende punkter som blir stående uforklart», står det videre.

Verken Cappelen, hans forsvarer Benedict de Vibe eller informantens forsvarer ønsker å kommentere saken overfor Nettavisen.

Professor støtter Jensen

Aktor og nestleder i Spesialenheten, Guro Glærum Kleppe, opplyser at hun ikke ønsker å kommentere saken. Nettavisen har tidligere omtalt at hun har fått mye ros i interne møter hos Riksadvokaten for håndteringen av Jensen-saken.

I et videomøte i Høyesterett så sent som i mai ble Spesialenhetens arbeid med Jensen-saken også trukket frem som en «solid etterforskning» av enkelte av møtedeltakerne.

Jusprofessor Mads Andenæs støtter Jensen i oppfatningen om at det er brukt ulovlige informanter i straffesaken.

Andenæs ble engasjert i Jensen-saken gjennom advokat Farid Bouras i Elden Advokatfirma. Andenæs skrev også Jensens klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som ble levert inn i begynnelsen av mai.

- De to dommene redegjør ikke overbevisende for Jensens skyld for det de oppfatter som korrupsjon, og de redegjør heller ikke godt nok for medvirkningen til smugling av narkotika. Det er en feil med måten disse to dommene er skrevet på. Det er dessuten en rekke spørsmål om bevisene, ikke minst at forsvaret ikke fikk anledning til å undersøke de mobiltelefonene som stod sentralt, sier Andenæs til Nettavisen.

- Det er også grunnlag for Jensens kritikk mot informantbruken som henger nært sammen med de to ankepunktene jeg nettopp har nevnt.

Overfor Nettavisen hevder også Jensen at Spesialenheten har unnlatt å gi ut dokumentasjon på kommunikasjonshendelser, i hovedsak SMS-er, mellom informanten og Cappelen.

Men dette hadde Jensen og hans advokater tilgang til i begge rundene i lagmannsretten. Den tidligere politimannen som nå sitter på en dom på 21 års fengsel mener likevel at domstolene har gjort vurderinger på sviktende grunnlag.

Jensen: - Vi har ikke vært gode nok

- I alle dommer hvor folk dømmes til frihetsstraff skal det være fair play. Høyesterett og Borgarting lagmannsrett som er ankeinstanser legger til grunn at tiltalebeslutningen er vanntett. Domstolene har et utgangspunkt om at en lokal påtalejurist har kontrollert saken, deretter er den kvalitetssikret av statsadvokaten og til slutt av Riksadvokaten helt på toppen. Da anses tiltalebeslutningen som sannheten, påstår Jensen.

- Da eier påtalemyndigheten sannheten og det legger domstolen automatisk til grunn.

- Hvorfor har dere ikke påpekt informantbruken på et langt tidligere stadium?

- Jeg tror det er en kombinasjon av at jeg har lent meg litt tilbake og latt advokatene jobbe på sin måte. Vi har ikke vært gode nok på det området. Det er forbedringspotensial så det holder og jeg håper nå vi har funnet en måte å systematisere dette på, sier Jensen.

- Vi kunne sikkert gjort mye mer i retten, men jeg registrerer at vi gjorde et forsøk. Men vi ble sablet ned av en som gikk i forsvar umiddelbart, det var aktoratet i Spesialenheten.

Ville ha informant-etterforskning

I tingrettsrunden valgte Jensens daværende forsvarer Elden å frafalle informanten og en rekke andre som vitner i saken.

- Årsaken til det var sterke signaler om at vedkommende ikke kunne spørres om noe om tematikken som gikk på ham som informant, informantbehandling eller hans rolle. Da tok Elden det som et tydelig signal om at det ikke var noen vits, forklarer Jensen.

- Men han (informanten, red. anm.) stilte som vitne i den første ankesaken, men det ga oss ingenting, Vi kunne ikke spørre om det som var av interesse for oss.

Elden forklarer at loven tvang ham og forsvarerteamet til å legge til grunn statsadvokat Alfheims uttalelser som forsikret at det var avsagt en kjennelse om at det var forbudt å stille spørsmål om informanter.

Da Jensen-saken gikk i tingretten i 2017 ba Elden Spesialenheten om å etterforske informantbruken. Men ingenting skjedde.

- Vi var nektet tilgang til all informasjon om informanten, og fikk rettens avslag på at det var mulig for retten å gjøre noe med det slik loven i straffeprosessloven 242a nå er formulert. Da satt vi bare på Jensens «hunch», statsadvokatens generelle bekreftelse og de funnene vi hadde gjort i tilbakeholdte og ikke-utskrevne opplysninger fra Cappelens telefoner. Ved dypsøk i materialet fant vi disse før første runde i lagmannsretten.

Det var her det ble funnet kommunikasjon mellom Cappelen og informanten.