Den tidligere polititoppen Eirik Jensen ble i juni i fjor dømt til 21 års fengsel av Borgarting lagmannsrett for grov korrupsjon og brudd på grove narkotikaforbrytelser. Hasjsmugleren Gjermund Cappelen ble dømt til 13 års fengsel i samme sak.

I en dramatisk pause av domsopplesningen ble Jensen også pågrepet i rettssalen. 10. november ble dommen rettskraftig da Høyesterett avviste Jensens anke.

Jensen har besluttet å ta saken videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og har anført brudd på artikkel 6.1, og 6.2, som omhandler retten til rettferdig rettergang. I tillegg påberopes krenkelse av artikkel 8, om retten til respekt for privatliv og familieliv.

Derfor klager Jensen

Den tidligere polititoppen tviholder på at han er uskyldig dømt.

- Jeg mener det er flere mangler ved etterforskningen. Måten Spesialenheten har etterforsket saken på er under enhver kritikk. Jeg har jobbet med dette i 26 år og vet hva jeg snakker om, sier Jensen til Nettavisen.

- Når retten i tre runder har fått presentert et bilde som ikke stemmer, og Spesialenheten har kjørt en sak mot meg basert på Cappelens forklaring, så er premisset for hele saken feil fra starten. Det er en omvendt bevisbyrde. Jeg har måttet bevise min uskyld. Det er jo de som skal bevise at jeg er skyldig. Det er ikke bevis i saken. Når retten får presentert feil faktum blir det en dom mot meg på feil premisser.

Jensens nye forsvarer, Sigurd Klomsæt, mener det er mye i saken som bør granskes.

- Klagen til EMD ble levert i posten onsdag. Jeg besøkte Jensen i fengselet tirsdag og fikk hans signatur på skjemaet som må benyttes, sier Jensens forsvarer, advokat Sigurd Klomsæt, til Nettavisen.

- Vi mener det er gjort mange, hver for seg, alvorlige krenkelser av norsk lov og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), altså om grunnleggende rettigheter krenket. Det gjelder det vi mener var manglende innsyn av dokumenter i egen sak, noe som umuliggjorde et kontradiksjon av anklagene. Det er også andre feil som samlet, etter vårt syn, gjorde at Jensen ikke fikk oppfylt kravet om en rettferdig rettergang, ikke av Oslo tingrett, ikke av Borgarting lagmannsrett og ikke av Høyesterett.

Les også: Jensen skrev 36 sider langt brev på cellen - tordner mot fengselsdommen

Underveis i saken prøvde Jensen flere ganger å anke prosessuelle spørsmål til Høyesterett, men ble avvist alle gangene. Klomsæt går langt i å antyde at det er feil ved Spesialenhetens etterforskning som gjør at menneskerettigheter er krenket. I tillegg kommer han med krass kritikk av domstolene.

- Vi har fokus på avhørene som er gjort og fravær av protokollering. For meg er dette noe som ikke er gjort på en akseptabel måte, sier den erfarne advokaten.

- Jeg er tydelig på at norske domsoler grovt har sviktet sin plikt til å sørge for sakens opplysning og at de har krenket Jensens menneskerettigheter. Bestemmelesne i menneskerettighetene som vi nå påberoper for Jensen er de samme som jeg tidligere har prosedert i EMD og vunnet frem.

Klomsæt opplyser også om at de tar sikte på å levere en begjæring om gjenopptakelse av saken innen 1. juli og at arbeidet allerede er i gang.

Guro Glærum Kleppe, nestleder i Spesialenheten og aktor i saken mot Jensen, ønsker ikke å kommentere saken.

Les også: Eirik Jensen forteller: Dette er det verste med å være i fengsel

Knusende dommer

Begge dommene mot Jensen, både i tingretten og lagmannsretten, var helt knusende. De slo også fast at Jensen ikke hadde noen troverdighet. Høyesterett vurderte ikke bevisene i saken, men i sin avgjørelse om å avvise anken slo de fast at dommen fra lagmannsretten var grundig.

Jensen anmeldte også ulike personer i Spesialenheten for grov uforstand i tjenesten, men disse er henlagt. Nettavisen kjenner til at Glærum Kleppe er høyt ansett hos Riksadvokatembetet og har også i internmøter fått ros for håndteringen av Jensen-saken.

Riksadvokatembetet er det høyeste nivået i påtalemyndigheten i Norge.

Les også: Jensen leverte anmeldelse fra cellen - dette er de ti punktene han tar opp

Klomsæt er én av tre advokater i Norge som har ført tre saker for EMD. For mange er han kjent for sitt arbeid i «Birgitte-saken». I to av EMD-sakene har Klomsæt fått medhold og Norge er dømt for krenkelse av menneskerettighetene.

Siste gang han vant gjennom var i 2007.

Klomsæt ønsker på nåværende tidspunkt ikke å si for mye om den siste EMD-klagen, men innser at det er et svært trangt nåløye å komme gjennom.

- Når en klage er innlevert er det fordi vi mener vi har en god sak. Men det er kun cirka ti prosent av klagene som sendes inn som blir realitetsbehandlet. Men klagen er meget grundig og påpeker grove feil som er gjort i norske domstoler. Jeg har stor tro på at saken slipper gjennom nåløyet og blir realitetsbehandlet.

- Hvordan kan du ha den troen når du samtidig sier at det bare er ti prosent av sakene som slipper gjennom til full behandling?

- Det er fordi professor Mads Andenæs og jeg har utformeg klagen på en slik måte som er i kjerneområdet av hva domstolen skal konsentrere seg om, sier Klomsæt.

Jusprofessor Mads Andenæs har stått for hoveddelen av arbeidet med EMD-klagen så langt.

- Vi mener Jensen ikke i tilstrekkelig grad har fått anledning til å granske bevis og forberede sitt eget forsvar. Det er de sentrale punktene i klagen. I tillegg har vi en rekke tilleggspunkter vi mener domstolen må ta stilling til, sier Andenæs til Nettavisen.

- Flere av spørsmålene har jo vært behandlet av Høyesterett i Norge og blitt avvist. Hva mener du ikke er ivaretatt?

- Det stemmer. Vi kommer ikke med noe nytt. Men problemstillingene er nå formulert, ikke med mål om å overbevise Høyesterett, men i første omgang for å få en klage inn til full behandling i EMD. Sjansen for at klagen ikke slippes inn til full behandling er høy. Men dersom den kommer gjennom er det statistisk sett mer enn 50 prosent sjanse for å vinne frem.

Det er usikkert når Jensen får svar fra EMD på den innleverte klagen.