- Ja, ja, helt klart, men det er ikke alle som ønsker å snakke om det temaet, sier Mikael Ali. 40-åringen var selv en sentral person i Oslos gjengmiljø på 2000-tallet og har rekruttert ungdom inn i miljøene. I dag jobber han med å få dem ut.

Nettavisen har presentert ham for statistikken over domfelte ungdommer i Oslo tingrett fra 2019. Av 84 domfelte i fjor er de fleste norske statsborgere og født i Norge, men hvorav 73 av dem har navn som tilsier at de har en flerkulturell bakgrunn. Tallene overrasker ikke Ali.

- Det er klart at dette har sammenheng med integreringsproblemer, sier Ali til Nettavisen.

Se tallene i faktaboksen.

Tidligere artikler i serien:

Selv er Ali halvt pakistansk. Gjennom oppveksten kjente han mye på utenforskap og skoleproblemer. Det var viktige årsaker til at han ble rekruttert inn i den kriminelle gjengen Young Guns tidlig på 2000-tallet.

Skolesvak, mobbet og rekruttert til gangster

- Jeg hadde lese- og skrivevansker på skolen, og på grunn av etternavnet mitt så kalte de eldre meg for «pakkis». Så er jeg jo fargeblind i tillegg. Det var en rekke forhold som gjorde at jeg fikk et veldig negativt forhold til skolen. Jeg mestret den ikke. Jeg ble ikke sett og hørt, og følte meg dum. Da jeg kom på ungdomsskolen, hang jeg allerede så langt etter.

Forskning viser også at nettopp skolemestring og utenforskap er ytre risikofaktorer for kriminell atferd, i tillegg til blant annet fattigdom og trangboddhet. Forsvarer Marijana Lozic har tidligere fortalt Nettavisen at miljøene i dag er så sterke, at også ungdom fra ressurssterke familier, blir dratt inn i dem.

- På fritiden var ikke miljøet særlig bra, og jeg var lett påvirkelig for ledertypene i nabolaget. Et par av dem fant på mye ugagn. Sånn er det i dag også. Det er enkeltindivider som er flinke til å dra med seg andre. Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Fra å skrape isopor på vinduet til naboen til å gjøre innbrudd og ran. Og stjele biler som vi kjørte til Oslo og solgte. Det var enkelte ungdommer som dro oss med på det, sier Ali.

Den småkriminelle ungdommen fikk rusproblemer og ble rekruttert inn i Young Guns. Der ble han kaldt «bror» og fikk venner og respekt. I åtte år var han gangster og torpedo på heltid. Etterhvert ble han en av de pengesterke tøffingene som kunne tilby unge gutter penger, samhold og tilhørighet - mot en pris.

Dette mønsteret er velkjent blant de som forebygger ungdomskriminalitet. Nettavisen har tidligere skrevet om Alnaskolen, som bekjemper ungdomskriminalitet ved å gi unge ledere sunne alternativer før de blir fanget av gjengene og bruker egenskapene sine til å lede andre ungdommer ut i kriminalitet.

- Disse ungdommene føler seg sviktet av samfunnet. Men istedenfor å bli lei seg og innesluttet så blir de vonde følelsene gjort til sinne og aggresjon. De leter etter noen å legge skylda på og det blir storsamfunnet. Dette er gjengene flinke til å spille på: «Politiet er rasister. Det er deres skyld» sier de, forteller Ali.

Eller som Oslo-politiet beskriver det i sin trendrapport for 2018-2021: « ... det er “amper stemning” i flere miljøer».

Blir også en ressurs for familien

- Når de først har blitt rekruttert, så er det for seint, for da opplever de hvor attraktivt det er.

Ali forteller hvordan de eldre i gjengene alltid hadde penger, de plukket opp restaurantregningene og ga rekruttene lommepenger og penger de kunne ta med hjem til familien. Disse unge guttene får som sagt samhold og status, men blir også en ressurs for familien.

- De hadde jo alltid bunker med sedler. «Her har du penger som du kan ta med hjem», «ta den her og kos deg litt». Sånn ble du matet hele tiden. Til slutt så fikk du «bror, kan du være med ham og gjøre det». Da kom det. Da ville de ha deg til å gjøre ting, og selvfølgelig gjør du det. De har jo gitt deg ting. De har stilt opp.

- Det er først når du har vært der noen år at du begynner å skjønne tegninga. Det blir mer alvorlig og du mister en del av deg selv på veien, sier Ali.

Les også: Eks-gangstere vil bekjempe ungdomkriminalitet i Oslo

I dag er han tilknyttet Kirkens Bymisjon, og hjelper ungdom ut av disse miljøene. Han er tydelig på at forebygging er alfa og omega for å bekjempe ungdomskriminaliteten i Oslo, og at mange av problemene er knyttet til manglende integrering av innvandrere. Å kaste ungdommene i fengsel, mener han er en veldig dårlig idé.

- Fengslene er bare en rekrutteringsskole. Der får de nettverk, sier han.

Tiltak i barneskolen

- Man må sette inn tiltak allerede på barneskolen, sier Ali.

Han peker for eksempel på Mortensrud skole der lærerne slo alarm i et leserinnlegg i Dagsavisen i januar i år. I en skoleklasse på Mortensrud kan det være barn med 21 ulike morsmål. Lærerne bruker mye tid på å løse konflikter grunnet språkproblemer, som igjen går utover tid til å lære barna pensum.

Lærerne på Mortensrud svarte på et leserinnlegg i NRK Ytring der lærere Lofsrud ungdomsskole, hvor barn fra Mortensrud barneskole sogner til, fortalte hvordan «grensene for hva som anses som normaladferd i klasserommet har blitt dramatisk forflytta: Høylytt og obskøn omtale av lærere og medelever, trusler, filming i klasserommet, hinsides språkbruk og voldsepisoder, som også filmes og spres på sosiale medier».

Begge skolene ligger i Bydel Søndre Nordstrand i Oslo sør, men er ansett som en del av Oslos østkant når man deler byen i øst eller vest. Bydelen er et av områdene i Oslo som sliter med kriminelle gjenger og mye ungdomskriminalitet.

- Vi kjenner flere av ungdommene som sliter i bydelen. Noen av dem har vært våre elever. De var barn som skolen ikke hadde ressurser og kompetanse til å hjelpe, skrev lærerne på barneskolen på Mortensrud i sitt innlegg.

- Husket den ene læreren

Ali kjenner godt til disse ungdommene og deres utfordringer:

- Det som går igjen er foreldre som ikke kan norsk og som ikke klarer å følge opp barna sine. Far er ofte fraværende eller selv kriminell. Mor gjør sitt aller beste, men hun har flere barn og har ikke tid til å følge opp barna, sier Ali.

- Ofte er det trang økonomi og trangboddhet. Ungdommene trekker på gata, og der møter de gjengene som tilbyr penger og samhold.

Ali husker selv hvordan det var som ung. Han ble mobbet, mestret ikke skolen og sleit med selvfølelsen.

- Disse barna trenger å kjenne mestringsfølelse. Bli anerkjent. Når vi er ute og snakker med disse ungdommene, så spør vi om de husker noe positivt fra skolen. Da nevner de ofte personene som ga dem skryt. Som så dem. Jeg husker én som fortalte at en lærer hadde sagt «det var bra» til ham foran hele klassen, og det husket han mange år etterpå. Den lille dråpen ga ham kjempe-boost, sier Ali.

Traumer: - Fortalte sinnssyke historier

- Dette er ofte ungdom som sitter hjemme alene med leksene uten å skjønne halvparten av dem, og foreldrene kan ikke norsk så de kan ikke hjelpe. Ofte er det problemer i hjemmet også.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har fortalt i Nettavisen hvordan mange norske ungdommer kan ha ekstra utfordringer, blant annet på grunn av ting foreldre har opplevd i sitt tidligere hjemland.

Ali kjenner flere fra gjengmiljøene som hadde sterke opplevelser fra barndommen før de flyktet til Norge.

- Mange kommer til Norge fra krigsherja områder. Det var en grunn til at de dro fra landet sitt. Jeg hadde mange venner fra Tsjetsjenia i miljøet, og de hadde sett de verste ting. Når vi festa så fortalte de helt sinnssyke historier om hva de hadde sett da de var mindre. Jeg er enig med Ragnhild Bjørnebekk i at vi må hjelpe flyktninger som kommer hit litt systematisk med ting de har opplevd tidligere, sier Ali.

- Vi må erkjenne problemet

Ali håper at problemer med integrering og ungdomskriminalitet blir satt mer i sammenheng enn tilfellet er i dag.

- Det er som med rusproblemer. Før jeg ble rusfri så måtte jeg erkjenne at jeg hadde et rusproblem. På samme måte må samfunnet erkjenne at vi har et integreringsproblem før vi kan gjøre noe med disse problemene.

- Det har ikke med rasisme å gjøre, eller at vi ikke vil folk vel, men det er et faktum som vi må erkjenne og jobbe ut fra det, nettopp for å integrere bedre, gjøre det bedre for de som kommer og ikke minst for barna deres.