Gå til sidens hovedinnhold

Ekspert: - De streikende får neppe mer i kroner og ører

Ekspert på lønnsoppgjør, Kristine Nergaard, tror neppe de mange tusen streikende blir fornøyd.

Ved morgengry onsdag i forrige uke ble det klart at 7.400 Unio-medlemmer i kommunesektoren ble tatt ut i streik.

Det gjelder i hovedsak lærere, barnehageansatte og helsepersonell. Fra onsdag tas ytterligere 13.370 medlemmer ut.

Les også: Stavrum: Streiker mot lønnstilbud på 22.000 kroner i trygge, kommunale stillinger

De andre partene i kommunesektoren, LO kommune, YS kommune og Akademikerne, kom til enighet med en ramme på 2,8 prosent.

- Lite sannsynlig at de får noe mer i kroner og ører

Nettavisen har snakket med ekspert på lønnsoppgjør, Kristine Nergaard hos Fafo om hva det er realistisk at Unio kan oppnå.

- Det er lite sannsynlig at de får noe ekstra i kroner og ører i år, sier Nergaard til Nettavisen – og utdyper:

- Realistisk sett er det vanskelig å få noe mer når tre av fire har inngått en avtale. Da er det vanskelig for arbeidsgiver å gi mer, og KS har allerede lagt seg over frontfagsrammen.

Les også: - Stavrum, vi streiker for kunnskap og trygghet

Og – her har ikke Unio historien og tradisjonen på sin side:

- Skulle man havne i en lønnsnemnd, så har rikslønnnsnemnda en linje for å være konservativ og legge gjeldende avtale til grunn, sier Fafo-eksperten.

- De blir neppe fornøyd

- Men de streikende har nok et håp om å bryte denne tradisjonen, sier hun.

- Hvordan kan medlemmene bli fornøyd når de ikke får økt lønn?

- De blir neppe fornøyd, men da har de forsøkt, og ingen kan trylle. Men de har fått markert misnøye med rammene, slik de var i 2020-oppgjøret og understreket hvordan de har stått på gjennom pandemien, sier Nergaard.

- Hva oppnår de med en streik når de er alene om å streike?

- De håper å få lønnsnivået jekket opp til neste år, til hovedoppgjøret med uravstemning ved å belyse dette så sterkt nå. Streiken er et signal om kraftig misnøye blant medlemmene.

- Viktigste våpen

- Men hvorfor streike når det på mange måter er en «tapt kamp»?

- Medlemmene vil nok synes det er defensivt å si «vi tror ikke vi får noe, så vi lar være». Og medlemmene i begge forbundene stemte imot 2020-tilbudet. Da valgte ledelsen likevel å ikke gå til streik, forklarer hun.

Les også: Avlyser muntlig eksamen: - Griner av glede

- Nå risikerer medlemmene å gå med tap når streikekassen blir tom?

- Det er umulig å vurdere. Klart det koster å streike, men man investerer i posisjon og styrke før kommende lønnsoppgjør. Det er trusselen om streik er det viktigste våpen i en arbeidskamp i det lange løp, så lenge den er troverdig, sier Nergaard.

Hun har lagt merke til en helt bevisst retorikk:

- I denne streiken markerer medlemmene sin misnøye og sier at «disse gruppene må prioriteres» i kommende oppgjør og at de ønsker en større vurdering av «sektorens behov». Det repeteres hele tiden. Så må vi huske at det er medlemsstyrte forbund; de forventer mer og blir ikke fornøyd før de får bedre lønn for innsatsen.

Reklame

Stor oversikt: Her er salgene i nettbutikkene nå