Verdens helseorganisasjon (WHO) gikk onsdag ut og advarte om hyppigere forekomst og utbrudd av endemiske sykdommer som apekopper og lassafeber. WHOs beredskapsdirektør Mike Ryan advarer også om større hyppighet av utbrudd med det dødelige ebolaviruset.
Ryan sier at klimaendringer bidrar til raske endringer av værforhold, som for eksempel tørke, at både dyr og mennesker endrer adferdsmønster, og at dette resulterer i «økologisk sårbarhet» som vil kunne øke kontaktflaten mellom dyr og mennesker, skriver Reuters.
Norges fremste virusforsker sier det ikke er noe direkte bevis for at det er en kobling mellom klimaendringer og hyppigere forekomst av sykdomsutbrudd forårsaket av relativt sjeldne virus. Men hun tror det er en åpenbar sammenheng.
Les også: Apekopper bekreftet i Norge
– En opplagt sammenheng
– I hvilken grad tror du det er en kobling mellom klimaendringer og stadig hyppigere utbrudd av virus som for eksempel apekopper, lassafeber og ebola?
– Den direkte årsakssammenhengen kan være vanskelig å se for det spesifikke utbruddet, men at det er en sammenheng tenker jeg er opplagt. Det er rett og slett fordi når du får en endring i temperatur i ulike økosystemer, vil det kunne skje at arter, insekter, bakterier og virus beveger seg inn i områder hvor de tidligere kanskje ikke fantes, sier forsker på immunologi og vaksineutvikling på Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland.
– Når det skjer vil personer i disse områdene ofte ha en annen forutsetning for å være motstandsdyktige, sammenlignet med mennesker som har hatt nærmest en evolusjonsmessig tilpasning i årevis overfor disse bakteriene og virusene. Der har du malaria som et kanoneksempel, sier Grødeland, til Nettavisen.
Forskeren sier at malariamyggen nå beveger seg til områder den ikke tidligere har funnes i.
– Temperaturendringer vil kunne endre den eksponeringen vi har hatt for virus og bakterier, og vi vil kunne være mer sårbare for sykdom fordi vi ikke er vant til disse bakteriene og virusene, sier hun.
Les også: Apekopp-utbruddet er bare «toppen av isfjellet», advarer WHO
Avskoging av regnskogen forårsaker som kjent høyere konsentrasjon av CO2 i atmosfæren, og dermed større klimaendringer. Men avskoging fører også til større kontaktflater mellom mennesker og arter vi vanligvis ikke omgås med.
– Når mennesker kommer nærmere inn i naturen på grunn av nedbygging av regnskogen eller annen natur, øker sannsynligheten for at vi eksponeres for ukarakteristiske arter, bakterier og virus som vi har lite informasjon om. Det er ingen regel som tilsier at vi kommer til å få hyppigere utbrudd, men jeg tror det er relativt trolig likevel, sier Grødeland.
– Overbevist om klima-kobling
Ebola, også kjent som ebolavirussykdom, er en type blødningsfeber som med jevne mellomrom oppstår i form av sykdomsutbrudd i sentral- og vestafrikanske land. Sykdommen har svært høy dødelighet, og smitter mellom mennesker gjennom blod eller andre kroppsvæsker. Ved klinisk sykdom anses dødeligheten for ebola å være et sted mellom 40 og 90 prosent.
– WHOs beredskapsdirektør viser til at det pleide å gå mellom tre og fem år mellom hvert ebolautbrudd, mens det nå går bare tre til fem måneder mellom hvert ebolautbrudd. Kan det knyttes opp mot klimaendringer, Grødeland?
– Det er vanskelig å si. Jeg tenker det er en indikasjon, og det er mange indikasjoner som peker i den retningen, men jeg har ikke sett noe direkte håndfaste bevis for at det er knyttet til klimaendringer. Jeg er likevel overbevist om at det stemmer, sier virusforskeren.
Fakta om ebola
* Blødningsfeberen ebola skyldes ulike typer virus med mulig opprinnelse blant flaggermus og aper i det sentrale Afrika.
* Første bekreftede utbrudd fant sted i Kongo, den gang Zaire, i 1976. Sykdommen fikk navn etter elven Ebola, som renner nær stedet utbruddet fant sted.
* Smitten overføres ved direkte kontakt med blod og kroppsvæsker fra syke eller døde personer.
* Symptomer er plutselig høy feber, kraftige magesmerter, hodepine, smerter i muskler, oppkast og diaré.
* Pasientene blir fort dehydrert. Etter hvert svekkes nyre- og leverfunksjonen, og indre og ytre blødninger oppstår.
* Høy dødelighet, 40 til 90 prosent, alt etter hvilket virus den syke er smittet av.
* Mellom 2014 og 2016 mistet over 11.300 personer livet etter å ha blitt smittet av ebola i Vest-Afrika. Etter at det store utbruddet var over, har det blitt registrert flere sporadiske tilfeller av smitte.
Kilde: NTB
Grødeland sier at kombinasjonen av klimaendringer og globalisering gjør oss mennesker stadig mer utsatte og sårbare for nye utbrudd.
– Det er helt opplagt. Når vi kommer i kontakt med nye virus og bakterier vi tidligere ikke har vært særlig eksponert for – enten fordi vi hogger ned skog og trenger oss inn i nye områder, eller fordi nye arter beveger seg inn i nye temperatursoner forårsaket av klimaendringer – vil det bli en større eksponering overfor en større gruppe mennesker, og dermed et større potensial for spredning, sier hun.
– Det er først når virus kommer i kontakt med en relativ tett populasjon at en kan få spredning av et virus som i utgangspunktet heller ikke er særlig smittsomt, sier Grødeland, og viser til utbruddet av apekopper.
Les også: Bill Gates: – Konspirasjonsteoretikere skriker etter meg på gata
Apekopper er langt mindre smittsomt for mennesker enn koronaviruset, og anses å være en endemisk sykdom i deler av Afrika. Det vil si en sykdom som forekommer i avgrensede geografiske områder. Men den siste tiden har det oppstått uvanlige utbrudd i en rekke vestlige land. WHO har registret over 550 bekreftede tilfeller av apekopper i til sammen 30 land, siden første påviste tilfelle i begynnelsen av mai.
Spørsmål og svar om apekopper
Hvorfor heter sykdommen apekopper?
Sykdommen ble oppdaget først hos aper i laboratoriet i 1959. Det er derfor årsaken til at sykdommen ble oppkalt etter aper. Viruset finnes hos gnagere i en del afrikanske land.
Er dette en alvorlig sykdom?
For den enkelte er det en plagsom sykdom, men i all hovedsak er ikke dette en alvorlig sykdom.
Noen få kan utvikle alvorlig sykdom. I afrikanske land er det særlig barn som ser ut til å være mer utsatt for alvorlig sykdomsforløp.
Apekopper er uvanlig i Europa.
Hva er de vanligste symptomene?
De fleste får feber, nedsatt allmenntilstand, lymfeknutehevelse og utslett. Utslettet starter med flekker som etter hvert blir til små klumper og så blemmer som sprekker og så blir til skorper. Dette kan minne om vannkopper, men i motsetning til ved vannkopper, er alle delene av apekopperutslettet kommet like langt. De fleste har et mildt sykdomsforløp, og blir helt friske etter gjennomgått sykdom.
Trenger man behandling hvis man blir smittet?
Symptomene vil gå over av seg selv uten behandling.
Hvor lang tid tar det fra man er smittet til man får symptomer?
Det rapporteres å ta fra 5 til 21 dager. Det vanligste er 7–14 dager.
Hvor lenge varer sykdommen?
De fleste er syke i to–fire uker.
Hvorfor blir det blemmer i huden?
Det er en del av virusets egenskaper som gjør at det etter hvert danner vesikler (blemmer) i huden som går gjennom forskjellige faser. Det er store forskjeller på hvor mange slike man får og størrelsen på disse.
Kan alle få denne sykdommen?
Ja, alle kan smittes, men de som er vaksinert mot kopper (en sykdom som nå er utryddet) er ganske godt beskyttet. Vaksinasjon av ettåringer ble avsluttet i 1976.
Smittemåte
Hvordan smitter apekopper?
Vi ser at viruset smitter ved direkte kontakt med en smittet person eller et smittet dyr eller med spyttdråper. Smitten kan også skje indirekte ved kontakt med gjenstander (for eksempel håndklær) som er forurenset med kroppsvæsker fra en smittet person. For at man skal smittes via dråper kreves det langvarig nærkontakt (flere timer) ansikt-til-ansikt.
Smitte hos menn som har sex med menn
Hvorfor trekker FHI fram smitte hos menn som har sex med menn?
Det ser ut til at flere av de smittede i Europa har vært menn som er smittet ved intim kontakt med andre menn.
Utbruddene i Europa
Er dette en vanlig sykdom i Europa?
Sykdommen finnes normalt ikke i Europa. Fram til nå har registrerte tilfeller i Europa vært personer smittet i Afrika. Smitten videre fra dem har vært sjelden – oftest har bare familiemedlemmer blitt rammet.
Det nye nå er at det dukker opp så mange tilfeller på så kort tid, og at vi ser tegn til at smitten skjer mellom mennesker i Europa.
Hvorfor har vi utbrudd av sykdommen i Europa nå?
Det er vanskelig å si hvorfor dette skjer nå, hvor smitten oppsto i Europa og hvorfor mange land er rammet samtidig. Vi vet heller ikke om det er noen spesielle mennesker som rammes mer enn andre. Det er noe nytt for hele Europa, og også for FHI.
Er dette et virus vi bør frykte på lik linje med korona?
Denne sykdommen smitter ikke så lett som korona. Dette er et virus som er nytt i Europa i det omfanget vi ser nå, men vi vet at det krever tett kontakt mellom mennesker for å bli smittet. Potensialet for større utbrudd er derfor svært lavt, og vi trenger ikke å frykte utbrudd på lik linje som korona.
Apekoppeviruset endrer seg ikke så lett som koronaviruset. At det stadig oppstår nye varianter av apekoppeviruset er ikke så sannsynlig.
Hva gjør FHI?
Kan folk i Norge bli smittet?
Vi er forberedt på at det kan oppstå tilfeller i Norge. Det er ikke usannsynlig.
Hvordan jobber FHI med denne sykdommen?
Vi har etablert en utbruddsgruppe som følger nøye med på utviklingen i Europa. Vi får informasjon fra WHO og Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) jevnlig. Vi jobber med diagnostikk og varsling til laboratorier, og er i kontakt med de kliniske fagmiljøene i Norge.
Kan dette bli en ny pandemi?
Dette er ingen ny pandemitrussel, men det er et uvanlig utbrudd som vi ikke ønsker skal spre seg mer enn nødvendig. Derfor har vi en beredskap for å kunne stoppe smittespredningen så raskt som mulig.
Kan det bli aktuelt med tiltak/restriksjoner fra myndighetene som følge av et apekopputbrudd?
Det vil ikke være nødvendig med slike tiltak.
Råd ved mistanke om smitte
Hvis du får feber og utslett og mistenker å være smittet, bør du ringe lege. Det gjelder for eksempel hvis du har hatt nærkontakt med noen som er smittet.
Råd til syke
Sykdommen går vanligvis over av seg selv, så det er ikke mye annet man kan gjøre enn symptomlindring og å ta godt vare på seg selv. Følg de rådene du får fra legen din.
Råd til befolkningen
Det er ingen råd om å oppføre seg annerledes på grunn av dette utbruddet.
Bør man ta forholdsregler ved reise til utlandet?
Nei, man behøver ikke å ta særlige forholdsregler, men følge gode smittevernrutiner.
KILDE: FHI
– Hyppigere pandemiske utbrudd
Det siste århundret har verden blitt rammet av fem pandemier: Korona-pandemien i 2020, svineinfluensaen i 2009, Hongkong-syken i 1968, Asia-syken i 1957 og spanskesyken i 1918.
– Tror du klimaendringer vil øke hyppigheten av epidemier og pandemier?
– Det ser sånn ut. Alt tyder på at den økte globaliseringen i kombinasjon med klimaendringer, vil kunne føre til hyppigere pandemiske utbrudd. Vi har sett indikasjoner på det de siste årene. Men samtidig er det tilfeldig når utbrudd oppstår, sier Grødeland.
– Når et nytt virus er i kontakt med et menneske, vil det typisk ikke ha veldig god smitteevne fra person til person. En slik endring, og også andre tilpasninger viruset måtte få, er en tilfeldig prosess. Så vi kan ikke tallfeste hvordan utviklingen blir fremover, sier hun.
WHO: – Et press på systemet
Epidemiolog Rosamund Lewis er en ledende ekspert på kopper ved WHO. Hun sier det har vært en økning i antall tilfeller av apekopper i Kongo de siste årene, ifølge nettstedet Devex, som blant annet dekker utviklingsspørsmål. Kongo er det landet som er mest rammet av apekopper.
Beredskapsdirektør i WHO, Mike Ryan, sier denne trenden med økende antall tilfeller i Kongo, ikke er unik for apekopper. Han viser til en økning i tilfeller av lassafeber og en høyere forekomst av ebola-utbrudd. Ryan gjør en direkte kobling til klimaendringer.
– Det er definitivt et press på systemet. Dyr endrer sin atferd. Mennesker endrer sin atferd, sier han på en pressekonferanse.
Ryan sier vi står overfor en ustabil kontaktflate mellom mennesker og dyr.
– Evnen til å forsterke sykdommen og at sykdommen trer inn i våre lokalsamfunn, har dessverre økt. Så både fremveksten av sykdommen og faktorer som forsterker sykdommen, har økt, sier han.
Lassafeber er en svært smittsom virussykdom som har en endemisk tilstand i Vest-Afrika. Sykdommen er langt mindre dødelig enn ebola, og har en estimert dødelighet på én prosent, ifølge Leger Uten Grenser.