Våpnene som Vesten har levert Ukraina, sies å ha vært helt avgjørende for Ukrainas suksess på slagmarken, og skal ha muliggjort Ukrainas motoffensiver i fjor høst. Under offensiven mot de ukrainske, erobrede fylkene Kherson og Kharkiv var amerikansk etterretning svært avgjørende for å vinne tilbake landområdene.

– Dette var en genial militær manøver for russerne trodde at angrepet kom mot Kherson, og flyttet sine beste styrker dit. Da dette skjedde, angrep ukrainerne også Kharkiv, skriver Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved UiO og professor ii ved Forsvarets høgskole.

Les også: Putins innblanding vekker oppsikt: Forsker trekker Hitler-parallell

Kreml gir seg ikke

Matlary skriver at flere eksperter forventet at slike nederlag, som de i Kherson og Kharkiv, skulle føre til at Putin ville søke til forhandlingsbordet. Det skjedde ikke, for istedenfor innførte Vladimir Putin delvis mobilisering i Russland, noe som skulle klargjøre 300.000 nye soldater, ifølge Russland.

– Vi ser at når Russland taper konvensjonelt, ber ikke Putin om forhandlinger, men eskalerer i felt (mobilisering, annektering, trusler om atomvåpenbruk, etc.). Putin er altså risikovillig og «won't go down without a fight», skriver Matlary.

Nato, EU og Vesten

I den nye fagboken «Krigen i Ukraina», tar Matlary for seg våpendonasjoner til Ukraina i forkant av, og under den pågående krigen. Ifølge Matlary står USA for 90 prosent av all våpenhjelp, mens Storbritannia er nest største giver.

Det skisseres tre mulige motivasjoner stater har for å levere våpen til Ukraina. Den første som trekkes frem er landenes avhengighet av sine allianser, og de sikkerhetsgarantiene som medfølger. Særlig vektlegges det at de ledende statene i Nato har gitt store mengder våpen.

– Når de ledende stater i NATO – USA og Storbritannia – tar initiativet, følger de fleste etter, skriver Matlary.

Den russiske trusselen

Den andre er trusselen Russland har vist seg å utgjøre for en rekke land, som for eksempel Finland, som er blitt Nato-medlem og Tyskland som vil bruke to prosent av sitt nasjonalbudsjett på våpen. USAs rolle som verdens ledende makt, skal også ha vært ansett som truet, hvis de lot Russland ta seg til rette i Ukraina.

– Kan Russland ta Ukraina, da kan Kina ta Taiwan. Og den strategiske «snag» her er jo at det den ene parten gjør, influerer direkte på hva den andre gjør: Om USA signaliserer at intet skjer, vil Kina våge mer, konkluderer professoren.

Den tredje motivasjonen er et ønske om verne om vestlige og internasjonale verdier og regler, som for eksempel krigens folkerett og menneskerettighetene. Matlary skriver at Vesten må forventes å være villig til å beskytte disse verdiene og reglene, hvis man mener de skal overholdes.

Les også: Slik kan en russisk krig mot Norge utspille seg: – Angrep uten hensyn til sivile tap