Gå til sidens hovedinnhold

Ekspertene er begynt å krangle. Det skal vi være glade for

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet krangler for åpen scene. Det er bra.

Noen ganger kan det føre til unødvendig uro om autoriteter viser altfor stor uenighet om viktige spørsmål i en krise.

Tilløpet til krangel mellom byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo og helseminister Bent Høie (H) for et par uker siden kan stå som eksempel på det.

Grovt sett kjeklet de om hvem som hadde gjort hva for å stoppe covid-19, først. Som når mamma og pappa krangler om hvem som har kjørt flest ganger til håndballtrening. Det er ikke alltid så interessant.

Uenigheten mellom Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet er annerledes. Det er en forståelig, faglig uenighet som du og jeg faktisk kan levere verdifulle bidrag til.

Allerede på pressekonferansen mandag sa statsminister Erna Solberg (H) at de to faginstansene trengte mer tid på å ble enige om et par ting. Særlig ett av karantene-spørsmålene er lett å forstå for oss vanlige folk:

LES HER: Helsedirektoratet er livredde og foreslår strengere tiltak - FHI mener det vil gjøre vondt verre

Helsedirektør Bjørn Guldvog mener at hvis én i husstanden er ilagt karantene, bør også resten i samme husstand være i karantene. Det innebærer samtidig at hvis én i husstanden går og tester seg, må alle i husstanden være i karantene fram til prøvesvaret foreligger.

På mange måter er det logisk: hva hjelper det om én er i karantene hjemme, mens resten av familien går inn og ut, på jobb og på trening? Da drar de jo mulig smitte med seg overalt?

Men så sier Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg:

Jammen, hvis det får store konsekvenser for hele familien at én vil teste seg, da vil mange kvie seg for å gjøre det. Da lar de heller være.

Også det er logisk: Om jeg vet at om jeg går og tester meg, så må ektefellen være hjemme fra jobb, kanskje et par dager, barna må være hjemme fra skolen, i tillegg til at de må droppe kampen i helga - nei, da dropper jeg det heller.

Det var jo bare litt hodepine og ondt i halsen, det er sikkert ingenting, er det lettere å tenke da.

Med andre ord et ekte dilemma, som vi skal være glade for kommer frem i lyset. Årsaken til det er at den faglige uenigheten i tillegg viser to helt sentrale ting:

For det første: Det er ikke sikkert at de hardeste tiltakene alltid er de beste. Enkelte politikere kan ha hang til å hoppe på det strengeste, fordi de tror at det vil gjøre mest inntrykk, for da framstår de som handlekraftige.

For det andre: Det er ikke alle helsespørsmål som leger og medisinere kan/bør ordne alene. Her kan både psykologer, antropologer, pedagoger og du og jeg komme med viktige innspill. For ikke å snakke om politikerne - som til syvende og sist skal bestemme det.

Flere kommentarer av Erik Stephansen

Til sist koker det ned til sunn fornuft eller sunt folkevett, eller hva du ønsker å kalle det. Jeg heller til Folkehelseinstituttet og Camilla Stoltenbergs side av bordet.

Ett av de viktigste målene er jo å få flest mulig til å teste seg, slik at de som faktisk har påvist korona kan isoleres.

Om vi gjør karantenebestemmelsene så strenge at vi skremmer folk fra å teste seg, kan de virke mot sin hensikt - og gjøre vondt verre.

Kommentarer til denne saken