De høye temperaturene i Europa vedvarer. Tirsdag er det varslet opp mot 36 grader i Madrid og 34 grader i Roma. Mandag ble det meldt om 37 grader begge steder.

Varmen har også begynt å gjøre seg gjeldende i havet, som tar tid å varme opp. Middelhavet har i løpet av hetebølgen vært 6,2 grader over normalen, og i store deler er vanntemperaturen fremdeles opp mot 30 grader.

– Dette vil ha ødeleggende konsekvenser for marine økosystemer, samtidig som det vil forsterke hetebølgene på land, skriver Twitter-kontoen US StormWatch på Twitter.

– Seks grader er en enorm forskjell i havet, sier oseanograf Jan Erik Stiansen til Nettavisen.

Han er til daglig forskningssjef ved Havforskningsinstituttet.

Vann har tusen ganger høyere tetthet enn atmosfæren, noe som gjør at Middelhavet akkurat nå fungerer som en varmeflaske.

– Når man først har varmet opp havet, så varer det en stund, forklarer Stiansen.

Les også: Norsk kvinne forsøkt voldtatt på populært feriested – reddet av politimann

Det er først og fremst havområdene rundt Barcelona og den franske rivieraen som opplever unormalt høye temperaturer, forteller Stiansen.

– Det vil nok merkes lokalt i Middelhavet, spesielt for de artene som ikke kan rømme, legger han til.

«Vanndampfabrikk»

Kjendismeteorolog i Spania, Mario Picazo, har over 100.000 følgere på Twitter. Han er en av dem som slår alarm om middelhavstemperaturene, og beskriver havet som en «vanndampfabrikk». Dette kan føre til alvorlige konsekvenser, ifølge ham:

«Middelhavet ved 30 C = vanndampfabrikk = ekstrem varme og dis denne sommeren = styrtregn på slutten av sommeren og begynnelsen av høsten = flom og innvirkning på marine arter», skriver han på Twitter.

– Det er jo varmt i Middelhavet vanligvis, så fem-seks grader ekstra, det er enormt mye, sier professor og direktør ved Nansen senter for miljø og fjernmåling, Tore Furevik, til Nettavisen.

– Det er jo et resultat av høytrykksituasjonen, og at det har vært varmt i Europa helt siden mai. Det har vært en langvarig, ekstrem situasjon, spesielt i Spania og Portugal, sier Furevik.

– Situasjonen er utvetydig. All kunnskap, modeller og observasjoner forteller at vi vil få mer av denne værtypen i Sør-Europa fremover. Det blir oftere og mer langvarige hetebølger, sier han.

Les også: Kriminell mangemillionær avhørt om relasjon til terrorsiktede

Middelhavet er ett av områdene der man er aller sikrest på hva som vil skje med klimaet fremover.

– Det blir tørrere, og veldig mye varmere, også i havet. Det er ingen tvil om at hvis ikke utslippene veldig raskt går mot null – og det er det jo ingenting som tyder på – så stiger temperaturen globalt. Og den vil stige veldig mye mer i middelhavstraktene, avslutter Furevik.

Hva med Norge?

– Om det bare er overflaten som er så varm, så kan varmen forsvinne i løpet av noen dager. Om det går 10-20 meter ned, så kan det vare lenger, sier Stiansen.

Gibraltarstredet hindrer de høye temperaturene å slippe ut av Middelhavet, noe man også kan se på grafikken over.

– Det er trangt og grunt. Det skal veldig mye til for å flytte den varmen ut i Atlanterhavet, sier oseanograf Jan Erik Stiansen.

I Norge er havtemperaturene relativt normale, legger han til.

– I fjor hadde vi et kjempeår, med deilige badetemperaturer, sier Stiansen.

– Kjempeår? Så det er ikke krise om det stiger et par grader her?

– Nei, de øvre vannmassene på sørlandskysten er bygget for å tåle litt temperatursvingninger. Noen arter reagerer mer på kortere temperaturendringer enn andre. Hetebølgene varer også i relativt kort tid. Klimaendringene vil nok ha en større effekt for mange arter, sier Stiansen.

Også her til lands rømmer artene dypere hvis de kan det, når det blir varmt i overflaten.

– Men seks graders endring i Middelhavet. Hva hadde skjedd her til lands, om det inntraff her?

– Det ville nok fått store konsekvenser. Vi ligger jo vanligvis på en temperatur om sommeren på 16-18 grader, så hvis vi kommer opp i 22-24, så vil det merkes på veldig mye liv, avslutter oseanografen.