Gå til sidens hovedinnhold

Eksplosiv kritikk: - Erna Solberg og co har forsømt arbeidet i åtte år

Norske leger mot atomvåpen stiller høye krav til en eventuell ny rødgrønn regjering. SV og Sp er på gli. - Så enkelt er det jo ikke, svarer Ap.

- Solberg-regjeringen har forsømt arbeidet med kjernefysisk nedrustning i åtte år. Nå er det på høy tid at Norge kommer på banen igjen, sier daglig leder for Norske leger mot atomvåpen, Anja Lillegraven, til Nettavisen.

- Leger verden over har engasjert seg i arbeidet for å avskaffe atomvåpen, fordi vi vet hvor enorme humanitære konsekvenser dette våpenet har. Vi forventer at en eventuell ny rødgrønn regjering igjen vil oppskalere arbeidet for kjernefysisk nedrustning og sørge for at Norge slutter seg til FNs atomvåpenforbud, sier Lillegraven.

Les også: - Kina tar grep for å sikre seg mot amerikansk overraskelsesangrep

Lillegraven oppfordrer en eventuell ny rødgrønn regjering til å støtte resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser som legges fram under FNs generalforsamling i oktober. Hun håper også at Norge vil delta som observatør på forbudstraktatens første statspartsmøte i mars 2022.

FN-traktaten som forbyr atomvåpen trådde i kraft i januar. Den er signert av 86 land og ratifisert av 52. Ingen NATO-land har sluttet seg til traktaten.

- Flaut for Norge

Både Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstre (SV) har programfestet ønske om at Norge skal signere FN-traktaten om atomvåpenforbud.

- Jeg mener det er på høy tid at Norge slutter seg til forbudstraktaten. Vi mener det er flaut at Norge satt seg på sidelinjen. Det er mye feilinformasjon som er ute og går i denne debatten, og det er to myter som stadig gjentas, sier SV-leder Audun Lysbakken til Nettavisen.

- Det blir påstått at det å slutte seg til forbudstraktaten betyr å gå inn for at NATO-landene skal ruste ned ensidig. Det er ingenting i traktaten som sier dette. Poenget med forbudstraktaten er å legge press på atomstater om en gjensidig nedrustning. Den andre myten er at det vil være uforenlig å signere fordi Norge er NATO-medlem. Men det er ingenting juridisk som hindrer at Norge slutter seg til traktaten. Jeg tror at hvis Norge signerer, så vil flere komme etter, sier Lysbakken.

- Lysbakken treffer svært dårlig

Statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet avviser kritikken og sier at regjeringen har jobbet, og jobber, aktivt med nedrustning og ikke-spredning.

- Lysbakkens kritikk treffer svært dårlig, skriver Halvorsen i en e-post til Nettavisen.

- Vi vektlegger arbeidet med nedrustning innenfor rammen av Ikkespredningsavtalen (NPT). Vi har blant annet tatt internasjonalt lederskap innen verifikasjon av nedrustning, et arbeid som virker samlende og tillitsskapende. Dette har vi fått til på tross av internasjonal polarisering og rustningsdrivende atferd globalt. Frem mot NPTs tilsynskonferanse står vi også sammen med 15 andre land på tvers av flere regioner for å styrke innsatsen for nedrustning, sier Halvorsen.

Statssekretæren henviser til en tilsynskonferanse som NPT avholder hvert femte år. Konferansen i 2020 ble utsatt grunnet pandemien.

Les også: Krystallklar beskjed til Støre og Ap: - Vi har hatt flaks i 75 år

Videre påpeker Halvorsen at Forbudstraktaten ikke er et egnet redskap for å oppnå kjernefysisk nedrustning.

- Dette spørsmålet er grundig utredet - både her i Norge og av en rekke likesinnede land. Regjeringens utredning om Forbudstraktaten har bred støtte i Stortinget (behandlet i februar 2019). Utredningen konkluderer med at Norge ikke skal tiltre Forbudstraktaten. Ikrafttredelsen av Forbudstraktaten endrer ikke på dette, sier Halvorsen.

- Så enkelt er det ikke

Selv om Arbeiderpartiet i utgangspunktet er positivt innstilt til en forbudstraktat som et langsiktig mål, blir det ingen løfter om norsk tilslutning i en eventuell rødgrønn regjeringserklæring. Tidligere forsvars- og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har svært bred erfaring innen nedrustningsspørsmålet.

Eide sier dagens sikkerhets- og realpolitiske situasjon ikke tillater at Norge som eneste NATO-land signerer avtalen.

- Det kunne vært fint hvis FN bare kunne vedta at man skal avskaffe atomvåpen, og så ble de borte, men så enkelt er det jo ikke. Samtidig må man jobbe mot en reell atomnedrustning, på mange plan, sier Eide til Nettavisen.

- Arbeiderpartiet mener forbudstraktaten er et godt initiativ som bidrar til stigmatiseringen av atomvåpen. Men det er ikke mulig for Norge i dagens sikkerhetspolitiske situasjon å signere den avtalen. SV og Sp går inn for å underskrive avtalen. Vi mener det ikke er kompatibelt med Norges forpliktelser som NATO-land. Men vi må kunne uttrykke støtte til forbudstraktatens initiativ, sier Eide.

Les også: Norske eksperter følger med: - Nytt russisk supervåpen kan utløse radioaktive tsunamier

Ironisk nok var det nettopp Arbeiderpartiet som initierte en prosess som resulterte i selve forbudstraktaten. I 2013 var nemlig Norge – med Eide som utenriksminister - vertsland for den aller første mellomstatlige konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk. 128 land deltok på konferansen som hadde til hensikt å styrke kunnskapen om skadevirkningene av atomvåpen.

- Under vår forrige regjering tok Arbeiderpartiet dette humanitære initiativet, noe både Jonas Gahr Støre og jeg var svært engasjert i . Da fikk vi i gang en prosess som ikke var ment å føre til et forbud, men som hadde til hensikt å ha en mer medisinsk og humanitær tilnærming til atomvåpenspørsmålet. Men så ble det regjeringsskifte, og et knippe alliansefrie land med Østerrike og Mexico i spissen tok dette initiativet videre og lagde en forbudstraktat, sier Eide.

- Motarbeidet traktaten på et sviktende grunnlag

Lysbakken står fast ved at det er SVs mål at Norge skal signere traktaten.

- Det burde være mulig. Vi skal huske på at den prosessen som ledet fram til forbudstraktaten ble påbegynt av den rødgrønne regjeringen. Men Erna Solbergs regjering hoppet av og satte Norge helt på sidelinjen. Regjeringen har rett og slett aktivt motarbeidet forbudstraktaten på et sviktende grunnlag og brukt de to argumenterte som jeg nevnte nå. Det er det ikke hold for. Hvis Norge skal signere må man tørre å ta et standpunkt USA ikke vil like, sier SV-lederen.

Les også: Amerikansk admiral: - En reell mulighet for atomkrig

- Tror du SV og Sp vil kunne klare å overbevise Ap til å signere i et eventuelt regjeringssamarbeid, Lysbakken?

- Jeg tror det er mange Ap-velgere som er enig med oss, og det vil være vanskelig for Arbeiderpartiet å forklare sine velgere hvorfor de sier nei til signering. Men som alt annet avhenger dette av styrkeforholdet mellom partiene i eventuelle forhandlinger etter valget, sier han.

Eide lover mer fokus på nedrustning

Eide sier at den internasjonale atomnedrustingen har så å si vært ikke-eksisterende siden begynnelsen av 2000-tallet. Han lover at en rødgrønn regjering vil ha langt mer fokus på atomnedrustningsarbeid enn det nåværende regjering har.

Den tidligere utenriks- og forsvarsministeren utelukker ikke at Norge kan eventuelt innta en observatørrolle knyttet til konvensjonen om atomvåpenforbud.

- Det kan være at man kobler seg tettere på den prosessen med en slags observatørrolle. Det er ikke uvanlig med en observatørrolle tilknyttet internasjonale konvensjoner. Da viser man interesse, uten at man slutter seg til som såkalt statspart. Dette er en diskusjon som pågår i flere NATO-land som for eksempel Nederland, Tyskland og Belgia. Jeg sier ikke at Arbeiderpartiet har konkludert på dette, men vi kan altså se for oss noen møtepunkter, sier Eide.

Les også: Robert Mood frykter atomvåpen igjen skal brukes i krig

- Dette er et eksempel på at idealisme og realisme forenes. Man må ha en realpolitisk tilnærming til hva atomnedrustning krever. Samtidig må man opprettholde visjonen om en verden fri for atomvåpen, sier Eide.

Hvilken trussel er verst?

Under Den kalde krigen var atomtrusselen ansett som den største trusselen mot menneskeheten. Selv om Den kalde krigens dager er over for over 30 år siden, er det fortsatt flere tusen operative kjernevåpen i verden.

Likevel er det klimaendringene som pryder dommedags-overskriftene.

Eide har de siste årene vært dypt engasjert i klimakrisen, og er nå Arbeiderpartiets klima- og miljøpolitiske talsperson.

- Hva er den største trusselen mot kloden i dag, klimatrusselen eller atomvåpentrusselen, Eide?

- Du kan på en måte si at det er valget mellom sakte og umiddelbar ødeleggelse av kloden. Klimakrisen skjer her og nå, og vi vet at vi ikke skal holde på med utslipp, men gjør det likevel. Det er vel mer sannsynlig at vi faktisk kommer til å få alvorlige konsekvenser av klimakrisen enn av atomvåpenbruk , men om atomvåpen faktisk blir brukt, vil vi ha konsekvenser i svært stor skala. Forskjellen er at vi enn så lenge har lykkes med å la være å bruke atomvåpen, det vil si etter Hiroshima og Nagasaki i 1945. Både klimaendringer og atomvåpen er svært alvorlige trusler mot menneskeheten, og begge to er menneskeskapte. Alt som er menneskeskapt kan løses av mennesker, sier han.

- Ikke mulig å rangere disse truslene

Klimatrusselen er også én av SVs kjernesaker i valgkampen. Lysbakken synes det er vanskelig å sette de to truslene opp mot hverandre.

- Jeg synes ikke det går an å rangere de to truslene. De er forskjellige, men dramatiske begge to. I en tid klimakrisen får mye oppmerksomhet er det lett å glemme at verden har et atomarsenal som er stor nok til å lage en global katastrofe. Jeg mener atomtrusselen fortjener mer oppmerksomhet, sier han.

Les også: Utreder nytt varslingssystem: Dette er kanskje den verste SMS-en du kan få

Ifølge beregningene til SIPRI var det i 2019 over 13.400 kjernevåpen i verden, hvorav 3.720 var operative. Kjenrevåpnene er fordelt på til sammen ni atommakter: USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea.

Partiprogramfestet

I den såkalte Granavolden-plattformen står det at «Regjeringens mål er en verden uten kjernevåpen», men regjeringen har altså ikke villet slutte seg til FNs atomvåpenforbud.

I stortingsprogrammet til Sp står det at partiet vil «at Norge skal signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og jobbe for at flere land gjør det samme».

Ordlyden til SVs partiprogram er tilsvarende lik. SV vil «at Norge signerer og ratifiserer FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og jobber for at flere land gjør det samme».

Mens Ap mener følgende om forbudstraktaten i sitt partiprogram: «Den internasjonale forbudstraktaten er et godt initiativ og bidrar til å øke stigma rundt atomvåpen. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det ikke mulig for NATO-land som Norge å undertegne uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse.»