*Nettavisen* Nyheter.

Stein Sneve

Elefant på usikker is

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad , Øystein og Matilde i Fridheim barnehage hvordan man kan lufttørke hendene etter håndvask. Bak står barnehageleder Cathrine Narverud.

Åpningen av barnehagene var første steg tilbake mot et mer normalt samfunn, og nå ber Arbeiderpartiet regjeringen vurdere sin koronastrategi på nytt. Foto: (NTB scanpix)

Det avgjørende er ikke om smitten vil øke eller ikke - den vil øke - men hvordan vi reagerer på økningen.

Hvordan flytter du en elefant over usikker is? Forsiktig, forsiktig og med små skritt, vil vel de fleste svare, og det er også slik vi skal åpne samfunnet igjen.

Det er nå koronakrisens virkelige eksperiment begynner, et eksperiment ingen vet utgangen på. Andre land er i ferd med å gjennomføre samme operasjon, og de avslører interessante, nasjonale variasjoner. Tyskerne åpent for eksempel bilfabrikkene først, vi åpnet barnehagene.

Les også: Fikk en halv mill. i koronastøtte fra staten: Det de skrev på Facebook før krisen vekker oppsikt

Selv hardt rammede land som Italia og Spania er i ferd med å lette på restriksjonene. Årsaken er at antall smittede har begynt å falle, og intet land tåler en langvarig nedstenging uten at både økonomi og folkehelse knekkes.

Men smitten er ikke borte, så åpningen blir gradvis. Da øker likevel faren for ny smitte, ja, antall smittede vil nesten garantert øke når flere folk kan møtes.

Dette er da heller ikke det avgjørende spørsmålet på dette tidspunkt i epidemien. Det avgjørende spørsmål er hvordan vi som samfunn reagerer når smitten igjen øker.

Norges mål har lenge vært å få det såkalte reproduksjonstallet (R) ned til 1,0. Det vil si at hver smittede person kun smitter en person til. Da regner man med at epidemien er under kontroll.

Les også: Beskjeden om lån til nordmenn får bankene til å riste på hodet

Siste norske R-tall fra FHI er 0,66. I Tyskland var det 0,7 før man begynte å lette på restriksjonene. Så steg det til 1,0.

En lignende utvikling er sannsynlig også her hjemme. Hvordan vi da reagerer vil i stor grad avgjøre hvordan vårt samfunn ser ut det neste året.

Trekker regjeringen igjen i nødbremsen, slik den gjorde i mars, vil Norge antakelig være nedstengt i hvert fall ut året, ja, antakelig helt til en ny vaksine er klar, sannsynligvis høsten 2021 (lovende legemidler som Remdevisir er ikke vaksiner, de hjelper kun de som alt er smittet).

Denne tidsrammen er et resultat av strategien som er valgt, der målet er slå ned smitten. Med de effekter en så lang nedstengning får for både økonomi og andre sykdommer.

Les også: Under 100 koronasmittede sykehusinnlagt for første gang siden 18. mars

Det er nok litt av bakgrunnen for at Arbeiderpartiet har begynt å stille spørsmål ved strategien. Partiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol sier regjeringens strategi opprinnelig kom som resultat av manglende beredskap og redsel for at helsevesenet skulle bryte sammen.

Dette var da også den offisielle begrunnelse da slå-ned-strategien ble lansert i mars. Derfor har hun helt rett når hun sier at når epidemien nå er under kontroll bør strategien revurderes.

Hun blir mer uklar når hun skal forklare hva en ny strategi skal gå ut på, men det er ikke til å komme unna at den vil måtte innebære at vi aksepterer et noe høyere smittetall enn vi nå legger til grunn. Altså at gjenåpningen av samfunnet ikke reverseres, selv om R-tallet skulle gå oppover igjen.

Les også: Urovekkende smittespredning i Vest-Sverige

Hvorvidt man aksepterer dette resonnementet eller ikke vil i stor grad avhenge av hvordan man tror denne pandemien vil slutte. Her spriker teoriene, selv blant de som vet dette best.

Under normale forhold går vitenskapelige artikler gjennom et såkalt peer-review før de publiseres. Det vil si at funnene evalueres av andre eksperter innen feltet. Nå synes dette prinsippet å være forlatt.

Nesten daglig dukker det opp nye og svært sprikende forskningsfunn, som stort sett mangler kontroll og dermed er spekulative. Dette sammenbruddet i vitenskapelig publiseringsmetode gjør situasjonen ekstra uoversiktlig akkurat nå.

Det er likevel mulig å utskille tre hovedhypoteser for hvordan epidemien vil ende; vaksine, flokkimmunitet og utbrenning.

Til AN sier for eksempel smittevernoverlege Kai Brynjar Hagen i Bodø at han tror viruset i løpet av relativt kort tid vil brenne ut, og forsvinne. Dette skjedd med Sars-viruset, som også er en type koronavirus.

Les også: Forskning: Koronavirus sprer seg i luften - men det er usikkert om det fører til smitte

Problemet er at Sars var et mye mer dødelig virus, noe som slett ikke er en fordel sett fra virusets side. Da dør nemlig så mange av de smittede før de rekker å smitte andre, at viruset selv dør ut. Her synes dette koronaviruset å være mye "smartere" enn Sars, ved at mange smittede bare får milde symptomer, men likevel kan smitte andre.

Da gjenstår våre gamle kjenninger; flokkimmuniteten og vaksinen. Det har vært stilt spørsmål ved om Covid-19 i det hele tatt vil gi flokkimmunitet. Det var i stor grad basert på deler av den foran nevnte forskning uten peer review.

Nå synes man å være enig om at Covid-19, som andre virus, gir immunitet om man overlever det. Senest bekreftet av den norske helsedirektøren onsdag.

Det er fremdeles usikkert hvor lenge man blir immun, og meldinger fra Sverige om mulig flokkimmunitet alt i mai synes overdrevent optimistisk. Men tvilen om hvorvidt det er mulig å oppnå flokkimmunitet bør være ryddet av veien.

Dermed er en løsning mer i retning av Sverige igjen et valg det er mulig å ta. Det kan også vise seg å berge flere liv på sikt. Mange - inkludert amerikanske CDC - spår en ny bølge med smitte til høsten. Mange virus kommer i slike bølger. Spanskesyken kom i tre, og det var bølgen på høsten som drepte klart flest. Skjer det igjen og store deler av Sveriges befolkning har nådd flokkimmunitet innen den tid, vil antakelig langt færre dø der enn i Norge.

Les også: Helsedirektøren: Ja, vi tror koronasyke blir immune

Sverige får nå også ros fra Verdens helseorganisasjon WHO for måten de har taklet krisen på. Generaldirektør i WHO, Mike Ryan, sier Sverge kan bli en modell for resten av verden, ved at de ikke har stengt alt, men heller appelert til befolkningens ansvarsfølelse og evne til selv å begrense smitten ved å følge enkle regler som avstand og håndvask.

Det er dessverre lite som tyder på at vår regjering vurderer å endre sin strategi. Så langt virker den da også vellykket, men bare om man ser bort fra faren for en ny bølge og at folk over tid slutter å følge smittevernrådene.

Faren er derfor stor for at alt igjen stenges, om smittetallene øker. Og at vi forblir et sterk hemmet land - med visse pauser - ut 2021. Elefanter er nemlig ikke bare tunge og vanskelige å få over usikker is, de er også sta og vanskelig å snu.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag