Gå til sidens hovedinnhold

Elektriske busser gir ikke automatisk dyrere billetter

Jon Stenslet:

Kjell-Magne Rystad skriver i et innlegg i Nettavisen at elektriske busser kan gi 40 prosent dyrere bussbillett. Vi kan berolige med at overgang til elektriske busser ikke gir automatikk i at kollektivbillettene blir dyrere.

Av Jon Stenslet, leder av Materiell og anlegg i Ruter

I sitt innlegg 22. mars løfter Rystad frem mange sentrale problemstillinger knyttet til overgangen til elektrisk bussdrift. De er det naturlig for Ruter å gi noen overordnede kommentarer til, da det kan være forskjell på teori og praksis.

Økte kostnader knyttet til å ta i bruk ny teknologi, vil i en overgangsperiode være nødvendig for å kunne gå foran i utviklingen av et bærekraftig og utslippsfritt kollektivtilbud.

Les også

Elektriske busser kan gi 40 prosent dyrere busstransport


Ta veksten og sørge for utslippsfri drift
Ruter har to hovedoppgaver vi er satt til å løse på oppdrag fra våre eiere, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Den første er å få flere til å reise kollektivt, sykle og gå fremfor å kjøre bil. Et styrket kollektivtilbud med økt kapasitet og frekvens der det har vært etterspørsel, har resultert i en formidabel vekst i antall kollektivreiser de siste ti årene. I fjor var veksten på 4,2 prosent.

Den andre oppgaven er å gjøre kollektivtransporten utslippsfri. Det har vi tatt mål av oss å klare innen 2028, og vi tar et solid steg i riktig retning allerede nå i 2019. Da elektrifiseres 10 prosent av bussene i hovedstadsregionen, og hele 15 prosent av antall bybusser.

Et teknologiskifte med overgang til elektriske busser vil alltid innebære overgangskostnader. Vi skal være pådriver for å få markedet til å levere de løsningene vi har behov for, og skape etterspørsel for å få prisene ned. Selv om det koster mer å investere i elbusser nå, vil ikke det si at det vil bli dyrere for våre kunder å reise kollektivt, som Rystad regner seg frem til.

Når det gjelder rekkevidde, så varierer rekkevidden på elbussene som skal settes i drift. Det kommer elbusser både fra VDL, BYD, Solaris og Mercedes Benz. Elbusser med kort rekkevidde er laget for å hurtiglades hyppig. Det skjer typisk på endeholdeplasser eller i nærheten av disse. 20 av de 70 elbussene som kommer i Oslo, vil benytte hurtigladestasjoner som allerede er etablert på endeholdeplasser. Disse elbussene kan dermed kjøre hele dagen uten å kjøre tilbake til depot.

De 20 elektriske leddbussene fra BYD som skal inn på linje 31 mellom Grorud og Fornebu, har et vesentlig større batteri, på 348 kWh. Det gir en rekkevidde på over 120 km slik at bussene kan kjøre lenger mellom hver gang de må inn til depot for lading. Utenom rushtid vil det alltid være oppladede busser som kan erstatte busser som kommer inn til depot, slik at kundene vil oppleve et fullverdig tilbud.


Det er selvsagt ønskelig med kortest mulig vei til ladeløsning for å redusere tomkjøring. For 2019 har vi gått for et kompromiss ved at hurtiglading av leddbusser skjer på depot. I fremtiden kan ladeutstyret flyttes gradvis ut til endeholdeplasser, der vi har lokasjoner med nok plass til busslading. Da vil tomkjøring kunne minimeres i takt med utbyggingen.

Angående kostnader, så er det riktig at det på nåværende tidspunkt koster mer å kjøpe inn elbusser enn ordinære dieselbusser. Kostnadsrammen for å sette inn 70 elbusser med tilhørende infrastruktur er på inntil 850 millioner kroner for en tiårsperiode. I denne summen ligger også investeringer i infrastruktur til lading, som kan gjenbrukes i fremtidige kontrakter også etter 2028.

I det totale regnestykket, vil elbussene få reduserte drivstoffkostnader på rundt to millioner kroner per buss sammenlignet med dieselbusser, over en driftslengde på åtte til ti år. Som skissert i Ruters utslippsfristrategi, forventer vi avtagende kostnader for hvert år. I løpet av perioden fram mot 2028 er det en mulighet for at flere busslinjer kan bli billigere med elektrisk drift, enn med bruk av fossilfri diesel.

Det totale kostnadsnivået fremover vil avhenge av hvordan nye løsninger fases inn i forbindelse med nye kontrakter som inngås. Vår forventning er at de erfaringene som vi og markedet får med de nye elbussene fra 2019, vil kunne gi store kostnadsbesparelser i kontraktene som skal inngås fra 2020 og frem til 2028.

Les også

Trikkegalskap

Når det gjelder passasjerkapasitet, er det i praksis mindre forskjell på elbusser og dieselbusser, enn tallene som Rystad presenterer skulle tilsi. De elektriske leddbussene som kommer på Romerike i løpet av 2019, har ca tre prosent færre plasser, enn biodieselbussene med samme størrelse. Kundene få likevel bedre plass, fordi leddbussene erstatter kortere busser som kjører på disse linjene i dag. På bybusser som kjører på de tunge busslinjene, ligger i praksis gjennomsnittlig maksimalt antall passasjerer opp mot 90-100 personer per leddbuss. Det har sammenheng med at bussene går så ofte at kundene heller tar neste buss enn å presse seg inn i busser som virker fulle. I bytrafikk ser vi at det i praksis er antall dører som bestemmer hvor mange personer som kommer inn på bussene. Derfor har Ruter satt krav om fire dører også på de elektriske leddbussene i Oslo.

Høster verdifull erfaring i 2019
Når Ruter og bussoperatørene Unibuss, Nobina og Norgesbuss får 115 elbusser i drift i 2019, vil dette gi viktige erfaringer som brukes videre i planlegging av de neste store kontraktene. Forventningen er at vi da kan styre overgangen i de store kontraktene slik at kundene får et bedre tilbud, og at vi samtidig unngår utrulling av uforholdsmessig dyre løsninger i stor skala. Kostnadsbildet er i kontinuerlig endring, og markedet tilbyr elbusser med stadig bedre batterikapasitet og lenger rekkevidde til en synkende pris.

Det er innen transport at CO2-utslippene i hovedstaden er størst. Ved å både fokusere på å få flere til å reise kollektivt, og samtidig gjøre transportmidlene utslippsfrie, bidrar Ruter til betydelig utslippsreduksjon. Det vil også gi positive samfunnsøkonomiske effekter. Dette er i tråd med lokale og nasjonale mål, og er et avgjørende bidrag til en bærekraftig by og samfunn.

Kommentarer til denne saken