*Nettavisen* Nyheter.

Eliisa (1) kjemper for livet

Foto: (Privat)

Lille Eliisa Maria har ondartet kreft, men foreldrene har ikke gitt opp håpet.

15.11.11 21:56

INDRE:NO: I oktober i fjor fikk Maarika og Trond Espen Hansen sitt første barn. I sommer fikk familieidyllen en kraftig slagside.

Eliisa Marie var som andre småbarn: Smilende, glad, frisk og rask.

– Men det var noe med den ene armen. Hun holdt den mye inntil kroppen, sier pappa Trond Espen Hansen til indre.no.

I juni undersøkte en fysioterapeut henne og fant ut at noe var galt. Eliisa Marie hadde fremdeles spedbarnsreflekser, selv om hun var blitt et halvt år.

– Vi fikk henvisning til Ahus, og skulle inn til kontroll i oktober. Det var lenge å måtte vente fra juni til oktober, mener Hansen.

I slutten av juni klarte ikke lenger lille Eliisa Marie å holde på maten. Hun bare kastet opp.

– Vi var daglig på legevakta i Lillestrøm og fikk beskjed om at det var mageinfeksjon og vi måtte sørge for å få i henne væske.

Klikk på bildet for å forstørre.

Cyste i hodet
Men Eliisa Marie fortsatte å kaste opp og hadde vondt. Hun ble dårligere og dårligere.

– Så fikk hun de klassiske tegnene på høyt trykk i hodet med solnedgangsblikk og bevisstløshet. Da bar det i ambulanse fra Fetsund til Ahus, forteller 1-åringens far til avisen.

Legene reagerte på at hodet hennes var stort, og det viste seg at cysten hadde vokst seg så stor at den blokkerte for spinalvæske ned i ryggmargen.

– Det ble derfor vanvittig høyt trykk i hodet.

Det var mistanke om meningitt, og behandling ble påbegynt.

– Etter en ultralyd husker jeg at doktoren sa noe som gjorde at jeg skjønte at noe var alvorlig galt.

Eliisa Marie ble fraktet med helikopter til Rikshospitalet. Der ble det utført en livreddende operasjon med punktering for å få bort trykket. Så kom den triste beskjeden: Legene hadde funnet kreftsvulst på hjernen.

– Det kom som lyn fra klar himmel, og det var et sjokk.

Dagen etter at de kom til Rikshospitalet lå Eliisa Marie åtte timer på operasjonsbordet.

– Hun hadde spredning til ryggmargen, og en grad fire-svulst. Det er den jævligste, for å si det på godt norsk.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Privat)

Men Eliisa Marie kom seg etter den lange operasjonen.

– Sjelden har barnegråt vært så god å høre som et par dager etter at de tok henne av respiratoren.

Hansen er klar over at legene gjør alt de kan, og synes de er fenomenale.

– Det er fantastisk å se hvor langt de har kommet. Det som før var dødelig klarer de å redde mange fra i dag.

Alvorlig, men ikke håpløst
Det er ikke mye Trond Espen Hansen husker fra den første tida etter at familien fikk den sjokkerende beskjeden.

– Det var som å leve i en stor boble. Men jeg husker omsorgen fra helsepersonellet. Det slår meg. Så husker jeg omsorgen fra kolleger, fra familie og venner.

Eliisa Marie har vært gjennom flere operasjoner, og går på kraftige kurer med cellegift.

– Det et normalt voksent menneske hadde blitt ødelagt av klarer hun kjempefint, om det er cellegift eller operasjoner. Etter den første kuren med cellegift lå Eliisa Marie og pappa på madrassen sammen.

– Jeg ga henne et kyss, og det begynte å brenne på leppene og jeg fikk metallsmak i munnen. Det var restene av giften som kom ut gjennom svetten hennes.

Nå venter familien på ­resultatene av den fjerde kuren.

– Det er vanvittig mye venting, angst og redsel før hvert resultat. Det er snakk om et løp med forskjellig cellegiftkurer over noen år i påvente at hun blir stor nok til å få strålebehandling.

– Vi holder fast ved det legene har sagt: Det er en særdeles alvorlig sykdom, men det er ikke håpløst.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Elsker Fantorangen
Tanken på at datteren skulle få kreft var svært fjern for Fetsund-familien.

– Kreft er noe du aldri tror skal ramme ditt eget barn. Man håper, tror og ber om at alt må gå godt.

De fleste foreldre tenker mest på at barnet må bli friskt og få en normal oppvekst.

– Kreft er noe som ligger i en skyggedal. Man tenker aldri på det før det kommer til deg. Først slår det inn dørene i huset. Så slår det ut alle ruter, og så er det altoppslukende.

Trond Espen har en blogg der vi kan følge familien.

– Hvorfor vil dere dele alt dette private med andre?

– Det var en tid da kreft ble kalt cancer, og det var nærmest et tabu. Jeg har tro på åpenheten, på samme måte som Lasse Liten gjorde folket opplyst om medfødt hjertefeil. Og Odd Kåre Rabben som var bløder og fikk aids. På den tiden tenkte man bare homofile rundt denne diagnosen. Man fikk fokus bort fra dette og det ble folkeopplysning. Jeg har hørt om barn som blir mobbet på skolen fordi de mister håret på grunn av cellegift. Jeg vil gjerne være med og ta bort disse tabuene. Da har vi i hvert fall lykkes med noe.

Gleder i hverdagen
Til tross for at Eliisa Marie er alvorlig syk er hun en stor gledesspreder og familiens solstråle.

– Hun er glad og helt fantastisk. Som mange andre barn elsker hun å se på Fantorangen. Å få henne til å le og gjøre at hun har det godt er viktig for oss. Vi må ta fokuset bort fra de vonde tingene.

Selv om livet er snudd på hodet for småbarnsfamilien, holder de hodet over vannet.

– Dette er ikke noe man ber om, men noe man får inn i livet og må ta konsekvensene av det.

– Vi er foreldre, vi er mor og far. For oss tok livet en annen vending. Da vi giftet oss ga vi hverandre et løfte. Da vi ble foreldre ble det også gitt oss et ansvar. Der skal vi stå, og der skal vi være til hun er frisk.

Flere nyheter fra Indre får du her

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.